Når man lever med dyr, er det mange gleder, og som bondejente kan jeg vanskelig tenke meg et liv uten dyr! Jada, jeg vet at dyr fører til litt merarbeid. Vår hund liker å grave. I snøen på hytten, blir potene fine og rosa av å grave. I hagen blir de bare møkkete. Svart hund, svart katt og hvite sofaer er kanskje ikke verdens lureste kombinasjon, men det går på et vis det og! Lenge trodde jeg ikke at min hvite maine coon, Tara på bildet under røytet, men det var før jeg satt i sofaen med en svart kjole i et slags trikotstoff?
Svarte katter har egentlig gått som en rød (eller svart?) tråd gjennom livet mitt! Vi flyttet på landet sommeren før jeg fylte 11 år. En gulrot for meg ved å flytte var at jeg skulle få katt. Når sant skal sies, har jeg vel alltid hat stor sans for katter, og på byggefeltet var det nok av nabokatter å låne.
Vi flyttet i påsken, og jeg og min kusine, som var på påskeferie hos oss, gikk fra gård til gård og spurte etter kattunger. Men det var visst litt for tidlig for kattunger i mars. Noen måneder senere kom Siri inn i bildet. Hun var min første svarte katt, og et resultat av en siameser frøken sin flørt med nabokatt av ubestemmelig opphav. Siri fulgte meg gjennom resten av barndommen og ungdomstiden, helt til jeg flyttet hjemmefra. Sandra ble den neste svarte katten. Vi fikk henne som omplasseringskatt. Hun var renraset skogkatt og veldig sky, men vi lokket henne med nykokt sei, og etter hvert ble hun husvarm. Så kom Sassy, en høstdag for over 16 år siden, like svart som forgjengerne, liten og hjelpeløs.
En trist ting med å være glad i noen, er når dagen kommer for å ta avskjed. Sassy var blitt gammel, tynn og lurvete i pelsen, og hun hadde alvorlig nyresvikt. I dag var det 14 dager siden vi tok den tunge turen til dyrlegen.
Det eksisterer mengder av bilder av Sassy etter over 16 år, og dette var yndlingsplassen på hennes eldre dager.
Men det er noe med meg og svarte katter. Det har vært helt tilfeldig at disse kattene var svarte. Enda mer tilfeldig vil jeg nesten si det er med siste svarte pus i rekken, som er på bildet under her.
For tre år siden rett før sommerferien, kom jeg hjem fra jobb og fant datteren på kjøkkenet med en veldig liten pjuskete kattunge. Den kunne ikke drikke selv en gang. Vel, nå var ikke akkurat en ekstra katt det jeg hadde planer om, men ingen naboer kjente til denne kattebabyen, og heller ikke plakater på de lokale butikkene førte til noe resultat. Så kattungen ble værende. At den var kullsvart var vel ingen bombe. Større overraskelse var det vel at dette ynkelige vesenet skulle vokse opp til å bli en diva. I begynnelsen het hun bare Pus, men da vi så hva slags personlighet og utseende denne katten hadde, var det ikke noe alternativ, hun ble hetende Diva.
Ha en fin dag videre! Vi blogges!
Livet på Norges beste vestkant
#svartkatt, #katt, #hund, #dy, r#home, #interiørblogg
