Ja, jeg hadde hørt om BLOMSTERMARKEDET i Shanghai, og jeg hadde gledet meg til å se det.Vi landet i Shanghai 18 mai om morgenen. Ett av de første stedene vi besøkte var nettopp BLOMSTERMARKEDET. Det var rett og slett overveldende.
Her var fantastiske orkideer i de vakreste varianter.
En av dagene i Shanghai bestilte vi lunch på en herlig uterestaurant. Vi var på flere koselige uterestauranter forresten. Denne lå i en hage eller en bakgård. Interiøret var røfft med Tolix-stoler og langbord, og kaffikoppene var virkelig et kapittel for seg selv….
Vi kom hjem til fire seks dager gamle kyllinger. -Og det er vel få som er søtere enn slike små spraglete nøster. Videre fotogene er de ikke der de piler i retning hver sin mamma om livet blir litt skummelt.
De to stolte mammaene under, en hvit og en gul, passer nøye på nøstene, og man skal passe seg for en høne som ruger eller som har kyllinger.
Det ligger et par tupper til på egg, så nå får tiden vise om det blir flere søte små.
Hanefar skal ikke beskyldes for å drive mocerne babyomsorg eller for å ha tatt ut noen pappaperm. Han sitter på øverste vaglet og tenker på helt andre ting.
Ha en flott kveld! PS. Om ett par timer trekker jeg giveawayen min, så det er ennå ikke for sent å melde seg på.
Så var vi til slutt hjemme etter en “melkerute” gjennom Europa, med påfølgende natt på hotell i Oslo. Det har kommet fire små spraglete kyllinger mens vi var borte. To mødre passer på. Hønemødre er ikke å spøke med! Ellers blomstrer både det ene og det andre. Utrolig at det bare er vel en uke siden vi var i denne hagen. Solskinn fra skyfri himmel. Det er musikk på anlegget ute,sommermusikk, og livet er riktig så bra.
En av våre nydelige bregner har virkelig skutt fart. I fronten ser man en “blåklokke”:
Dette bildet knipset jeg i et butikkvindu i Shanghai en av de første dagene vi var der. Jeg synes kommoden i pastellgrønt var så lekker. Her er det jjo vanlig at gamle ting beholdes som de er eller males hvite. Dette er jo bevis på at andre farger kan fungere minst like bra.
Ellers har jeg ikke skrevet mange innlegg fra turen vår ennå. Jeg hadde laget klar noen innlegg før vi dro, og disse “publiserte seg” jo selv. Vi hadde en flott tur, og jeg har tatt masse bilder, så nye innlegg kommer. I Shanghai var det litt mer plundrete i forhold til nett, blogging osv, så derfor får dere små “Kina-drypp” utover. Håper det er ok. Ellers befinner vi oss fremdeles i Oslo, men snart går turen hjemover. Som jeg skrev i forrige innlegg, ble vi ganske så forsinket i går, og kom oss ikke lenger enn til Oslo.
Langs veier, i kratt og ved stranden vokser rosa rugosa. Det er visst slett ingen gammel norsk rose, slik jeg trodde i min uvitenhet.
Rosa rugosa kalles og rynkerose. Den er en vakker plante med velluktende blomster, store og kjøttfulle nyper. Rynkerose sies å være ansett til å være en av de største problemartene vi har i dag fordi den fortrenger arter som høer naturlig hjemme for eksempel på stranden.
I vår hage vokser det både hvite og rosa rugosa, og det skal de få lov å fortsette med! Den rosa var over 3 meter, men frøs tilbake av frosten en vinter. Men en vinner gir seg ikke så lett, og den kom tilbake med et blomsterflor man aldri hadde sett maken til!
Disse søte te-koppene fant vi på flyplassen i Shanghai, og de fikk bli med hjem. Fra før hadde vi kjøpt en del ulike te-typer, så nå blir det koselig å drikke kinesisk te fra disse fine kinesiske kppene.
Ellers var det forsinkelser på to timer da vi startet i Shanghai. Dette førte til ombooking og ytterligere forsinkelser, så det ble en natt i Oslo. Men snart går turen hjem til Norges beste vestkant.
På sene sommerkvelder når vi sitter i hagen, er det ikke uvanlig at ett eller flere pinnsvin dukker fram fra buskene mot stakittgjerdet.
Ofte er det Stella som gjør oss oppmerksom på at det er pinnsvin i nærheten. Hun er veldig opptatt av de stikkende nøstene, og har veldig lyst å snuse litt eller skremme dem, bare litte granne. Jeg tror det har vært pinnsvin i hagen alle de årene vi har bodd i huset. Det er som regel en liten familie med to-tre barn som er der. Om det er samme familie eller slekt som har vært der alle årene er vel lite trolig, men kanskje de som er der nå er etterkommere av de første pinnsvinene i hagen vår? I følge oppslagsverk, blir pinnsvin 8-10 år gamle.
Uansett, pinnsvinsfaren, som er størst heter Olsen. Det har han hett siden guttene mine gav han det navnet da de var små. Om det er Olsen I, II eller II som opererer i hagen nattestid nå for tiden vet jeg ikke, men det er koselige dyr å ha i hagen.(Det siste bildet er lånt)
