Jernbanesviller til begjær og besvær

 På Norges beste vestkant ligger en stabel med jernbanesviller. De har snart ligget der ett år for å tørke. Til sommeren skal de bli brukt i hagen vår. Jeg gleder meg, og prosjektet blir nok behørig dokumentert på bloggen, men ennå ligger de bare til pynt.

Ja, jeg synes faktisk svillene er flotte akkurat som de er.  Når solen skinner, blir de varme, og katten pleier å ligge der å døse i solen.  Svillene minner meg om en gammel trebrygge, til og med lukten er den samme. (Må i parantes bemerke at vi hadde seilbåt da jeg var barn, og jeg har tilbrakt mang en sommer på Sørlandet, i blant liggende på magen på en trebrygge på jakt etter krabbe eller småfisk.)

Jernbanesvillene kom inn i mitt liv en regnfull lørdag. Mannen min jobber offshore. Han hadde sett at det var noen som skulle gi bort jernbanesviller på finn.no, og skrevet melding til meg om dette på facebook.  Jeg hadde ikke sett meldingen, så han ringte – Og fruen kunne godt tenke seg jernbanesviller! Meningen var vel at vi skulle avtale henting når mannen kom hjem.Men det var mange som ønsket seg jernbanesviller denne våte lørdagen, så ville jeg ha dem, måtte jeg slå til der og da.  Som sagt, så gjort:Ja,takk, jeg vil gjerne ha alle!” 

Jeg ble advart om at de var store og tunge.  Men med  tre voksne sønner og varebil så jeg ikke på det som noen utfordring å få hjem noen sviller. Eldste sønnen ble satt på saken.  Svigerinnen fra Skien var på besøk, og vi to har shoppet før, så hun ble med. (Tror nok hun visste bedre enn meg hvor store og tunge disse greiene egentlig var.)

For å gjøre en lang historie kort, svillene kom seg hjem i to vendinger med varebilen. De var delvis nedgravd der vi hentet dem og måtte graves/hakkes løs. Dessuten var de gjennomtrukket av fuktighet, så det var litt av en jobb! Heldigvis trener sønnen min aktivt, heldigvis er svigerinnen min sykepleier og vant med tunge løft. Ja, jeg er i ettertid blitt fortalt at de er innsatt med kreosot, og at det er veldig giftig. Vel, vi skal ikke spise på dem, og jeg tror ikke katten hadde ligget på dem viss det var farlig. Nå har svillene tørket i snart ett år og klare for sitt neste liv i vår hage!

 Ha en flott dag videre! 

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

Livet på Norges beste vestkant

6 kommentarer
    1. Jernbanesviller er nydelig treverk! Kunne absolutt tenkt meg noen i hagen. Men, men som du sier det er rift om dem, og her er vi langt unna nærmeste jernbane. Dessuten virker det som et slit å få dem med hjem;)hihi.
      Det blir veldig spennende å se hva dere skal gjøre med dem. Her må jeg følge med, forstår jeg;)

    2. Ja, de er fine, og jeg følte jeg gjorde et varp den morgenen. Men du kan tro de var sleipe og tunge. Blir mannen sitt prosjekt neste friperiode håper jeg! Ha en flott kveld! 🙂 Livsrom:

    3. Hi there!
      I came across your lovely website while I was searching for jenberg sviller or railway track wood. I was wondering if you sell this kind of wood? Or know where I could buy some at a decent price?
      I have some ideas to make something from this.
      Well I look forward to hear from
      kind regards
      Oliver Wright
      I live in Nes romerike tel 46241255

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg