Heisann på en lørdagskveld ! Håper dagen din har vært fin! Lørdager er herlige, en hel dag fylt med ingenting, og opp til en selv å lage innhold! (Jada, jeg vet at ikke alle har det slik. Verden stopper jo ikke opp om det er lørdag)  Her i heimen blir det ikke så mye interiør og oppussing nå midt i mellom sommer og vinter. Vi holder jo på med kjøkkenet da…Gamle overskap er byttet ut, og jeg er superfornøyd. Underskapene må vi nok vente litt til på. Men den som venter på noe godt…Osv.

En god barndomsvenninne har denne herlige bloggen. Og jeg må bare si jeg ble inspirert av hennes kveldstanker om langbord i går. Plutselig husket jeg barndommens langbord, det bondeblå bordet som jeg vokste opp med. Det var alltid plass til en ekstra rundt det bordet. Som voksen har jeg sett at bordet ikke var SÅ langt likevel. Ikke var det noe flott bord heller. Det hadde vært brunt, og det var min far som gav det den bondeblå fargen som det hadde i alle år. Bordplaten var slitt etter års bruk, og vi ville vel kalt det shabby chic i dag. Under bordet var det en solid bjelke, akkurat passelig til å hvile føttene på. Understellet hadde heller ikke sluppet fra. Familiens valper hadde kvesset tennene på det før de vokste opp til å bli voksne, solide familiehunder.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Som voksen drømte jeg og om langbord, og en stund hadde vi et stort eikebord på vårt lille kjøkken, i tillegg til langbord i spisestuen, og siden også utendørs. I dag inntas måltidene rundt et lite rundt bord med plass for fire når vi spiser på kjøkkenet. Langbordet i spisestuen med plass til 12, er aldeles for lite når vi skal samle alle. -Og det er jo drømmen da, å samle alle de kjære til et hyggelig måltid med plass for den gode samtalen.

 
Tidene forandrer seg. Hvor ble det bondeblå langbordet fra barndommen av? Det vet jeg ikke, men det lever videre i mine barndomsminner. Som voksen kan jeg sitte ved et bord der det går en solid bjelke på langs under bordet, og jeg får lyst til å sparke den som sitter vis a vis meg. Slik gjør jo ikke voksne noenlunde veloppdragne mennesker, men det var nettopp det jeg og min 2 1/2 år yngre søster drev med i hine år. En dag var det plutselig bare to voksne igjen i barndomshjemmet. Men det kom barnebarn, mange barnebarn. De vokste også opp med det blå bordet. Det kom vel også bedre tider økonomisk, og bordet ble byttet ut med et stilig langbord, fremdeles med plass til mange.

 I heimen vår er også de unge og lovende enten flyttet ut eller er i ferd med å flytte. Et lite barnebarn er kommet til. Tripptrappstolen som våre barn vokste opp med, og som har hatt ulike farger,  skal males i samme farge som kjøleskapet etter hvert. Jeg håper å være med å gi henne gode minner, om  de skapes rundt det runde bordet eller rundt langbordet, spiller mindre rolle. Egentlig har jeg alltid likt runde bord godt også. De er mer intime og koselige enn større bord. I kveld står marinerte kongereker på menyen, og jammen er det koselig rundt et lite bord og!

Ha en herlig kveld! Vi blogges!

Livet på Norges beste vestkant

#høst, #kjøkken, #spiseplassen, #langbord, #tripptrapp, #marinertekongereker, #barnebarn, #minner, #bondeblå, #barndomsminner, #livetpånorgesbestevestkant, #interiørblogg#