Ting med sjel og drømmen om en lyseblå hylle

Eier du for mye, er det tingene som eier deg, har en eller annen klok person sagt. Det er sikkert sant, og jeg eier helt sikkert alt for mye, og det er nok alt for mange ting som eier meg! Men det er egentlig ikke noe problem, i all fall ikke for min del!

 

Man kan jo ikke si at en sofa, stol eller kommode har sjel, eller kan man kanskje det? For meg er ikke ting bare ting, og jeg er ikke flink når det kommer til å kaste.

Jeg synes møbelkatalogene har blitt veldig kjedelige, og jeg husker en tid da de ikke var det. Det var den gang man var helt nyetablert og manglet det meste. De glansede bildene i katalogene var selve drømmen.

Ganske raskt fant jeg ut det jeg visste allerede som jentunge, at jeg likte bedre gamle møbler og gjenbruk. Slike møbler kan man stulle og stelle med, og etter hvert får de faktisk sjel. Og man kvitter seg ikke med et skap man egenhendig har vært med på å slepe ned fra fjerde etasje, kjørt hjem med bakdøren åpen i vare-bilen, stablet på plass og malt åtte strøk, eller?

  En eller annen plass i løpet av prosjektet har skapet fått sjel, og blitt en beboer i heimen, noe som er helt naturlig for meg, men som sikkert er vanskelig å forholde seg til for andre.

Jeg kan planlegge, tenke, drømme, og vente lenge, på det rette møbelet eller den rette tingen. Jeg vet at en dag vil det jeg venter på dukke opp, og da bare vet man at man har funnet det rette, man har funnet en skatt!

Det man venter på trenger ikke være en gammel skatt. Det kan være en ny, som med barstolene til kjøkkenet før jul.

 

På samme måten kan det være med prosjekter i heimen. Noen ganger handler det om store prosjekt, og det handler både om økonomi og tid. Andre ganger handler det igjen om å vente, vente på det man vet vil dukke opp!

Vi visste lenge at vi en gang skulle ha jernbanesviller i hagen, og at de engang ville dukke opp. Visst dukket de opp, og det var et eventyr å få dem i hus, men det kan dere lese mer om her!

En annen gang dukket “det rette” opp, helt plutselig og uten forvarsel, og jeg dro avgårde for å hente hjem et bar-sett med bor og to stoler, som jeg overhodet ikke visste hvor jeg skulle plassere, og men jeg visste en ting og det var at det ikke passet noen steder i huset. Hytte hadde vi ikke ennå, men skibaren skled rett på plass da hyttekjøpet var et faktum noen år senere:

Nå går drømmen i retning av en lyseblå hylle. Om den er lyseblå når den blir funnet, eller om den blir det er ikke så farlig, men jeg vet akkurat hvordan den ser ut! Ha en nydelig kveld! Vi blogges!

 

 

3 kommentarer
    1. Utrolig hvor mye sjel enkelte ting kan ha. Ikke bare møbler men andre ting. Da jeg ønsket å fornye serviset som jeg har hatt før jeg fikk barn, fikk jeg høre det av min datter. Tørr ikke å fornye det! Det hørte til her mente hun.
      Så begynte jeg å samle på tekopper i stedet for å fornye. Det begynte med et nytt te-servise og har blitt til en samlemani for tekopper.
      Praktisk å ha servise som en kan dekke på til mange. Tar jeg meg en tur til Figgjo fayanse så er serviset utstilt…. føler meg ikke gammel da nei ♡

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg