En frisk og herlig start på dagen

Heisann! Håper du har en fin dag! Hos oss starter dagen med en rask luftetur og foring av firbente.  Er det ikke herlig hvor glade disse dyrene er på morgenen?

Alle som har hund vet at foringstid er et av dagens høydepunkter. Selv er jeg opptatt av at dyrene skal få kvalitetsfor. Alt som selges i dagligvaren er ikke kvalitet, noe vi fikk erfare da vår hund; stella, begynte å klø over hele kroppen og ble ordentlig lurvete i pelsen etter at vi var gått tom for det foret vi vanligvis brukte, og hadde kjøpt en pose hundemat i butikken. Veterinæren ble etter hvert kontaktet,og kunne fortelle at det trolig var allergi mot foret. Etter at vi gikk tilbake til det vanlige foret, sluttet hun å klø og pelsen ble fin igjen. (Innlegget inneholder lenker til  Snutekassen)

Men det kan  et styr å kjøpe hundemat, for det første er det et stykke å reise til veterinær eller dyrebutikk, og du må huske det i åpningstiden. Sist, men ikke minst, sekkene veier 10-15 kg. Snutekassen hadde jeg aldri hørt om, og de var gode på timingen da de ringte. Det var snart på tide å handle for.

For levert rett på døren, sier vi ikke nei til. Snutekassen leverer kvalitetsfor med riktig næringsinnhold fra anerkjente merker til hund og katt. Foret selges med lavere pris enn i butikk. Det er prisgaranti, så om man finner en butikk som selger foret biligere, slår de av ved neste leveranse. Det er ingen bindingstid, man kan når som helst si opp.

-Og sist men ikke minst, Snutekassen støtter dyrebeskyttelsen. Det synes jeg er viktig, for dessverre er det ikke alle hunder og katter som har det godt. Ha en fin dag! Vi blogges

Kaster du kjæresten ut av senga ?

Heisann! Er du en kattekvinne, og har du i såfall lest denne artikkelen om ti ting alle kattekvinner gjør, men ikke innrømmer? Jeg for min del innrømmer at jeg er en kattekvinne, og jeg har ingen problem med å innrømme ar jeg gjør noen av de ti tingene, men ikke alle! Ergo er jeg ikke en ekte kattekvinne! -Finnes det ikke kattemenn forresten?

Jeg har ikke installert noe kattekamera i huset, så jeg aner rett og slett ikke om kattene springer etter hverandre så lodottene fyker eller om de sover søtt når jeg er på jobb!  Bilder på mobilen, sa du? Ja, det er massevis av kattebilder. I tillegg er Tara så pr-kåt at hun kommer jumpende om hun får nyss i at jeg skal ta ett eller annet interiørbilde. Klart det blir bilder av det, og hun er jo så søt at jeg kan ikke slette..

Det går en del penger på kattemat, og selvsagt får de mat fra veterinæren! Det skulle bare mangle, men kan man bruke for mye penger på kattemat? 

Jada, jeg snakker med katten, og katten “svarer”!  Men jeg bruker verken babystemme eller mjauer til kattene, bare så det er sagt! Det er kattene som mjauer til meg!

Klesruller, ja, det er en fin ting, og det er mange av dem i huset. Det skulle bare mangle! Lenge trodde jeg ikke at hvite Tara røytet, men det var før jeg satt med svart kjole i den hvite sofaen!

Naturligvis får katten ligge i sengen! Det finnes tross alt ingenting som er bedre enn å sovne til en katt som maler. Katten kommer selv i det lyset slukkes, og jeg kaster ikke ut mannen, jeg er jo ingen ekte kattekvinne, så katten får ligge i fotenden! 

Her kan du forresten lese artikkelen og se om du føler deg truffet! Ha en fin kveld!

 

#katt #kattekvinne # babyspråk #kattespråk #norgesbestevestkant #kattisenga

 

 

 

Hva er det med svarte katter?

 

Når man lever med dyr, er det mange gleder, og som bondejente kan jeg vanskelig tenke meg et liv uten dyr!  Jada, jeg vet at dyr fører til litt merarbeid.  Vår hund liker å grave. I snøen på hytten, blir potene fine og rosa av å grave. I hagen blir de bare møkkete.  Svart hund, svart katt og hvite sofaer er kanskje ikke verdens lureste kombinasjon, men det går på et vis det og! Lenge trodde jeg ikke at min hvite maine coon, Tara på bildet under røytet, men det var før jeg satt i sofaen med en svart kjole i et slags trikotstoff?

 

Svarte katter har egentlig gått som en rød (eller svart?) tråd gjennom livet mitt! Vi flyttet på landet sommeren før jeg fylte 11 år. En gulrot for meg ved å flytte var at jeg skulle få katt.  Når sant skal sies, har jeg vel alltid hat stor sans for katter, og på byggefeltet var det nok av nabokatter å låne. 

 

Vi flyttet i påsken, og jeg og min kusine, som var på påskeferie hos oss, gikk fra gård til gård og spurte etter kattunger. Men det var visst litt for tidlig for kattunger i mars. Noen måneder senere kom Siri inn i bildet. Hun var min første svarte katt, og et resultat av en siameser frøken sin flørt med nabokatt av ubestemmelig opphav.  Siri fulgte meg gjennom resten av barndommen og ungdomstiden, helt til jeg flyttet hjemmefra. Sandra ble den neste svarte katten. Vi fikk henne som omplasseringskatt. Hun var renraset skogkatt og veldig sky, men vi lokket henne med nykokt sei, og etter hvert ble hun husvarm.  Så kom Sassy, en høstdag for over 16 år siden, like svart som forgjengerne, liten og hjelpeløs.

 

En trist ting med å være glad i noen, er når dagen kommer for å ta avskjed. Sassy var blitt gammel, tynn og lurvete i pelsen, og hun hadde alvorlig nyresvikt. I dag var det 14 dager siden vi tok den tunge turen til dyrlegen.

 

Det eksisterer mengder av bilder av Sassy etter over 16 år, og dette var yndlingsplassen på hennes eldre dager.

 



Men det er noe med meg og svarte katter. Det har vært helt tilfeldig at disse kattene var svarte.  Enda mer tilfeldig vil jeg nesten si det er med siste svarte pus i rekken, som er på bildet under her.

 

For tre år siden rett før sommerferien, kom jeg hjem fra jobb og fant datteren på kjøkkenet med en veldig liten pjuskete kattunge. Den kunne ikke drikke selv en gang. Vel, nå var ikke akkurat en ekstra katt det jeg hadde planer om, men ingen naboer kjente til denne kattebabyen, og heller ikke plakater på de lokale butikkene førte til noe resultat.  Så kattungen ble værende.  At den var kullsvart var vel ingen bombe.  Større overraskelse var det vel at dette ynkelige vesenet skulle vokse opp til å bli en diva.  I begynnelsen het hun bare Pus, men da vi så hva slags personlighet og utseende denne katten hadde, var det ikke noe alternativ, hun ble hetende Diva.  

 

Ha en fin dag videre! Vi blogges!   

 

Livet på Norges beste vestkant

 

 

#svartkatt, #katt, #hund, #dy, r#home, #interiørblogg

Når en ekte livsnyter skal slappe av litt……

Hei! Jeg koser meg med vårt nye familiemedlem, som har funnet seg vel til rette her hos oss. Som alle andre katter, har hun sansen for det gode liv.  Jeg leste en gang at “katter er bittesmå kvinnfolk i pels”. Mulig det. Det som iallfall er helt sikkert, er at de er livsnytere og luksusdyr. Tara, vår nye katt, har iallfall funnet fram til alle katters yndlingsstol (Vi har to av dem, men akkurat lik skinnpute på, og de var rosa før jeg trakk dem om med voksduk).

Når man er katt, handler det jo om å ligge behagelig, må vite.

Ellers er det denne damen på 16 år som pleier å slappe av her.

Ha en flott søndag videre!

Livet på Norges beste vestkant

 #søndag, #helg, #cat, #mainecoon, #hveragstanker

Nytt familiemedlem

Heisann! Som jeg fortalte i går, var vi i Larvik. Der hadde vi avtalt å hente med oss vårt nye familiemedlem, Tara. Kjøreturen hjem gikk veldig fint, og vi var hjemme halv tre i natt.

Tara er en Maine Coon, også kalt amerikansk skogkatt og skipskatt. Hun har allerede funnet seg godt til rette i heimen på de timene hun har vært her. 

Hun er en kjærlig og nysgjerrig liten frøken, og det tok ikke mange minuttene før hun og hunden var perlevenner. Heldigvis er hun vokst opp med hund og andre katter.

Ha en flott dag! Vi blogges!

Livet på Norges beste vestkant

 

 

Tv-slaver klar for en kveld framfor skjermen på Norges beste vestkant

Jeg er ingen tv-slave. Snarere tvert i mot. I blant kan det være litt dumt. Når andre snakker om alt det kjekke som gikk på tv kvelden i forveien, forstår jeg jo at jeg har gått glipp av noe. Det kan være en god serie eller en spennende debatt. “Sinnasnekkeren”, “Tid for hjem” og “Årets hjem”, jo da man får da med seg noe.  Man kan og plutselig dumpe borti ett eller annet som er verd å se på.  Søndagsmorgener om vinteren når mannen er offshore og resten av huset sover, kan jeg godt ha kvalitetstid i pysjamasen med repriser på “Drømmedesign”.

I vårt hus bor det noen virkelige tv-slaver, noen som ligger i sofaen og glor så lenge det er bilde eller lyd på skjermen. Jeg snakker selvsagt om dyrene. Visste dere at hunder liker å se på tv? Vår kan ligge slik i timevis. I blant sukker hun litt, sovner litt og kikker bort igjen. Kattene liker også å se på Tv, men helst viss det er mennesker som vil se sammen med dem.

Her har de rigget seg til med blikket mot skjermen. Ingen tvil om at hunden foretrekker denne stolen. Det gjør jeg også, så det gjelder å sikre seg orkesterplass like godt først som sist! (Bildet er tatt mens vi ennå hadde Fia. Hun pleide alltid være klar for en TV-kveld, og lå å malte i sofaen)

Ha en fin kveld!

 



Livet på Norges beste vestkant

Tid for en kattevask på badet

Katter liker å ligge på de underligste steder. Denne pusen her, ligger ofte i vasken på badet oppe. Den er akkurat passe stor, og så har hun hele oversikten.

Rart det der med katter, de er liksom alltid på jakt etter noe som beveger seg. Hun heter  forøvrig Pichi og er av rasen Norsk skogkatt, og har nærmest vannavstøtende pels. Vi har en skogkatt til, Diva. Det er en facinerende katterase.

Noen ganger ligger hun og blant såper og parfyme i det store skapet på badet, eller oppå badekarkanten.  Katteliv og luksusliv er vel egentlig synonymer og badet er vel et sted for personlig velvære, så hun har jo forstått poenget.

Ha en flott kveld!

Livet på Norges beste vestkant

__

Så kom den dagen i livet til en gammel katt som man visste måtte komme…

 

I dag har vært en trist dag, en dag for å si adjø til en gammel venn. Fia ble 19 år og 1 mnd. De siste par ukene skrantet hun, og de siste dagene gikk det veldig fort nedover. I går og i dag har vi ikke tort å slippe henne ut i tilfelle hun skulle legge seg for å dø ute. Hun klarte ikke å hoppe opp i sofaen, og de var vondt å reise seg for henne.Hunden vår, Stella har holdt vakt over henne i dag. Dyrlegen var forståelsesfull da jeg ringte og ryddet plass til oss i et tett program.Jeg og de to yngste barna, som er 19 og 22, men som har vokst opp med henne tok den tunge turen, og klappet henne da hun sovnet inn.

Fia med “gull i fjeset”. Vi kommer til å savne deg.

 

Livet på Norges beste vestkant

__

I morgen fyller en erverdig “eldre” kattefrue 19 år

Fia, eller Sophie, som hun egentlig heter, kom til oss på høsten da hun var 3 1/2 år. Hun hadde bodd hos en familie og blitt mamma til 3 kattunger, men familien hadde etterhvert funnet ut at de var lei av katt, så de tok hele kattefamilien med til dyrlegen for avliving. Men dyrlegen hadde et bedre forslag enn at en helt frisk og fin kattefamilie skulle måtte bøte med livet, så dyrebeskyttelsen kom inn i bildet. De fikk fort avsettning på kattungene. Kattemammaen ble sterilisert og man så etter et nytt hjem til henne. På den tiden var det ikke noe finn.no, men jeg falt pladask for annonsen om henne i Stavanger Aftenblad. Annonsen beskrev henne i detalj og konkluderte med: “Hun er nydelig”. Dyrebeskyttelsen på sin side var ikke overbevist om at et hjem med småbarn hvor det allerede var katt fra før var det ideelle stedet. Men hun kom til oss. Hun likte ikke voksne damer, og slett ikke musikk, men ellers fant hun seg til rette. Fia og datteren vår var begge født i 1995 og fikk et spesielt vennskap.

Med årene er hun blitt en meget klok dame. Hun har kommet hjem med mus og fugler. En gang ble hun truffet av en bil. Det var en kveld på av påskens hellige dager, og vi dro til dyrlegen med henne, sikre på at hun måtte avlives. Hun andre som var født i -95 sov lykkelig uvitende. Det ble tatt røntgen til “påskegule priser”. Fia var forslått og mørbanket, men hadde ikke brukket noe. Hun ville bli helt fin.Noen dager etter var hun i gang igjen! Hvor mange av sine ni liv hun har brukt skal være usagt, Vi ser at hun ikke er helt ung lenger. Hun klatrer ikke på taket lenger. Hun har sluttet å komme hjem med “småvilt” Nå for tida liker hun best å være inne, og hun er ikke lenger så “god og rund” som hun var, og pelsen er ikke så silkemyk lenger.  19 år er mye for en katt, og i morgen blir Fia 19 år! Nei, vi vet ikke hvor lenge vi har henne, men nå ligger hun her og maler og nyter livet.

Gratulerer med 19 årsdagen i dag 12 april, Fia!

Livet på Norges beste vestkant

1.april, en ny deilig vårdag på Jæren

Da var det plutselig 1. april.

Pass opp for fantasifulle aprilsnarrer! Alltid kjekkere å lure enn å bli lurt. Fra mine år som lærer i barneskolen, husker jeg godt at elevenes mål for denne dagen var å lure læreren, helst flere lærere!

 

Vi har stilt klokka, og selv om det er hardt å stå opp “midt på natta” og kveldene har en tendens til å strekke seg langt ut i de små timer, er det deilig at det går rette veien. Dagen opprant med strålende sol og skraping av bilruter.   

En trøtt katt gjør seg klar for dagens jakt.  Tro om jeg var en katt i mitt forrige liv? Iallfall har jeg alltid hatt en stor facinasjon for kattedyr. Huskatten er jo en miniatyr av de store kattene. Kosepusen som maler på fanget ditt er i neste øyeblikk en farlig jeger, og i hagen er pus på jobb med årevåkent blikk.

Katter:De gjør som de vil. De hører aldri etter når du snakker til dem.
De er uberegnelige. Når du vil leke, så vil de sove…og når du vil sove, så skal de på død og liv leke….!!
De er humørsyke, og selv om du er glad i dem så driver de deg til vannvidd!
Konklusjon:
Katter er bittesmå kvinnfolk i pels….

 

 

Ha en strålende dag! ?Og god jakt til alle pelskledde!