Så er det igjen blitt kveld. Dagen brakte med seg litt regn, men stort sett var også dette en dag for shorts og sandaler og for uteliv. Flere kyllinger ble født i går kveld. Det er da man ser hvor store “tenåringene” på 3 uker faktisk er blitt.
Det er viktig å prioritere å nyte slike deilige dager utendørs. Det er jo dette man ser fram til om vinteren når regn og hagl kommer sidelengs, slik at ingen paraply kan gi en ly for uværet. Det sies at vi nordmenn er så opptatt av interiøret vårt fordi vi blir tvunget til å holde oss innomhus mange måneder i året. Nå er det vel ikke riktig å si at vi er tvunget, men jeg skal ærlig innrø,,e at jeg trives mye bedre ute en sommerdag enn en novemberdag i regn og blåst.
Likevel mener jeg vår opplevelse av vær er ganske subjektiv. Da jeg jobbet i småskolen, var uteskole en ukentlig aktivitet. Om vinteren kunne man i blant våkne om morgenen å grue til en dag utendørs, men det ble som regel en riktig hyggelig dag når man bare passet på å kle seg skikkelig, og jeg har gode minner fra mange kjekke turer.
Jeg tror i det hele tatt at det er viktig å nyte dagen i dag, ta vare på øyeblikket. Det er ikke bare sommerdagen i juni som har kvalitet over seg. Det er mye sant i utsagnet: Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var livet!
Inne har jeg og en vannkanne stående klar. Det er mye enklere å huske å vanne når jammen står klar. Dekorativt er det og. Nå skinner solen igjen, så det var ikke mye regn som kom. Ha en flott kveld!
I løpet av noen formiddagstimer har det skjedd mye i hagen. Hellene som lå her er fjernet. Det er rakt ut. Svillene, som mannen sagde i går (Litt av en jobb), er Lagt på plass. Etterpå er det satt opp et lite stakitt. Så var det klart for en tur på Plantasjen, innkjøp og planting av tre rosa buskroser.
Rosebuen, som stod lenger oppe i hagen tidligere blåste ned med en av vinterens stormer. Den er nå restaurert og festet til det vesle stakittet. Her vil rosene få stå i ly. Nå mangler litt maling og et lass med bark, så er alt klart.
Mens arbeidet pågår.
“Broen”, elelr “Bruå” er ferdig
Stella tester ut det nye underlaget.
Stakitt og rosebue på plass og tre nye roser er plantet.
Rosebuen og stakittet sett fra den andre siden av hagen.
En nydelig sommerdag er i gang. Her er det kaffi på terassen før arbeidet med svillene fortsetter. Veldig koselig å ha et prosjekt eller tre på gang en deilig sommerdag.
Kanskje det blir tid til en tur å handle roser som skal vokse ved svillene. Håper denne sommervarmen fortsetter lenge. Til nå er det jo rene drømmesommeren.
Det ble en makeover på de gamle lyktene. Først sprayet jeg med turkis, så med sølv. Tipper rusten kommer igjennom litt smått om senn, men det gjør ikke noe.
-Og slik så de ut før makeoveren. Tenker kanskje jeg skal beise litt på treverket og, enten i grått eller svakt turkis.
Jeg har fått noen spørsmål om hvorfor jeg har kalt bloggen min for Livet på Norges beste vestkant. Jeg har og fått en del negative kommentarer på navnet. Det er liksom opplest og vedtatt at “Vestkanten” er Oslo vest og der lever de sånn og slik. Det er mange som har fordommer ot både det ene og det andre. Med mors slekt fra Oslo, har jeg opplevd barndommens somre i Oslo, både i byen og på såkalte “Vestkant”, noe som ikke har noe med bloggen min å gjøre. Hadde jeg bodd på “Beste vestkant”, ville jeg naturligvis kalt bloggen min noe annet!
Med Norgeskartet framfor seg, skulle det være lett å finne vest i landet. Naturligvis synest vi som lever her at det er en bra plass, faktisk best. I mange år har jeg postet bilder på facebook med Norges beste vestkant, men navnet har jeg lånt fra en kaptein som ønsket “Velkommen til Noges beste vestkant” under innflyvningen til Stavanger lufthavn, Sola for mange år siden. Med navnet ønsker jeg å fortelle hvor jeg befinner meg geografisk, og at jeg faktisk trives utmerket her jeg bor!.
Stavanger og området rundt er et flott sted å bo. Vi bor landlig, men likevel sentralt. Bildet under av rosene, skulle vise tydelig hvor “urbant” og “sivilisert” her er.
Med dette ønsker jeg alle en flott søndag fra Norges beste vestkant!
God morgen! Eller nå heter det vel “God dag!”? “God dag” er det vel nesten ingen som sier. Det blir liksom for formelt. Da er det bedre med “hei”. Uansett så er dagen godt i gang her. Katten har lagt seg godt til rette på en kjøkkenstol, en vane hun har fått etter at det ble “ledige stoler”. Før i verden hadde vi seks stoler rundt bordet og ingen ledige, men slik er det når barna blir voksne. Himmelen er knallblå, solen titter gjennom, og jeg tror i kan satse på nok en fin dag ute. Eneste lyd som høes er kirkeklokker og kattens intense maling.
På hverdagene er det så mange lyder her. Rart at det kan være så stille en søndag. Selv fikk jeg “bråkt” meg ferdig med plenklipperen i går før pinsehøytiden satte inn. Egentlig har jeg ikke så mange meninger om å jobbe eller ikke jobbe på søndager og helligdager, men man trenger ikke gjørs på å bråke.Det samme har hanen fått beskjed om, så han er innesperret sammen med resten av hønsefamilien om natten, og fram til vi har bestemt at det er morgen. “Blendingsgardiner” har de og! Uten slike tiltak, vekker han hele nabolaget ved soloppgang, og gudene måtte vite når solen står opp en vkker morgen i juni. I planteverden har jeg mange favoritter, men en favoritt jeg alltid kommer tilbake til er hortensiaen, både inne og ute. Den er ganske krevende når det gjelder behov for vann, og jeg må innrømme å ha tatt livet av noen, særlig inne. I fjor plantet jeg ut en sørgelig sak som hadde hatt det litt for tørt mens vi var på ferie. Vel, plantet ut er vel litt drøyt å si. Jeg satte rett og slett potten utendørs, og jammen kom den på nytt fra roten. Jeg hadde også noen hortensia i krukker ved inngangsdøren i fjor. Da de omsider gav seg utpå høsten, ble de flyttet et mer diskret sted og glemt. Nå kommer de igjen i år.
