Glem aldri at det er moro bare å være til!

Egentlig er jeg ikke verdens største fan av “visdomsord” som henges opp overalt, deles på facebook eller tatoveres på kroppen. Verst er det når gullkornene står på fransk eller latin eller et annet språk man ikke forstår. For all del, jeg vet at mange forstår  både fransk og latin. Jeg gjør det ikke, så derfor ville det bli litt unaturlig for meg om jeg skulle skrive “carpe diem” på ett eller annet. Jeg vet hva det betyr, men har ikke noe forhold til språket det er skrevet på.

Sola skinner ikke alltid på en, og alt går ikke alltid som man kunne ønske. Men vi er ganske flinke til å klage uten at vi har noen grunn for det også her i landet, klage over ting som må kunne kalles en bagatell.

Dette skiltet lå i en korg utenfor en butikk og nærmest ropte på meg for ett par år siden. Jeg falt for det enkle klare og evig aktuelle budskapet. Skiltet ble med hjem og ble hengt opp på døren inn til garderoben i gangen. Denne døren er det siste man ser når man går ut entredøren klar for en ny dag, og det første man ser når man kommer tilbake.

Hekleteppet i biedermeier-sofaen er det mammaen min som har heklet til oss. Hun er en racer med heklenåla og alt annet håndarbeid .  Det var en gave, men jeg valgte fargene. Jeg liker godt jofarger og støvete pasteller. De myker opp et ellers hvitt interiør.

Ellers har “Livet på Norges beste vestant” fått egen facebookside. Følg meg gjerne på Facebook! 

Ha en flott dag, og husk at det er moro bare å være til!

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

 

Leve i nuet eller være til stede i nuet?

Tilbake i hverdagen igjen. Hunden var litt “sur” på meg i morges for at vi ikke skulle tilbringe dagen i hagen. I likhet med meg, så elsker hun å rote i hagen. Jeg blir nok ikke så skitten som henne. Kombinasjonen av skitten hund, katter som feller vinterpels og hvite møbler, kan vi snakke om en annen gang. Men i dag ser jeg at “noen” skulle tatt støvsugervalsen. Kanskje gjør “noen” nettopp det seint i kveld når mørket har senket seg over hagen og jeg blir tvunget inn i hus og må se sanheten i øynene.

Det er 18 grader ute og sommer, ikke slikt vær som man pleier å ha i april. Derfor ble det kjørt plenklipper i steden for støvsuger i dag. Plenklipperbeistet hadde sovet i BUÅ hele vinter, men startet på det 99’ende forsøket og oppførte seg eksemplarisk.

På denne tiden av året har man så mange planer og drømmer alt man skal gjøre “i sommer”. Forventning er en fin ting. Slik var det da man var barn og, men da varte sommeren evig, og det gjør den ikke nå for tiden.

Man leser stadig kloke ord om å ta vare på øyeblikket og være tilstede i nuet, men det er ikke alltid så lett. Som regel er man på vei fra noe, til noe, springende, må forte seg, skal rekke, må videre til noe annet. Kalender, klokke, telefon og mail, det er nok av dem som passer på at vi planlegger, setter opp lister og har kontrollen, hele tiden. Vi er sosialisert inn i dette fra vi var små og fikk vår første timeplan.

Noen mennesker sier de kan sitte helt rolig på en stein i skogen og kikke. Det kan ikke jeg. Da er jeg i gang, løse problemer, legge planer, lage lister.Til mitt forsvar må jeg si at vi ikke bare kan la alle hemninger fare og leve i nuet,men vi kan helt sikkert bli flinkere til å være tilstede i nuet.

Men når sola skinner og himmelen er blå, når man ligger på en Jærsk strand eller på en solseng under fjerne himmelstrøk, da kan jeg ligge der å bare la tankene fly. Da er jeg til stede i nuet, eller kanskje jeg er et helt annet sted? Nyt øyeblikket og ha en fin kveld!


Orrestranda, Klepp i Rogaland. Min barndoms strand, og Norges fineste sandstrand. (Bilde fra Wikipedia)
 

 

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

 

Tid for enda mer turkis

I vår hage befinner det seg et par møbler som absolutt ber om en “bli ny dag” Det skal de få! Resultatet presenterer jeg her på bloggen etterhvert.

 For et par dager siden skrev jeg om rosa, og at jeg kommer til å gå for noen rosa fargeklatter i sommer. (Her:http://hannetoves.blogg.no/1398001965_tid_for_rosa.html) Da vi var i Reykjavik i fjor, var det plassert ut blikkfang i sjokkrosa, knallblå, turkis, lime og gult. Skikkelig kult!

Nå har jeg ingen planer om å spraye hagemøblene verken rosa eller gule. Jeg tror det kan være lurt å holde seg til en knallfarge og eventuelt spe på med små doser av de andre. Det er så mange fine stiler, men dessverre kan man ikke ha alle og alt på en gang. Fra før har vel både hus og hage ett visst preg av hvitt og “New-England”, en stil jeg liker, og har hatt i mange år og har tenkt å fortsette med. 

Men det kommer noen flere fargeklatter i turkis ganske snart! Det tror jeg bare vil friske opp i ellers så nøytrale omgivelser. Kandidatene er vasket rene og er klare for bli nye i den samme fargen som cafe-settet fikk i fjor. Det er en herlig farge! (Her:http://hannetoves.blogg.no/1396516225_turkis_blikkfang_ved_.html)

 Den første kandidaten for en “bli ny dag” presenteres her:

Det er faktisk en veldig deilig solseng, og den har fulgt oss i årevis. Men den pynter vel ikke akkurat opp der den
står!

Så var vi igang……

Etter ett strøk ser det slik ut. Dette lover bra!

 

 

Fra rødmalt stue til brun seter. Fargenes makt.

Da er et vel bare å innse at ferien er over for denne gang. Det har vært en påske med mange forskjellige årstider. Ferien startet med snøstorm på hytten og sluttet med 20 grader og sommertemperatur i hagen. La oss håpe vi får sommer en stund til!

Her viser jeg noen bilder fra den utvendige makeoveren av hytten vår. Sommeren var faktisk gått over i høst den dagen i fjor da vi kjørte hjem over fjellet etter dugnadsjobb med å male svigermor sitt hus.Vi var skikkelig leie av å male. Likevel begynte vi å snakke om hvor fin hytten ville bli i seterbrun. I blant kan veien fra tanke til handling være kort. På det tidspunkt var det vel 2 1/2 år siden vi kjøpte en “rødmalt stue ved veien”.

Min ferie var slutt, mannen hadde vel en god uke på seg før han skulle offshore. Maling ble anskaffet, og mannen dro til fjels for å male.Det var kaldt om morgenen og kvelden, så malingen måtte foregå de timene som temperaturen var ok.

Da det ble helg og jeg reiste opp, var hytten nesten ferdig malt.Vi rakk også å få satt i vindu før det ble høsten og vinteren satte inn for fullt.

Slik så “den rødmalte stuen ved veien” ut

Under holder hytten på  tre i ny fargeprakt.

Det gjøres klart for vindu på hemen. Vi opplever det som viktig å ha rømningsvei der om hemsen skal brukes til overnatting. Dessuten ble hytten penere med dette vinduet.

Her er vinduet kommet på plass der det skal være og karmene rundt er malt.

Utgangsdørene er blitt blå, og hytten hr fått navn etter myrullen som vokser rundt på myren.

Godt fornøyd: Vi rakk det før nattefrosten satte inn for fullt!

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

 

Fiskelykke, eller la meg heller si lykkelige fisk!

 

Noen deilige varme påskedager har satt fart på fiskene i dammen. Nå kommer de i full fart mot overflaten for å “tigge mat”. Det ser ut som at alle fiskene har overlevd vinteren denne gang.

Egentlig er det ganske utrolig, for dammen har vært dekket av is og snø. På det dypeste i dammen, har det vært en “oksygenkule” som har skaffet fiskene luft. Der er det også noen svære steiner de kan søke ly under. Om vinteren søker fiskene til bunnen. Når det blir varmt, slik som nå, komme de opp i de øverste vannlagene.

Mine første tanker om en dam, gikk i retning av et “fuglebad”: “Fuglebadet” , eller den første dammen vår, ble mye større. Ett år senere vokste den enda mer.   (Les om dammen her: http://hannetoves.blogg.no/1396269852_31032014.html )

Det varte ikke så lenge fra det kom vann i hagen før fiskene var på plass. Første vinteren var kald, og vi hadde ikke kunnskaper nok om hvordan vi skulle legge til rette for overvintring. Dette var en grunn til å lage en ny og større dam, med et lite område med dypt vann. Så ble det kjøpt inn nye fisk, først gullfisk, så koi, og til slutt en stim av algespisere.

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

Storfekjøtt med kylling eller laks med reker,og drikke med eller uten bobler? Det er mye å ta stilling til på en solskinnsdag!

Fremdeles helligdag og tomt for kattemat! Dommedag var nær i katteverden, så det var bare å snu seg rundt å forsøke å få fatt i noe kattemat. I våre dager  skulle det ikke by på de store utfordringene. En gang i verden kjørte vi rundt på alle distriktets bensinstasjoner for å få tak i en smokk til en liten gutt som hadde mistet smokken sin en søndag, og endte til slutt på apotekvakten. Godt de tider er over! Jeg har og samfart bensinstasjoner for katemat, men det var i “gamle dager for lenge siden”.

I dag ble den søndagsåpne Kiwibutikken på Bryne  løsningen. Der hadde de faktisk åpent fra 09.00 til 21.00! Men det var andre som var ute i samme ærend som oss, eller de var iallfall ute etter mat og drikke. Det var stinn brakke i butikken, og køen gikk sakte framover.

Nå sitter det to halvsure katter her og lurer på om storfe med kylling er noe de skal tørre å smake på. De pleier vanligvis spise laks med reker. Gamle vaner er ikke noe å spøke med! De har fått friskt vann i skålen, så de lider ingen nød. Blir de sultne nok, så tipper jeg de spiser.

Selv har jeg gått ut i hagen med et glass boblevann. Da snakker jeg ikke om champagne, men om vann med bobler. Det er mye jeg kunne klart meg uten av det vi fyller husene våre med. Sodastreamen er ikke en av de tingene, så da den første billigmodellen min sa takk for seg, var det rett avgårde å få tak i en ny.  Da jeg kjøpte den første “boblemaskinen”, ville jeg ikke kjøpe noe dyrt, for jeg var usikker på om dette ville bli noen suksess.  Det ble absolutt en suksess, og jeg tror ikke vi har hatt brus i huset på årevis.

Det har nok også med vanen å gjøre, men vannet blir litt mer spennende med bobler enn uten, synes jeg!


Her blir det verken storfe med kylling eller laks med reker. Her blir det sommermat, deilig salat på terassen!

Ha en nydelig dag!

Livet på Norges beste vestkant

Hagens dronning på Norges beste vestkant

God morgen! Sol fra skyfri himmel! Dette kan vi fort bli vant til! Det har vært en deilig påske, og i morgen er det tilbake til hverdagen igjen.Har vært ute på “tissetur” med hunden. Gresset er vått etter natten, men solen varmer . Det som er sikkert, er at også denne siste påskeferiedagen skal nytes under åpen himmel, til “the bitter end”.

Jada, det er ting som skulle vært gjort inne. Når livet flyttes ut, blir det fort synlig inne. Jeg hadde og planer om å trekke om to stoler, men det får man ta på en regnværsdag. For er det noe man kan si med sikkerhet her på Norges beste vestkant, så er det at det skal komme regn igjen, regn, regn og atter regn……..

En bra ting med regnet er iallfall at det lager perfekte forhold for rhododendron. Egetlig har jeg ingen minner om rhododendron fra barndommen. Men da jeg kom til Bergen en høst som ung student, fikk jeg virkelig øynene opp for denne vakre planten. Der var rhododendron i alle varianter, størelser og farver. Jeg kunne beundre gamle erverdige rhododendron i hagene i de mer “fornemme” strøk og i Baroniet i Rosendal.Jeg tror det var der jeg la min elsk på denne planten. Rhododendron er kalt Hagens dronning, og bærer navnet med rette.

Da vi flyttet inn i huset i mai -93, stod denne rhododendronen utenfor. Den var ikke stor, men kom men vakre blomster like etter at vi var flyttet inn .Jeg er faktisk ikke helt sikker på hvilken slag det er, men sansynligvis er det en grandiflora, den mest brukte av alle rhododendron. Den blomstrer i begynnelsen av juni her og blomstene er lilla.

Noe av det fine med rhododendron er at det finnes så mange sorter med ulik blomstringstid, ulik størelse og ulik hardførhet. De fleste rhododendron er vintergrønne, men azalea mister bladene om vinteren. I vår hage er det bare vintergrønne rhododendron.

Da vi anla den store terassen, plantet vi røde roser  rundt kantene. Jeg ville ikke ha noe som ble så stort at det hindret utsikt til dammen. For noen år siden hadde vi en fryktelig kald vinter, og resultatet var at veldig mange av rosene i hagen ikke overlevde. Det ble derfor plantet rosa dvergrhododendron, Diamant, i steden. Også disse frøs tilbake første vinter, men kom med en overveldende blomstring i fjor. (Bildet er lånt fra Folkvord Planter)


Like ved BUÅ står to Nova Zembla rhododendron. Disse skal være hardføre og blomstrer med knallrøde blomster. De ble flyttet da vi laget BUÅ, men tacklet flyttingen bra. I fjor plantet jeg også en gul variant av rhododendron. (Aneke)Den blomstret ikke da, men kanskje i år? Ha en strålende dag!

 

Livet på Norges beste vestkant

Epletrær, kirsebærlikør og drømmen om barndommens hage

I dag har jeg labbet barbeint rundt i hagen. Jeg elsker å gå barbeint om sommeren, og i dag har det vært sommer, så flipp-floppene ble parkert på terassen. Nå som kvelden siger på, merker jeg at det slett ikke er sommer. Det er 13 grader og jeg fryser etter en dag i sola. Men før jeg trekker i hus, må jeg ta en runde i hagen. Hagen har igrunnen blitt til litt etter hvert, og den har utviklet seg gradvis fra å være en hage med huskestativ, sandkasse og trampoline til å bli det den er i dag. Alt til sin tid, er det noe som heter.

Ofte er det vel slik at vi ubevisst tar med oss våre barndomsminner når vi anlegger hage? Det er noe eget med den hagen der man lekte som barn. I vår hage har vi, når vi tenker etter, planter busker og trær fra alle våre barndoms hager.

I hagen på gården hjemme var det mange epletrær. De bar epler av ulike sorter, og jeg vet ikke navnet på alle de gamle sortene.  I vår hage står epletreet Klara. Det er masse epler på dette treet hvert eneste år. I løpet av ett par dager med varme, har treet fått masse grønne knopper. Dette lover godt og bærer bu om mange flotte epler i år og!

Utenfor  barneromsvinduet mitt der jeg bodde da jeg var mellom fem og ti år gammel, stod et Japansk kirsebærtre. Jeg forstod ikke hvorfor det  het kirsebærtre, for aldri hadde jeg sett bær på det noen gang. Men det var et uendelig vakkert tre med rosa blomster. Vi hadde et Japansk kirsebærtre i vår første hage, og vi har det i denne hagen. I løpet av dagen har treet såvidt begynt å blomstre. Snart vil det være dekket med rosa blomster. 


Som barn kjente jeg  til et annet “kirsebærtre”, et svært et. Det stod i min farfars hage. Det vil si det var vel et morelltre, for ettersom jeg har fått opplyst så er kirsebær egentlig en betegnelse som omfatter to hovedgrupper: Søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi kaller kirsebær. På treet i farfars hage, var bærene store og søte. Vi unger pleide å klatre i det treet, og vi hadde streng beskjed om å passe på så vi ikke datt ned.

Vi har et “skikkelig” kirsebærtre i hagen vår og. et pleier å blomstre etter det Japanske kirsebærtreet. Med skikkelig mener jeg at det kommer spiselige bær på det. Dette treet ble plantet for noen få år siden, og det har kanskje vært 10 kirsebær på det så langt! En gang i framtiden kan vi kanskje lage likør av egne kirsebær? Likøren på bildet under er hjemmelaget, men ikke av egne bær. (Vi har jukset med kjøpebær, men likøren ble god!)  Ha en flott kveld!

 

 

Tid for rosa?

På denne tiden av året er det nok ikke bare meg som føler et sterkt behov for farver! Det er nok ikke for ingenting at påsken er gul, for gladere farve skal man lete lenge etter! Den gir virkelig energi! 

I hverdagen omgir jeg meg absolutt mest med nøytrale farver, derfor er det så herlig med den vitamininnsprøytningen man kan få av en sprek farve.

I fjor sprayet jeg et slitent cafesett i turkis (her ) Årets farveklatt tror jeg må bli rosa! Neida, jeg skal ikke spraymale noe møblement i rosa, selv om det kanskje kunne vært kult i de rette omgivelsene. Rosa er nok en farve som (stort sett) passer best på de små detaljene!

Jeg har alltid likt rosa, og ble verken ferdig med farven som liten eller på 80-tallet, så jeg er glad for å høre at den igjen er spådd å bli en vinner denne sesongen!

Rosa bommulsgarn skal bli til genser. Foreløpig ligger det bare her å pynter opp i korga.

Orkideer er blant mine absolutte favoritter, og jeg har dem over hele huset. De fleste er i hvitt, men jeg  har faktisk fått rosa orkidee både fra min mann (over) og yngste sønn (under)

 

Litt flere blikkfang i rosa! 

Ipadvesken fikk jeg i gave av mannen. Headsettet falt jeg for på Lanzarote i vinter, så det måtte bli med hjem!

-Og selvsagt må det hele matches med rosa negler!


 

 

God morgen fra terassetrappen på Norges beste vestkant

God morgen! Nok en nydelig dag på Norges beste vestkant. Jeg tar kaffikoppen med ut på terassetrappen. Ennå er det litt fuktig etter natten, men det blir en fin dag!


Dette teppet heklet jeg i fjor sommer, og jeg er nesten litt imponert over meg selv, for egentlig er jeg ingen racer med heklenåla. Jeg kan de vanligste maskene, men har aldri drevet det lenger enn det vi lærte i håndarbeidstimene på skolen, men disse kunnskapene holder faktisk til oldemorruter!

Prosjektet begynte med noe gammelrosa alpakka som var igjen etter en genser og en inspirasjon fra min mor, som virkelig er en racer med heklenåla. Så ble det en tur på garnbutikken for å finne passende farver. Men det gikk jo mye mer garn enn jeg trodde, så flere farver kom til etter hvert. Teppet ble forresten også mye større enn jeg hadde planlagt.

Klatrehortensiaen under skulle egentlig vokse på en rosebue ned til hagen, men rosebuen blåste ned i vinter. I går flyttet jeg den derfor til uteplassen her. Jeg er veldig glad i Hortensia, og Klatrehortensia er en aldeles nydelig plante, så jeg gleder meg til å nyte synet av den når den etterhvert kommer skikkelig opp og blomstrer. Jeg har plantet den slik at den kan klatre på en av “søylene” til “Hålå”, men det spørs om den ikke bør få enda mer å klatre på? 

Fra trappen ser jeg ned på dammen. Ennå er det en stund til det blir grønt og frodig både i dammen og rundt, men der er en herlig tid vi har i vente. Bildet under er fra i fjor. Ha en nydelig dag!