Så var det den forbaska juletrefoten igjen!

Heisann i en sen kveldtime! Her sitter jeg da og gjør mange ting på en gang. I det minste innbiller jeg meg at det er det jeg gjør, her jeg har rigget meg til i sofaen med “Syke samlere”,strikketøy og pc. Jada, jeg vet at jeg ikke kan blogge og strikke samtidig! 

Men over til noe annet. Før i dag skrev jeg litt om å gjemme bort ledninger. Nå er det ikke bare ledninger jeg ønsker å gjemme her i huset, da. Er det for eksempel noen som synes juletrefoten er vakker? Jeg synes den er grusomt stygg. Jeg vet noen skjuler foten i en stor blomsterpotte. En sink-balje kan sikkert også gjøre nytten til dette bruk. 

Det finnes jo egne kurver til å skjule de skrekkelige røde og grønne greiene i plast eller metall, og jeg hadde planer om å kjøpe en slik for noen år siden. Det var bare det at vi var på ferie under varme himmelstrøk og da vi kom hjem to dager før julaften, og da var det ikke en eneste juletrefot-skjuler å oppdrive. Dermed fikk mannen oppdraget med å lage en “minipalle” i samme størelse som juletrefoten. Juletrefoten ble skrudd fast i denne, og hele sulamitten kamuflert i en jutesekk fra Felleskjøpet. Slike jutesekker har jeg forresten stor sans for, og jeg har brukt dem til diverse diy-prosjekt. Så ville tilfeldighetene at jeg forelsket meg i et svært kurv-brett. Det har vært brukt en gang på en utendørs sommerfest, men er alt for stort til å bruke til noe som helst. Men til å sette juletrefoten med jute og det hele oppi, passer det perfekt. Kurven holder også orden på gaver under treet, som ellers har en tendens til å flyte ut over alt. (Jada, ledningen viser på bildet, I know. Men den er kamuflert nå)

det er flere fordeler med at juletrefoten står på en “minipalle”. Foten blir tyngre, så treet blir stødigere. Det er også lettere -og tryggere- å flytte på treet om det skulle være nødvendig, og sist, men ikke minst, treet blir høyere. Jeg vil ha et juletre som går til taket. Det er faktisk et must. Ekte trær kommer jo i alle varianter, og man kan bruke øks eller sag om nødvendig.Kunstige trær har gjerne en standard høyde. 2,40 blir for høyt  hos oss. Man skal jo gjerne ha stjerne eller spyd i toppen. Dessuten ruver slike store trær ofte mye i bredden, og et tre som tar halve stuen er uaktuelt. 2,10 syns jeg blir litt for lavt, men det er den høyden vi har, og med den spesiallagde juletrefoten, er høyden rett og slett perfekt.

I kveld har jeg vært skikkelig flittig med julepapir, tape og bånd, så nå begynner det å fylles opp i kurven.

Jada, litt svinn må man regne med når man har firbeinte venner i huset. Og hvor søker pus dekning hen etter hærverket, om ikke under juletreet?

Siden vi skal feire jul på hytten i år, får jeg se å skaffe meg en jutesekk til, tenker jeg. Hyttetreet er forresten 1,80. Det måtte bli den høyden av hensyn til plassen. -Og om du har noen andre gode ideer til å kamuflere den fæle juletrefoten, tas alle gode ideer i mot med stor takk! Ha en nydelig kveld videre. Vi blogges!

 

Selv om det kanskje ser slik ut på bildet….

Hei! Håper du har en fin dag! Jeg har tenkt en stund på at jeg burde få meg en ny header, og nå tenkte jeg å gjøre alvor av planen, noe som var enklere sagt enn gjort!

Har du noen gang forsøkt å ta bilde av en katt som absolutt ikke har noen planer om å bli tatt bilde av, og som i tillegg er utstyrt med kvasse klør? En katt må vel være verdens mest egenrådige vesen, så det er ikke bare å komme her liksom. Etter et liv med katter, forstår jeg veldig godt hvor Walt Disney hentet inspirasjon til katte-skikkelsene  sine fra, og jeg er overbevist om at han må ha hatt god kjennskap til disse arrogante små damene i pels. Ja, selv jeg innrømmer at du ikke kan bestemme over en katt og at  katter kan være direkte onde.Likevel er og blir jeg et kattemenneske, og jeg forsvarer glatt at de kvesser klør på møblene og stjeler julekuler på juletreet, og sikkert mye annen uønsket atferd som jeg ikke kommer på i farten. Noe av det jeg liker med katter, er jo nettopp kombinasjonen av kosedyr og vilt og farlig rovdyr. Tara, på bildet under, ser svært så fredsommelig ut på bildet under, men skinnet bedrar. Det er ikke alltid ting er som de ser ut på bilder. 

Men før katten ble et tema i forbindelse med ny header, var det en del andre spørsmål å ta stilling til. Det er nå en gang slik, både i blogge-verden og ellers i verden at ting ikke alltid er helt slik de ser ut, og noen ganger kan forskjellen være større enn andre ganger. Det er ikke for ingenting at jeg alltid finner ledninger og andre uønskede elementer først etter at jeg har tatt et bilde. Så er det å kamuflere ledningen og starte på nytt. Jeg liker ikke ledninger, spesielt ikke på bilder.  Litt kjekt med strøm i heimen, er det likevel, da, så da blir det å praktisere kamufleringens kunst. Det er mye annet jeg ikke liker på bildene mine og, som fargesprakende toalettsåpe og grelle flasker i dusj og badekar, men det fortjener et eget innlegg, for man har jo sine metoder for å kamuflere styggedommen der og.

Ja, det er som regel relativt ryddig i heimen, men, nei, det er slett ikke alltid fritt for hundehår på teppet for å si det slik.  Det er og et faktum at hundene har lagt sin elsk på en sofa i tv-stuen. At denne sofaen er hvit, som resten av sofaene hjemme, gjør sitt til at den må vaskes veldig ofte. Jeg trøster meg med at det må være det mest bakteriefrie sittemøbelet i huset. Heldigvis holder hundene seg unna andre sofaer og stoler. Kattene ligger hvor de vil. De er jo katter, så det er en helt annen historie. Men dermed tar vi ikke bilde i TV-stuen i dag akkurat. Over en annen sofa henger noen fargerike bilder, som ikke trenger være med i headeren. Vi tar ikke bilder her heller, ferdig snakket. Lysekroner, julepynt og juletre er også uønsket.  Da drar vi heller krakken-eller var det sofaen-bortåt glaset, så sett vi oss å ser!

Nei, jeg sitter  ikke å ser etter noen julestjerne. Jeg har fanget en katt, en katt jeg vil ha med på bildet. Tara, derimot, er ikke enig i at hun skal være med på noe bilde. Det kan jeg like godt glemme først som sist. Livet har som kjent aldri vært rettferdig, og hundene kan veldig godt tenke seg å sitte i sofaen sammen med meg, eller helst på fanget, begge to på en gang, og vi snakker ikke om miniatyrhunder akkurat. 

Se mot kameraet, pus, ikke klore, Au!  Smile mot kameraet med det vesenet på fanget, nei, det kan jeg bare glemme. Men går det ikke å få ok bilder med en katt, ja da får man finne en katt til. At Diva, som er svart, er håpløs å ta bilde av i utgangspunktet, ja, det glemmer vi også i denne omgang. Hun pleier i det minste å være medgjørlig.  I denne stund er ingen medgjørlige, selv om det kanskje ser slik ut på bildet under.

Jeg slipper villdyrene fri, og konstanterer at innsatsen ikke alltid står i stil med resultatet, stivt smil og katter som ser ut som de er fanget med makt, hvilket jo er tilfellet. Juletreet er kommet med på noen bilder i all sin prakt, og møbler og diverse annet, blant annet en forvist hund, speiler seg i verandadøren. Det er heller ikke julestjerna som blinker inn gjennom glaset , som forøvrig hadde trengt en vask, men gatebelysningen utenfor! Ja, det hele er berre lekkert!  Så for å gjøre en lang historie kort, så beholder jeg den headeren jeg har i uoverskuelig framtid! Ha en fantastisk dag videre! Vi blogges!    

Hvordan holde orden på dagene på en hyggelig måte?

/Sponset innlegg, i samarbeid med Smartphoto

Hei og hå! Håper du har det fint sånn midt i julestria! Selv hadde jeg en tur på kjøpesenter i går, og det er virkelig ikke min greie! Når det står parkeringsvakter i jul vest og viser sei i kaoset, og når folk formelig står på lur for å sikre seg en parkeringsplass, ja, da er det at jeg melder pass. Egentlig melder jeg pass en god stund før man kommer til det nivået. 

Ja, jeg innrømmer at jeg bare blir mer og mer glad i netthandel, og i den forbindelse har jeg et supert tips, som du ennå kan rekke før jul. Jeg snakker om fotokalender, og i dag har jeg fikset en helt personlig fotokalender til oss. Du kan gjøre det samme her.

Tenk, så koselig å se dine personlige favorittbilder hele året! Du kan velge en fotokalender der det er plass til å skrive litt, noe som er smart blant annet i travle førejulstider. 

Hos Smartphoto kan du velge mellom mange forskjellige fotokalendere og kalenderbøker. Uansett om du behøver en kalender for å holde orden på avtaler, bursdager eller aktivitetene til hele familien, kan du lage en personlig fotokalender. Det er en koselig måte å vise frem dine aller beste minner på, året rundt. For småbarnsforeldre er fotokalenderen ypperlig gave-de til besteforeldre, onkler og tanter. Ja, du vet, disse som har alt.

Det er ekstra gøy at det er så mange varianter av fotokalendere å velge mellom. Selv gikk jeg for en veggkalender, A3 Liggende. Du kan også velge mange forskjellige maler, og ha ulikt antall bilder på de forskjellige månedene. Fotokalenderen trenger heller ikke starte med januar, du kan selv velge startmåned. Fotokalenderen har 13 sider, én for hver måned + helligdager på permen

Hvem sier forresten at det bare er babyer på saueskinn man kan ha bilder av i en fotokalender? Selv har jeg brukt bilder fra sommerferien på Svalbard og i Bulgaria, bilder fra hagen og fra hytten, en liten gave fra oss til oss, så nå gleder jeg meg til å få fotokalenderen i hus. Ha en strålende dag videre! Vi blogges

 

Jada, det ble blant annet en spontan tur med danskebåten

 Heisann! Der kom jammen julesnøen, og det ble så lyst og fint! Ellers synes jeg desember er knall travel. Hvert år planlegger jeg å være tidlig ute. Men så blir det ikke helt slik likevel av en eller annen grunn. Men det blir nå jul likevel, hvert eneste år! 

 Ellers er min erfaring at om man ikke har det travelt nok, ja da finner man noe å stresse med likevel, så for to uker siden hev vi oss rundt og tok en båttur med danskebåten sånn helt på sparket. Det kan virkelig anbefales. Det er så herlig å komme seg litt vekk fra hverdagen noen travle desemberdager, få en pust i bakken med god mat og drikke og kjenne freden senke seg. Litt julegaveshopping ble det også anledning til før turen gikk hjemover igjen.  

Vel, hjem og snu kan jeg kanskje si, for det bar rett til Telemark på hyttetur . Min svoger og svigerinne har fått et nytt familiemedlem, som jeg bare hadde sett på bilder, og gjett om jeg falt pladask for den vesle skapningen! 

Velkommen til Winterwonderland, eller hva? Min svigerinne er virkelig en som kan det med interiør og styling, og hytten var nydelig julepyntet.  Hvit snø ute, julepynt inne,  det må vel være dette som kalles desember-magi? 

Så tenner vi et lys i kveld….Men det første som stod på programmet da vi kom hjem på søndagskvelden, var å  pynte to utendørs juletrær , en sypress og rhododendron for å være ærlig. Men uansett treslag, så gjør det seg med litt lys ute på en mørk desemberkveld. Nei, det ble ikke lilla lys, men det var vel ingen bombe? I mellomtiden er det tent et lys til, og disse lysene dufter virkelig deilig jul. Krydderglassene i bakgrunnen ble forresten hjem etter danskebåtturen vår.

Først på fredag som var fikk jeg ånden over meg, noe som omsider resulterte i et julepyntet hus. Takk og lov for kunstig juletre, sier jeg bare. Det er jo så koselig å kunne sette opp juletreet tidlig i desember og kunne nyte synet av det lenge. 

Akkurat å nyte synet av juletreet, kan jeg ikke beskylde katten Tara for. Når blir egentlig katter så voksne at de slutter å fange julekuler? Svaret er aldri, og jeg vet hva jeg snakker om, eldste katten vår ble 19 år, og jaget fremdeles julekuler siste julen vi hadde henne.

Siden det blir hyttejul på oss i år, måtte vi skaffe oss et juletre til, og har man først sett fordelene ved kunstig juletre, da skal det noe till å gå tilbake til noe annet.  I dag er det så mye fint på markedet i kunstige trær, for selv om  treet er kunstig, trenger det ikke slik ut, eller hva? Men juletrær skal jeg blogge litt om en annen dag. Ha en nydelig dag videre, da! Vi blogges!

#julestress #telemark #danskebåten #kunstigjuletre #adventlys