Steinbra, rett og slett!

Heisann, folkens!

Stein og drivved blir jeg visst aldri ferdig med. Kan det henge sammen med at jeg er oppvokst bare meter fra havet? Dette fantastiske fatet fikk jeg som gave, og jeg er så glad i det. Helt min stil! Til jul har jeg klementiner og røde epler i det. Men det er et svært fat, så det er ikke så lett å finne bruksområder for det i en hverdag med bare to voksne mennesker i hus. At husbonden i tillegg jobber hjemmefra i perioder gjør det ikke enklere. Men fatet vil og skal jeg ha fremme, helst hele tiden.

Lysfat har vi visst over alt i huset, og det har jeg tenkt å fortsette med, men i senere tid har jeg skiftet ut ordinære kubbelys med led, og så kjører jeg bare eksklusive ?ekte? lys for stemningens skyld. Noen som sa dyr smak? Nei, langt i fra, jeg tar bare mine forholdsregler for å unngå brann! Det var vel ikke et øyeblikk noen som trodde noe annet?

Ledlys passer meg perfekt, og jeg anbefaler å gå for de litt naturtro og fine lysene, de har som regel også en timer, og slår seg av og på selv, så det blir det koselig stemning i stuene uten ekstra innsats hver eneste kveld. Lenge leve latskapen, hva? Så lenge latskapen ikke går ut over noen og tvert i mot sørger for sikrere omgivelser er det vel stort sett bra.

Fordelen er også at man kan ha lys på steder man aldri ville drømt om å ha åpen flamme, så hvorfor ikke bruke trefatet som lysfat også? Med levende lys, hadde jeg aldri kommet på ideen, men se, så fint det ble med led-lys!

Steinene er samlet på en strand en gang og har i mange år ligget i en gammel kasse i hagen. Nå hadde kassen fått nok av vær og vind, så bunnen ramlet ut, og steinene fikk seg en runde i oppvaskmaskinen før de havnet som dekorasjon rundt lysene. Jeg har forresten hvite steiner på et annet lysfat i huset, og de er samlet på en annen strand. Er det dette som kalles steinbra? (-Og rosa crocs, som er kommet med på et bilde, ja det må jo bare være prikken over i-en i heimen!)  

Ha en herlig dag, da! Vi blogges!

#steinbra #lysfat #drivved #stein #ledlys #steinfrastranden #strand

Når neglelakken er på plass, går smilet fra øre til øre!

Heisann og god mandag! Er det ikke herlig at dagene blir lengre og lysere?  Endelig går januar mot slutten! Yes!
Snart er det tid for vårklær og spreke farger! Det er aldri feil! Hvem sier forresten at det ikke er lov å starte med de knæsje fargene allerede nå?

Det var nok det mannen også tenkte da han kom hjem med knall rosa  superundertøy som gave til meg her om dagen? Alle som følger meg her på bloggen kjenner nok mitt forhold til rosa! Det er simpelthen fargen man ikke vokser fra! Nå om vinteren er man tullet inn i så mange lag med tøy, og jeg føler det handler mest om ikke å fryse i hel. Jada, det er varmegrader, men når det blåser, regner og hagler, blir det kaldt uansett. Når været ikke tillater de helt store sprellene i klesveien, synes jeg det er ekstra viktig med velstelte hender og negler.  Det samme synes tydeligvis denne vesle damen, som var på besøk i helgen. Når neglelakken er på plass, går smilet fra øre til øre! Så spreke negler som denne unge damen, har nok ikke bestemor!

Mine negler er det flinke Katarzyna på Senso velvære som har ansvaret for, og jeg har var så fornøyd etter at jeg fant fram til henne!

Ja, neglene skal være fine og spreke, men det skal jammen ikke være slik at man er redd for å ødelegge neglene i hverdagen heller!

Selv foretrekker jeg acryl Det er etter min erfaring det som varer lengst. Etter hvert blir acrylen kun en forsterkning av egne negler, noe som gir en vakker og holdbar overflate.


Acrylnegler kan også lages ganske korte,  i en nærmest nude variant, om man  foretrekker å være mer diskret. Katarzyna lager også gel-negler, for de som foretrekker det, og hun gir seg  ikke før resultatet er perfekt. Det eneste dumme er at hun står på flyttefot, sukk! 

Men lucky me, jeg har funnet fram til en ny fantastisk negledesigner, Ingunn Maria på Negleståvå.Jeg er så fornøyd med nude-neglene hun har lagt på meg. Det er en tid for alt, og nå var det kjekt med litt “roligere” negler igjen.

Ha en herlig mandag og en super uke!

Det er jo helt tåpelig!

Heisann! Det blir lite blogging for tiden, man går liksom her og trør og venter på litt inspirasjon, litt vår. Nei, noe januarmenneske er jeg definitivt ikkle. Men nå går vi inn i februar om ikke så lenge, og våren rykker stadig nærmere.

Egentlig er det helt tåpelig. Det er jo nå i januar man skulle slå til med litt nye innslag i interiøret, er du ikke enig? Det er mye man egentlig skulle i januar, noe som også er en grunn til at det er greit med å bla om til februar. Da kan man trene fordi man har lyst, ikke fordi det er januar, og det som er lystbetont er kjekkere enn  det som ikke er. Kjekt var det og å få litt grønne urter på kjøkkenet igjen. Jeg liker så godt å ha urter og andre spiselige vekster tilgjengelige på kjøkkenet, og så virker det så mye freshere og mer vårlig med litt grønt rundt seg.

Ellers holder jeg på å pusser opp et bord. Ja, jeg mener som kjent at man ikke skal ryke seg ut på antikviteter. Dette bordet er for det første retro og ingen antikvitet. For det andre var bordplaten ødelagt, så foreløpig går det i sparkling. Ikke skal jeg male hvitt heller denne gangen! Ellers  blir det en tur til dyrlegen i dag med en hunde-frøken som har vondt i øret , og i kveld en tur på asiatisk resturant med et knippe kjekke jenter! Det er ikke så verst med januar likevel! Ha en fin dag videre! Vi blogges

Just do it!

Hei og hå! Håper alle har en fin dag! -Med helgen rett rundt hjørnet, som de sier i radioen! Selv elsker jeg fredagsfølelsen når huset er rent og ryddig og man med god samvittighet kan plassere en blomsterbukett midt på bordet og ta helg! Ja, jeg føler faktisk ikke det blir skikkelig helg før det er ryddig og rent, og det gjelder enten vi skal være hjemme eller reise vekk. Mulig det er en tvangstanke, men det fører i det minste til at vi lever i noenlunde delikate omgivelser, selv om vi ikke har det strøkent til enhver tid.

Dette med rot og skitt er forresten noe jeg undrer meg over. I blant ser jeg på Sinnasnekkeren, både den norske og den svenske, og jeg forstår at det har stoppet opp med oppussingen, men behøver det å stoppe opp med renhold og rydding også? Selv hadde jeg blitt deprimert av å omgi meg med så mye skitt og rot.Jeg tror ikke det finnes noe trylleformular for å få det rent og ryddig, men her kommer i det miste min overlevelsesstrategi på området.

Et godt førsteinntrykk er viktig, så hold gangen ryddig. Kjøkken og bad er også rom det er lurt å prioritere. 

1.Ta en skikkelig opprydding fire-fem ganger i året. Det du ikke bruker, kan andre ha bruk for. Kast det som skal kastes.

2. Rydd og vask litt etterhvert, så slipper man de svære skippertakene. 

3.Det er nesten umulig å få det ryddig uten nok oppbevaringsplass. Lag ditt eget system. Når alle ting har en fast plass og man passer på å sette dem tilbake etter bruk, fortsetter det å være ryddig.

Ellers tenker jeg at det er med rydding og vasking som med så mye annet. Just do it! Det blir ikke kjekkere å gjøre det i morgen enn i dag, så bare få det gjort! Ha en nydelig helg! Vi blogges!

 

 

Hærverk eller?

Heisann! Jeg har ofte fått spørsmål om hva jeg mener om å pusse opp og fornye antikviteter, og skal jeg svare veldig kort, så mener jeg at skikkelige antikviteter bør få være i fred, og passer de ikke inn, er mitt forslag å gi dem videre til noen som de passer inn hos og som er villige til å ta vare på dem, slik de fortjener. Men, det finnes ingen regel uten unntak, og begrepet antikvitet er vel i beste fall tøyelig så det holder.  Selv om de unge og lovende mener at de syreluta furumøblene fra 80-tallet er antikviteter,  har jeg ingen problem med å male den slags møbler. Det samme gjelder Bombay-møblene! 

Kravet til å kunne kalles antikvitet er at møbelet er minst hundre år gammelt, men det betyr ikke at enhver hundreåring er en verneverdig antikvitet. Gamle møbler og bruksgjenstander har ofte en patina og kan fortelle en historie. Selv er jeg veldig glad i nettopp denne rustikke sjarmen og jeg elsker slike gamle bruksgjenstander, og de kan godt være velbrukte.

Gamle kister har jeg skrevet om før, og jeg kommer sikkert til å gjøre det igjen. Slike kister er bare så sjarmerende! Hvorvidt en gammel amerikakiste er en antikvitet derimot, er noe helt annet. De finnes i hopetall, og du får de for en billig penge på finn. 

I dag krysser vi Atlanteren uten å tenke noe videre over avstanden. I amerikakistenes glansdager, derimot var dette litt av en avstand, og når man tenker på hva disse kistene har sett og opplevd. Kunne de bare fortalt historien sin! Selv synes jeg at amerikakister er superpraktiske til oppbevaring den dag i dag. Den første kisten som kom i hus, arvet jeg i ungdommen. Den kom fra fars side av familien, og jeg kjenner historien til denne kisten. Ung og dum, som jeg var, ble den freshet opp med litt brun beis, gammelrosa maling og sort på beslagene. I alle år siden har kisten huset diverse garnnøster. Kattene elsker å kvesse klør på strien på lokket, noe som har gitt den enda mer patina. 

Neste gang jeg tydde til malekosten og gikk til angrep på en slik kiste var nå nylig, og denne gang var det ikke for å freshe den opp, snarere tvert i mot. Før-bilde eksisterer dessverre ikke av denne kisten, men den ble kjøpt på finn for 200 kr og var rødmalt. Beslagene og spilene var malit gullfarget. Dette var gjort i senere tid, og fargevalget gav unektelig assosiasjoner til 90-tallet. Med andre ord, her var skaden allerede skjedd, så det var bare å fortsette. Spørsmålet mitt var bare hva jeg skulle gjøre, og første tenkte jeg på en enkel makeover, beise ett strøk og pusse over alt, og jeg prøvde det, men gullfargede beslag smakte for mye av skattekiste, så jeg gikk for en total makeover i stedet. På bildet under har kisten fremdeles de gullfargede detaljene, selv om de er vesentlig nedtonet av slipemaskinen.

Jeg har brukt brun terrassebeis, hel-matt maling og bengalac. Egentlig var planen å gå over med slipemaskin til slutt, men jeg valgte å holde på den nymalte looken, i det minste en stund. Så får tiden vise om kisten har fått sin endelige drakt eller ei. 

Mulig jeg har bedrevet hærverk, men det får så være. jeg er fornøyd, og kisten lever på gamle minner i heimen vår. Ha en nydelig dagvidere! Vi blogges!

En innrømmelse

 

 

Heisann! Håper du har det bra! La meg bare komme med en innrømmelse med det samme, jeg er ikke så veldig glad i januar!  Joda, året er for så vidt både nytt og ubrukt og mulighetene ligger åpne. Men jeg synes januar er en lang og kald måned. Julekosen er ryddet ut og det er ikke helt tid for vår ennå. Tvert i mot, det er ofte når man har bikket jul at det blir skikkelig kaldt og guffent! 

Så kan man drømme om sol og sommer eller i det minste om litt vår, selv om det fremdeles føles alt for lenge til. Frossenpinn, som jeg er, får jeg fortsette å hutre meg gjennom dagene en stund til, tenker jeg!
Jeg har i det minste benyttet anledningen å rydde meg gjennom huset, rom for rom. Gammelt skrot gammel mat, gammel sminke og gamle klær er fjernet! Herlig!

Bilderesultat for alpaca garn

Jeg har til og med røket meg ut på garnlageret mitt. Alle som liker å strikke kjenner sikker til dette fenomenet. Det er så utrolig lett å falle for noe lekkert garn, noe billig garn eller bare noe om er kjekt å ha! Så hoper det seg opp da. Men nå er garnet sortert og lagt i gjennomsiktige poser. Det er nok mange som også kjenner til fenomenet med ?ufoer?, og da snakker jeg ikke om de fra fremmede planeter, men om påbegynte strikketøy som aldri ble ferdige. Egentlig er jeg ikke en ufoperson, verken på den ene eller den andre måten, så jeg har stort sett bare ett håndarbeid på gang.

Ingen regel uten unntak, og det lå da en nesten ferdig plommerød strikke-kjole i deiligste (og dyreste) Alpaca-garn og ventet.

Bilderesultat for alpaca garn

Mye arbeid hadde det vært å strikke alt det mønsteret med knuter og hull og jeg vet ikke hva, men jeg visste at dette ikke var et klesplagg som ville bli brukt. Jeg kan love at det var mye arbeid å rekke opp også, men garnet var så fint, så det fortjente en ny sjanse, og en ny sjanse blir det, som flettegenser.

Jeg har iallfall konstantert at jeg har garn nok for noen år, så før jeg kjøper mer, blir det en tur i skattekisten for å kikke på innholdet. Ha en nydelig dag, da! Vi blogges!

Aldeles ikke kjekt å ha!

Hei, og fine kvelden! Som vanlig er det nesten natt når jeg tar frem bloggen. De siste ukene har det forresten ikke vært så mye blogging. Men jeg må skryte litt av meg selv likevel. Jeg har nemlig tatt for meg rom for rom og skap for skap og ryddet! Jammen var det herlig å ikke bare få vekk julepynten, men også å få ryddet opp litt i skuffer og skap. 


Det er helt greit at dette er eneste røde innslag i huset nå og at an er tilbake i de nøytrale fargene igjen. Så får tiden vise om det blir noen spreke vårfarger i stuen etterhvert. Herlighet så mye rart man gjemmer på, klær og ting og tang som ikke er i bruk, men som kan være “kjekt å ha”. Egentlig liker jeg ikke nyttårsforsetter.

Min mening er at man ikke trenger å vente til nyttår om man planlegger å starte “et nytt og bedre liv”. Dessuten, hva er et nytt og bedre liv? Det kommer vel i høyeste grad an på øynene som ser! Men skulle jeg hatt noe nyttårsforsett, måtte det være å være like flink til å sende alt dette som hoper seg opp videre til gjenbruk i resten av 2017 som jeg har vært denne siste uken! Endelig er det mulig å se hva jeg faktisk har i walk-in-closetet, som det så fint heter. Jada, jeg er den lykkelige eier av en slik sak.Det er forresten ingen tvil om at det er nok igjen selv med noen sekker mindre!

Ute er det ruskete og kaldt, slikt vær som innbyr til å kose seg inne med god samvittighet. Det var noen som snakket om at de kom i julestemning av lys. Selv bruker jeg lys hele tiden, og til alle anledninger, så noen julestemning er det ikke snakk om. Nå vil jeg ha vår, og her på denne kanten av landet går det snart mot vår. Når snøen ikke gadd å vise seg før jul, kan den bare holde seg vekke. Snø har vi nok av på hytten på fjellet.

Ha en herlig kveld videre! Vi blogges! 

I mørket er alle katter grå, eller?

Heisann! Håper du har det fint og har kommet godt i gang med januar! Lite blogging fra denne kanten, men nå er man plutselig tilbake i hverdagen, med regn og storm.

Selv har jeg hengt litt fast i julen ennå, men i helgen fikk jeg ryddet vekk julepynten. Det er jo koselig med litt lys og varme på denne tiden av året når alt er grått, så da var det å finne alternativer til julelysene, men det får komme i et annet innlegg. “Julelyset” på bildet under dufter så herlig, så det henger med en stund til. Det må være lov!

Sa jeg forresten grått? Herlighet, er alle sofaer grå for tiden? Er det bare oss som ikke har en grå hjørnesofa eller modulsofa i dette landet? For all del, slike sofaer er fine nok, men må alle ha det likt liksom?

Forrige uke var annonsebilagene tjukkere enn avisen, og her kommer de grå sofaene inn i bildet. I et av bilagene var det FIRE SIDER med sofaer til FANTASTISKE priser. Noe for enhver smak med andre ord? Siden drømmen ikke var en grå hjørnesofa, løp jeg ikke å kjøpte.

Been there, donet hat, når det gjelder hjørnesofa, og hjørnesofa er jo en herlig innretning når det gjelder å lage reir med puter og pledd, men selv ble jeg på en måte ferdig med det fenomenet for noen år siden. Er det ikke godt Når det gjelder grått, er jeg på ingen måte ferdig med det, og vi har grå sofa i skibaren på hytten.


Og så er det denne motviljen da, motvilje mot å ha det helt likt med naboen. Alle drømmer vi om å være individualist og om å ha vår personlige stil, men hvor mange er vi egentlig som med hånden på hjertet kan si at slik er det? Jeg kan på ingen måte si det. Jeg vet jeg er et lett påvirkelig vesen, og er helt sikkert langt fra den eneste som er omgitt av hvite ektorper. Er det ikke Norges mest solgte sofa? Nå i januar er drømmen å piffe opp litt der hjemme, men da må det være med noe sprekt, og verken hvitt eller grått er særlig sprekt. Jaja, i mørket er visst alle katter grå, eller hva? Forresten så ser det ut som stresslessen eller hvilestolen er tilbake igjen! Ja, her slipper den uansett ikke inn! Ha en flott dag viedre!  Vi blogges!