Slekt følger slekters gang, den blå sommerfuglen og håndarbeid i sukkertøyfarger

Heisann! Plutselig var vi midtveis i uken, en uke som er litt kortere enn andre uker. -Og april er i ferd med å bli mai, og en ny sommer står snart for døren!

Mai byr på konfirmasjoner og 17. mai-feiring med familien. Min far har bursdag på 17. mai, og så langt tilbake jeg kan huske, har 17.maifeiringen vært avsluttet med å feire han. I år blir det og feiring, av far, bestefar – og oldefar faktisk! Selvkomponert minibunad til siste skudd på stammen ligger klar til nasjonaldagen.

Sønn og samboer kommer fra Barcelona, og jeg håper på masse fint vær, slik at vi riktig kan nyte mai-dagene. Det er jo ekstra koselig å samle “mine” rundt meg når jeg ikke ser dem hver dag!

 

I forbindelse med at jeg ble bestemor nå i april, har jeg tenkt mye på mine egne besteforeldre. Jeg hadde besteforeldre i Ryfylke og i Oslo. I Ryfylke var de unge og spreke.  De hadde hund, katt og høner, og jeg minnes mang en tur hvor jeg fikk sitte på ryggen til farfar når jeg ble sliten. Jeg husker fisketurer med båten, og i farfars hage var det et fantastisk kirsebærtre. Jeg tror min hageglede startet i denne hagen, og jeg glemmer aldri farfars fortelling om fredsrosen, farfars hage har jeg blogget om før.

 

I min barndom opplevdes avstanden til Oslo lengre enn i dag, og folk var mindre mobile. Det var langt til bestemor og bestefar i Oslo. Men på tross av avstanden var besteforeldrene mine i Oslo nærværende i mitt liv. Jeg husker veldig godt følelsen av å stå på Sola på flyplass å vente på fly fra Oslo. ?Og bestemor klemte oss, i en sky av parfyme. Hun hadde alltid fine hatter og nylagt hår. Lange rosa, spisse negler hadde hun og. Jeg syntes det var lekkert! Det bestemor ikke kunne om ville blomster,  tror jeg ikke det er vits i å kunne.  De ferierte ofte på vår hytte om sommeren, og bestemor laget de fineste buketter fra blomstene i veikanten.  

 

Bestemor fortalte meg om den blå sommerfuglen, og hun skrev brev og laget historier om den.Brevene la hun i brevene hun skrev til min mor. Det første brevet er fra året før jeg begynte på skolen, og hun skrev med skrivemaskin, slik at jeg med min nyervervede leseferdighet skulle klare å lese selv. På den tiden skulle man visst helst ikke kunne lese før man begynte på skolen, men jeg kunne altså det.

 Den blå sommerfuglen fløy ut i verden. Den fløy helt til Vestlandet og den opplevde mye rart. Jeg har aldri glemt den blå sommerfuglen, og i blant dukker blå sommerfugler opp og minner meg om bestemor og om at slekt følger slekters gang.

Min datter fikk som nokså liten en nål med en blå sommerfugl i emalje av sin bestemor (Min svigermor, som døde nylig) Den hadde hun fått av sin far.  Da jeg for første gang besøkte min datter på barsel med sin nyfødte datter, var det nettopp en blå sommerfugl på skiltet i babykurven.  En gang skal jeg fortelle mitt barnebarn om den blå sommerfuglen som dro ut i verden på nye eventyr.  Jeg kunne også tenke meg å strikke en sommerfugl genser til henne .

 

Men aller først får jeg nok dra i land det strikketøyet jeg holder på med, et strikketøy i verdens herligste sukkertøyfarger, rent så man blir glad av å holde på med det!  



Det begynte med kjole til Lillemor i den orange eller lakserøde fargen, så kjente jeg bare at dette var en farge jeg og ville ha.

At fargen neppe er min farge, viss vi skal tenke fargeanalyse, skal jeg være enig i. Så jeg kombinerte den  med rosa og rosa skal visst være min farge. Jeg er blitt fortalt at det finnes en is i disse to fargene, men jeg har ikke smakt den.

Det er snart langhelg i forbindelse med 1. mai, og da er valget om man skal tviholde på vinteren og dra til fjels. Det er snø så det holder, selv om snøen begynner å bli temmelig rotten, eller om man isteden skal hive seg rundt å gjøre noe i heimen. Jeg tror jammen vi lander på det siste. Med utflyttede “barn” og barn som bor her på papiret, men bare er innom barndomshjemmet som snarest, har vi faktisk mange rom til rådighet, så nå har jeg store planer om å begynne på husets minste rom, det som først var knallgult gutterom og siden ble rosa prinsesserom. Nå på slutten har det bare vært roterom. Rommet skal ryddes, og vegger og gulv skal males. Det er allerede hvitt all over, men ny maling skader ikke. Når rommet er tomt, skal det møbleres på nytt. Da gjelder det å være flink til å kaste, noe jeg dessverre ikke kan skryte av at jeg er.  Så her er det utviklingspotensiale! Uansett gjelder det å ta vare på kaste-ånden når den en sjelden gang kommer over meg.

 

 Håpet er at det lille rommet skal gi plass til en del ting og tang fra nabosoverommet, som også skal få ny maling før det innredes som gjesterom.  Vi har gjesterom, eller sovealkove i kjelleren, men det kan være veldig praktisk med ett rom til. Håpet er videre at vi i dette rommet skal finne plass til et par møbler fra spisestuen, som jeg tror vil passe veldig godt der oppe! Jeg lover at bilder kommer etter hvert.  Ha en herlig kveld! Vi blogges!

 

Livet på Norges beste vestkant

 

 

#rosaogorange , #rosa, #orange, #denblåsommerfuglen, #slektfølgerslektersgang, #bestemor, #barnebarn, #home, #interiørblogg

Heisann midt i hverdagen på en deilig fredag i april!

 Heisann midt i hverdagen på en deilig fredag i april! Det er snart helg, og krigen mot hybelkaniner og hundehår er i gang. Støvsugeren gjør jobben sin. Selv liker jeg ikke støvsugeren, og har aldri gjort det, fordi den bråker. Så hvordan min nest eldste sønn i tidlige barneår kunne tro at støvsugeren var den kjekkeste leken min, er for meg en gåte, men det var vel fordi jeg støtt og stadig var ute med uhyret? Siden ble det sentralstøvsuger, som skulle være stillegående. Glem det, den bråker den og! Men må man, så må man….

“Og rommene  så ut som de var møblert med hjulvisp”av Målfrid Bolstad. Er det noen flere enn meg som husker den boken ? Som hjemmeværende småbarnsmamma og dagmamma, var den en av yndlingsbøkene mine, en trøst i hverdagen.  Med humor beskriver hun den travle hverdagen midt i livet hvor det ikke er tellekanter på noe.


 

Når jeg tenker tilbake og lukker øynene, kan jeg høre lyden av hundrevis av legoklosser som treffer parketten. Det var i den tiden da støvsugeren ble matet med nabbiperler som var ramlet på gulvet. Viss noen skulle lure, nabbiperler er de små perlene som man kan sette på brett og lage mønster med, og som kan strykes med matpapir under.  Jeg må bare helt ærlig innrømme at jeg ikke liker nabbiperler, og jeg har lang erfaring med dem både fra yrkesliv og som mamma.



Det er en tid for alt, noe boken som kommer etter handler om. Da er det blitt så stille i huset at musene går med sørgeslør. Vel, vi er ikke helt der ennå, og jeg liker å ha liv rundt meg, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke må ha rot og kaos rundt meg for å føle at jeg lever, snarere tvert i mot.

Nei, den perfekte starten på helgen for meg er når huset er ryddig og rent og man kan sette en blomsterbukett på bordet. Akkurat det med å gjøre rent til helgen, eller “vela om”, som det heter på min dialekt, var enklere å komme i havn med den gang man var hjemme på formiddagen. Støvsugeren har endret kost. Den trengerikke lenger spise  perler, og man trør ikke på legoklosser, men det er alltid litt å ryke seg ut på likevel.  

 

På dette stadiet, før helgen riktig har begynt, mens den ligger der blank og ubrukt, smaker den aller best.

For min del blir det hjemmehelg og jentehelg denne helgen med svigerinnebesøk og kos.  Det er ikke feil det heller! Ha en super helg, vi blogges snart!

 

Livet på Norges beste vestkant

 

 

#ogrommenesåutsom, #hjulvisp, #velaom, #helg, r#home, #interiørblogg

Hva er det med svarte katter?

 

Når man lever med dyr, er det mange gleder, og som bondejente kan jeg vanskelig tenke meg et liv uten dyr!  Jada, jeg vet at dyr fører til litt merarbeid.  Vår hund liker å grave. I snøen på hytten, blir potene fine og rosa av å grave. I hagen blir de bare møkkete.  Svart hund, svart katt og hvite sofaer er kanskje ikke verdens lureste kombinasjon, men det går på et vis det og! Lenge trodde jeg ikke at min hvite maine coon, Tara på bildet under røytet, men det var før jeg satt i sofaen med en svart kjole i et slags trikotstoff?

 

Svarte katter har egentlig gått som en rød (eller svart?) tråd gjennom livet mitt! Vi flyttet på landet sommeren før jeg fylte 11 år. En gulrot for meg ved å flytte var at jeg skulle få katt.  Når sant skal sies, har jeg vel alltid hat stor sans for katter, og på byggefeltet var det nok av nabokatter å låne. 

 

Vi flyttet i påsken, og jeg og min kusine, som var på påskeferie hos oss, gikk fra gård til gård og spurte etter kattunger. Men det var visst litt for tidlig for kattunger i mars. Noen måneder senere kom Siri inn i bildet. Hun var min første svarte katt, og et resultat av en siameser frøken sin flørt med nabokatt av ubestemmelig opphav.  Siri fulgte meg gjennom resten av barndommen og ungdomstiden, helt til jeg flyttet hjemmefra. Sandra ble den neste svarte katten. Vi fikk henne som omplasseringskatt. Hun var renraset skogkatt og veldig sky, men vi lokket henne med nykokt sei, og etter hvert ble hun husvarm.  Så kom Sassy, en høstdag for over 16 år siden, like svart som forgjengerne, liten og hjelpeløs.

 

En trist ting med å være glad i noen, er når dagen kommer for å ta avskjed. Sassy var blitt gammel, tynn og lurvete i pelsen, og hun hadde alvorlig nyresvikt. I dag var det 14 dager siden vi tok den tunge turen til dyrlegen.

 

Det eksisterer mengder av bilder av Sassy etter over 16 år, og dette var yndlingsplassen på hennes eldre dager.

 



Men det er noe med meg og svarte katter. Det har vært helt tilfeldig at disse kattene var svarte.  Enda mer tilfeldig vil jeg nesten si det er med siste svarte pus i rekken, som er på bildet under her.

 

For tre år siden rett før sommerferien, kom jeg hjem fra jobb og fant datteren på kjøkkenet med en veldig liten pjuskete kattunge. Den kunne ikke drikke selv en gang. Vel, nå var ikke akkurat en ekstra katt det jeg hadde planer om, men ingen naboer kjente til denne kattebabyen, og heller ikke plakater på de lokale butikkene førte til noe resultat.  Så kattungen ble værende.  At den var kullsvart var vel ingen bombe.  Større overraskelse var det vel at dette ynkelige vesenet skulle vokse opp til å bli en diva.  I begynnelsen het hun bare Pus, men da vi så hva slags personlighet og utseende denne katten hadde, var det ikke noe alternativ, hun ble hetende Diva.  

 

Ha en fin dag videre! Vi blogges!   

 

Livet på Norges beste vestkant

 

 

#svartkatt, #katt, #hund, #dy, r#home, #interiørblogg

Da var jammen snart hagen klar for sommer

Hei! Da har både vår og sommer vært på besøk! I helgen var vi skikkelig effektive og fikk høytrykksvasket alle terrasser. I Hålå ble det og vasket, og alle hagemøblene kom på plass der de skal være.  

Det er jo veldig koselig med dam i hagen, men det krever litt arbeid når sesongen starter. Fiskene, tror jeg egentlig trives veldig bra i grønt og grumsete vann, men det er mye koseligere med rent vann.  Derfor tapper vi ut en god del av vannet, og spyler kanter og steiner med høytrykksspyleren.  Dette gjentar vi ett par ganger, så blir vannet klart og fint. I år var det masse nye småfisk. Det tar vi som et tegn på at fiskene trives! 

I går beiset vi den store terrassen, og det var jammen godt at vi rakk, for i dag regner det igjen!  Det gjelder jammen å benytte anledningen når solen skinner og himmelen er blå.

Ellers er hagen i ferd med å våkne til liv, og det er en fantastisk tid.  På denne tiden har man alltid noen planer. Noe er ting man må gjøre, som å male ett par sider på hus og garasje, andre ting er mer kose-prosjekt!  Egentlig greit begge deler.

Siden vi har helt hvitt hus, som alltid har vært hvitt, trenger vi aldri å stå med malekosten hele sommeren for å male hele huset. Det holder med å male en side eller to, og dermed er jobben overkommelig! I år er det veggene i Hålå som skal males, og det er egentlig en kose-jobb, for det vises så godt .  (Bildet under er tatt i Hålå en sommerkveld, og nettopp slike kvelder er det jeg drømmer om at det skal bli mange av sommeren 2015.)

Litt mindre kos er det å male veggen mot nord med  9 meter opp til mønet, men trøsten får være at det er lenge til neste gang når det først er gjort!  esten får seg en vask! Og det trengs, for hvite vegger blir skitne, akkurat som hvite møbler gjør inne!  Bygget under, BUÅ, er eksempel på en annen koselig malejobb, lite og overkommelig, og resultatet viste godt igjen.


Hagesykkelen min er kommet på plass, men foreløpig er det ikke blomster på den. Det får vente bitte litt til det blir litt varmere, tenker jeg!

Måtte vi få en slik sommer vi hadde i fjor, som bildet under er hentet fra, en deilig varm sommer med masse solskinn, slik at livet kan leves ute med familie og gode venner!   

 

Vel, i dag kan man visst glemme solskinnet og heller ryke seg ut på noe innendørs!  Ha en flott dag! Vi blogges!

 

Livet på Norges beste vestkant

 

 

#hage, #dam, #terrasse, #hagesykkel #maling, #home, #interiørblogg

Vår og tid for å vente, tid for forventning!

 Hallo, alle! Håper dere har fine dager! Selv føler jeg at jeg går å venter , venter på vår og sommer! Været ser flott ut gjennom kontorvinduet og gjennom stuevinduene, som absolutt hadde trengt en vask.

Men ute er det egentlig vind uansett hvor man er! Det gjør at man ikke har det helt store tiltaket til å sette i gang med diverse utendørs prosjekter!  Forrige helg ble det riktignok plantet mange løker. Jeg er så heldig å ha en mor som har en venninne med en fantastisk hage. Hvor stor denne eiendommen er, har jeg ingen formening om, men hele eiendommen er beplantet med løker, og stauder og en masse annet spennende.  Jeg har fått løker og stauder før av denne snille damen. Det vises ikke i hagen hennes at det er spadd, men gjett om det vises hos oss at det er plantet pinseliljer og klosterklokker!  Ellers blomstrer vårblomstene i diverse krukker på trappen framfor inngangsdøren vår, og jeg gleder meg over dem hver gang jeg kommer hjem.

 

 
Denne nydelige blomsten fikk jeg her om dagen, og den sprer virkelig sommerfølelse i stuen!

Innendørs prosjekter ligger ellers litt brakk for tiden! Jeg venter på at vi skal gyve løs på en aldri så liten makeover som vi har planer om innendørs. Men skal man pusse opp, er det en stor fordel med varmere vær, slik at dører og vinduer kan stå på vid vegg,  og møblene plasseres midlertidig på terrassen. I garasjen står det også et hjørneskap å venter på et strøk med maling.  Og man trenger ikke full sommer for å male et skap! Men så var spørsmålet da om det skal bli eggehvitt eller muligens få en helt annen farge?

 

På denne tiden av året kan man jo nesten ikke få nok av farger! Derfor falt jeg også pladask for den herlige rosa-Orange fargen under, som ble babytøy til nykommeren i familien. Det var rent som man ble glad av å strikke med den fargen! Orange skal jo være en av årets virkelig store farger, men jeg tror ikke jeg drister meg løs på den i interiøret. Men jeg har mange herlige innslag i turkis som snart skal fram i dagen!

Ellers er dagene travle nok,  og om enn så lenge får vi fortsatt nyte mengder av snø på hytten! Jeg kan ikke huske at det har vært så mye snø der oppe i midten av april før.  Men det skal komme en sommer om ikke så lenge! -Og de fjærkledde er helt klare!

 

Jeg må innrømme at jeg ser fram til endeløse kvelder med fyr på peisen i Hålå og jeg ser fram til strandliv , cabriolet, sommerkjole og sandaler !  Men inn til videre får vi kose oss i snøen, samtidig som man legger planer for alt man har lyst å gjøre til sommeren! Ha en fortsatt super dag! Vi blogges!

 

Livet på Norges beste vestkant

 

 

 

 

Det har vært en spesiell vår

 

Heisann! Da var påsken vel og vakkert unnagjort, og håper alle hadde en fin påske. Vi for vår del fikk noen dager på fjellet med fantastisk påskevær.

Ellers kjenner jeg at det har vært en spesiell vår, en vår med mange inntrykk. Det har også vært en travel vår. 3.februar mistet vi svigermor og 7 april ble vi besteforeldre for første gang. Etter svigermors død var det rydding , oppussing og salg av hus.  (Alt med reiseavstand på 6 timer hver vei) Min mann nærmest bodde der borte en periode. Her kan dere lese mer om huset.

 

Påskeferien startet i Skien. Huset var nettopp solgt, så nå ble det å rydde siste rest og gjøre klart for nye folk.  60 tallshuset hadde mange spennende kvaliteter, og jeg håper det blir den  perfekte rammen rundt nye menneskers drømmer og planer. Det var jo i sin tid bygget av et forelsket par med tro på framtiden.   

 Etterpå ventet herlige dager på hytten, hvor det fremdeles er 3 meter snø på bar mark! Jeg tipper det kommer til å være skiføre der til 17.mai, minst!

 

Så var påskeferien slutt, og det var på tide å vende tilbake til hverdagen. Trodde vi.. Men natt til første arbeidsdag etter påske kom vesle Pernille, vårt første barnebarn, en nydelig  lita jente.  Hadde noen fortalt meg at det var stort å bli bestemor?  Det var enda større. 

 

Jeg husker godt da jeg fikk min eldste sønn i 1988 at jeg satt i vinduet på barselavdelingen i 7.etasje, og så ut på bilene som kjørte i kø på veien, som om ingenting var hendt. Hvordan kunne verden bare gå videre slik? Tirsdag morgen kjørte jeg i kø til jobb med den samme følelsen.

 

Øsker ale  suer dag! Vi blogges!   

 

Livet på Norges beste vestkant