Hei, og riktig god fredag! Da var den første arbeidsuken i 2016 snart over. Hverdagen er absolutt i gang, og er det ikke rart hvordan man kan stoppe opp midt i hverdagen, et øyeblikk, sånn innimellom søppelsortering, kø i trafikken og tusen arbeidsoppgaver og bare tenke at dette må vel være den beste tiden i livet, ja, sånn rent objektivt mener jeg?

Men hva er den beste tiden i livet, og når er den beste tiden i livet, sånn egentlig?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg fikk spørsmål her om dagen om hva jeg husket best fra årene på videregående. Jeg husker mye, og jeg husker de tre årene som fine år. Men livet har bydd på mange fine år, i barndom, ungdom og voksen alder.

Jeg har flere ganger stoppet opp og tenkt at dette må da være den beste tiden i livet! En gang var man småbarnsmamma. Bildet under er tatt på tidlig 90-tall. Mine to små gutter leker at de bor i blokk. De som bodde i rekkehus, med lekeplass og hage, mente det virket spennende å bo i blokk. Det var nesten litt eksotisk.

På et annet bilde kjører de buss. Det var og spennende. Den gang man var liten, var jo det meste spennende.

Som småbarnsmamma med travle dager, tenkte jeg ofte at det var viktig å ta vare på dagene. Det var jo den beste tiden i livet! Men tiden har det med at den går uansett om man tar vare på dagene eller ei, og det kommer andre tider, andre dager. Plutselig er man mamma til skolebarn. Det skal gjøres lekser, man skal kjøre på fotball og bake kake til avslutning. Så er barneskolen slutt, og ungdomstiden venter. Det smelles med dører og grensene slår sprekker. Man er teit og dum og krapylene protesterer. Kjøkkenet ser alltid bomba ut, og man lurer på om man snart kvalifiserer til drosjeløyve. Selv i disse årene husker jeg at jeg kunne tenke at det var den beste tiden i livet, en tid med levende, aktive og bevisste unge mennesker som stod opp for det de trodde på og var villig til å gå i krigen for enhver kampsak.

Så kommer tiden med voksne barn og ryddig kjøkken, det er bare hunden som er allergisk mot sofaputer, og slenger dem på gulvet straks hun får sjansen. Ingen smeller lenger med dørene. Nå er det bare hunden som ikke vil ha baderomsdøren lukket og åpner den ørten ganger pr dag.

Det er ingen i heimen som steiker grandiosa om natten lenger, og takk og lov for det! Ikke synes jeg grandiosa er mat, og det er skummelt når stekovnen står på i halv fire tiden på morgenkvisten. Kanskje det er denne tiden som den beste tiden i livet? I går hadde jeg besøk av en liten tulle, mitt barnebarn på ni måneder, som nettopp har lært å reise seg opp å stå midt på gulvet uten støtte. Hun har så lyst å gå, ut i den store verden, med alle livets beste tider som ligger foran henne!

Ja, den beste tiden i livet er nå -I tillegg til alle de beste tidene som ligger bak meg og som forhåpentligvis ligger foran meg! Ha en herlig fredag videre og en riktig god helg!