Så er det igjen blitt kveld. Dagen brakte med seg litt regn, men stort sett var også dette en dag for shorts og sandaler og for uteliv. Flere kyllinger ble født i går kveld. Det er da man ser hvor store “tenåringene” på 3 uker faktisk er blitt.
Det er viktig å prioritere å nyte slike deilige dager utendørs. Det er jo dette man ser fram til om vinteren når regn og hagl kommer sidelengs, slik at ingen paraply kan gi en ly for uværet. Det sies at vi nordmenn er så opptatt av interiøret vårt fordi vi blir tvunget til å holde oss innomhus mange måneder i året. Nå er det vel ikke riktig å si at vi er tvunget, men jeg skal ærlig innrø,,e at jeg trives mye bedre ute en sommerdag enn en novemberdag i regn og blåst.
Likevel mener jeg vår opplevelse av vær er ganske subjektiv. Da jeg jobbet i småskolen, var uteskole en ukentlig aktivitet. Om vinteren kunne man i blant våkne om morgenen å grue til en dag utendørs, men det ble som regel en riktig hyggelig dag når man bare passet på å kle seg skikkelig, og jeg har gode minner fra mange kjekke turer.
Jeg tror i det hele tatt at det er viktig å nyte dagen i dag, ta vare på øyeblikket. Det er ikke bare sommerdagen i juni som har kvalitet over seg. Det er mye sant i utsagnet: Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var livet!
I dag kom regnet! Tror det var godt for naturen. Så slipper vi å vanne i dag.
Ellers står min turkis hagekanne klar til dyst. Den ble sprayet samtidig med sykkelen. Før var den diskret “hagegrønn”. Nå er den blitt et blikkfang.
Inne har jeg og en vannkanne stående klar. Det er mye enklere å huske å vanne når jammen står klar. Dekorativt er det og. Nå skinner solen igjen, så det var ikke mye regn som kom. Ha en flott kveld!
Jeg har fått noen spørsmål om hvorfor jeg har kalt bloggen min for Livet på Norges beste vestkant. Jeg har og fått en del negative kommentarer på navnet. Det er liksom opplest og vedtatt at “Vestkanten” er Oslo vest og der lever de sånn og slik. Det er mange som har fordommer ot både det ene og det andre. Med mors slekt fra Oslo, har jeg opplevd barndommens somre i Oslo, både i byen og på såkalte “Vestkant”, noe som ikke har noe med bloggen min å gjøre. Hadde jeg bodd på “Beste vestkant”, ville jeg naturligvis kalt bloggen min noe annet!
Med Norgeskartet framfor seg, skulle det være lett å finne vest i landet. Naturligvis synest vi som lever her at det er en bra plass, faktisk best. I mange år har jeg postet bilder på facebook med Norges beste vestkant, men navnet har jeg lånt fra en kaptein som ønsket “Velkommen til Noges beste vestkant” under innflyvningen til Stavanger lufthavn, Sola for mange år siden. Med navnet ønsker jeg å fortelle hvor jeg befinner meg geografisk, og at jeg faktisk trives utmerket her jeg bor!.
Stavanger og området rundt er et flott sted å bo. Vi bor landlig, men likevel sentralt. Bildet under av rosene, skulle vise tydelig hvor “urbant” og “sivilisert” her er.
Med dette ønsker jeg alle en flott søndag fra Norges beste vestkant!
God morgen! Eller nå heter det vel “God dag!”? “God dag” er det vel nesten ingen som sier. Det blir liksom for formelt. Da er det bedre med “hei”. Uansett så er dagen godt i gang her. Katten har lagt seg godt til rette på en kjøkkenstol, en vane hun har fått etter at det ble “ledige stoler”. Før i verden hadde vi seks stoler rundt bordet og ingen ledige, men slik er det når barna blir voksne. Himmelen er knallblå, solen titter gjennom, og jeg tror i kan satse på nok en fin dag ute. Eneste lyd som høes er kirkeklokker og kattens intense maling.
På hverdagene er det så mange lyder her. Rart at det kan være så stille en søndag. Selv fikk jeg “bråkt” meg ferdig med plenklipperen i går før pinsehøytiden satte inn. Egentlig har jeg ikke så mange meninger om å jobbe eller ikke jobbe på søndager og helligdager, men man trenger ikke gjørs på å bråke.Det samme har hanen fått beskjed om, så han er innesperret sammen med resten av hønsefamilien om natten, og fram til vi har bestemt at det er morgen. “Blendingsgardiner” har de og! Uten slike tiltak, vekker han hele nabolaget ved soloppgang, og gudene måtte vite når solen står opp en vkker morgen i juni. I planteverden har jeg mange favoritter, men en favoritt jeg alltid kommer tilbake til er hortensiaen, både inne og ute. Den er ganske krevende når det gjelder behov for vann, og jeg må innrømme å ha tatt livet av noen, særlig inne. I fjor plantet jeg ut en sørgelig sak som hadde hatt det litt for tørt mens vi var på ferie. Vel, plantet ut er vel litt drøyt å si. Jeg satte rett og slett potten utendørs, og jammen kom den på nytt fra roten. Jeg hadde også noen hortensia i krukker ved inngangsdøren i fjor. Da de omsider gav seg utpå høsten, ble de flyttet et mer diskret sted og glemt. Nå kommer de igjen i år.
For et nydelig vær vi har for tiden. En gang i verden var denne tiden forbundet med eksamenslesing,og alt annet enn pugging gav vond samvittighet. Det er jo realiteten for mange i disse tider i dag og, trenger ikke gå lenger enn til et par av egne unge og lovende for å huske den følelsen. Jeg tror sommeren var like fin som i år da jeg gikk siste år på grunnskolen og kom opp i matte. Den gang var det om å gjøre å være brun, helst knallbrun, så matteboka ble med på stranden. I blant er lykken bedre enn forstanden, og eksamen gikk bra, den. Noe jeg og husker veldig godt er den første sommeren jeg ikke skulle lese til eksamen.Det var og en veldig fin og varm sommer.Ellers har dagen vært tilbrakt på jobb og kvelden i hagen. Alltid noe å pusle med når det er varmt og deilig ute.
Siden jeg har en datter som har ekstrajobb i bokhandel, får jeg mange tips til vakre bøker. I blant blir fristelsen for stor når det gjelder vakre “tablebooks”. Og siden jeg er kommet inn fra hagen for i dag, drømmer jeg meg vekk i andres vidunderlige hager.
For noen dager siden trakk jeg om en stol, så en til, i voksduk. Her. Pus var meget fornærmet. Det var disse stolene hun likte å ligge på.
Nå har hun funnet seg i at de er trekt om og innsett at de er akkurat like gode å ligge på som før. Katter er ikke akkurat verdens mest fleksible skapninger, nei.
På facebook utfordres mann for tiden til å skrive tre positive ting hver dag i tre dager. Nå så jeg at det var en ekspert som mente at dette ikke var så bra. Det var snakk om at folk løy seg til lykke og at det ble et press for å være lykkelig og vellykket. Må man virkelig lyve for å finne noe å glede seg over? Må man være vellykket for å være lykkelig og er alle vellykkede mennesker lykkelige? Og sist men ikke minst, hva er det egentlig å være vellykket?
Mer enn en gang i møte med mennesker som har opplevd mye vont, blir jeg overrasket over hvor mye livsglede og optimisme disse menneskene har. De har lært å skille det vesentlige fra det uvesentlige og vet hva som betyr noe i livet. Mange av disse menneskene har evnen til å glede seg over de bitte små ting.
Det er mye vi ikke kan styre. Ingen går gjennom livet uten å oppleve triste ting og ting som er vanskelige. What does?nt kill you, make you stronger.
Jeg mener det er bra å fokusere på positive ting, alle de små tingene vi ofte glemmer. Det er så lett å klage over alt som ikke er greit, men la oss heller trekke fram det vi har å glede oss over. Egentlig burde det være obligatorisk å starte dagen med tre positive ting hver dag, ikke bare i tre dager. Men man trenger jo ikke skrive det på facebook, vi kan bare si det til oss selv for å få en god start på dagen, for vi er selv med på å bestemme om det skal bli en bra dag. Det skal faktisk hele ti positive ting til for å oppveie en eneste negativ!
Som barn leste jeg Pollyannabøkene. For de som ikke kjenner bøkene, så handler de om en jente som leker være glad-leken. Denne leken går ut på nettopp det å se verden med positive briller. Det er en fin tanke. Som barn ble jeg også lært opp i den samme ånden. Vi kan velge å syte og klage. I blant kan det være på sin plass og. Men det er alltid noen kjekke og glade ting man kan fokusere på samtidig.
God morgen! Nok en strålende dag ser det ut til å bli. Nå har vi vært bortskjemt med fint vær så lenge at vi tror vi skal fortsette å ha det slik. Og hvorfor ikke i grunnen? Hvert år er det “forskere” og “spåkjerringer” som hevder at sommeren skal bli sånn eller slik. Så derfor er det fritt fram for mine “profetier” om en lang, varm og solfylt sommer i år.
Rart i grunnen det der med sommer og “forskning”. I år er det varslet “ormeår”. La oss inderlig håpe de tar feil. Men jeg har selv sett hoggormen i år. Det samme har flere andre. Det skumle dette året er at veterinærene mangler motgift mot ormebitt dersom hunden din skulle bli bitt. Konsekvensen for vår del er at vi holder Stella vekke fra skogen ved vannet der hun elsker å gå. Stella er superallergisk mot veps, så vi tar ingen sjanser.
Da sønnen min gikk der med henne for ett par dager siden, så han ikke mindre enn tre hoggorm. Dette er riktignok et område der hoggormen trives godt. Men min oppfordring til alle hundeeiere er at dere passer ekstra godt på.
Så var fredagskvelden her. Aldri feil med fredagskvelder. Dagen har gått i 100, men når man holder på med kjekke ting, er det bare gøy. Jeg har sprayet en korg som skal være bakpå hagesykkelen. Har kjøpt sommerblomster og jord også, men trakk i hus før fristelsen til å plante ble for stor. Tror ikke det er noen fare om korgen tørker natten over. Inne holder jeg på å trekke om noen stoler. Dvs en om gangen. De er rosa. (Eller var rosa, nå har de fått den kledelige overflaten “kattehår”, ikke like eksklusivt som kamelhår!) Her er stolene forresten. Det var puffen jeg trakk om med en gammel duk som gav meg ideen til hvordan jeg ville ha dem. Neida, her er ikke brukt gammel duk og det er ingen skrift. Bilder kommer når jeg en gang er i mål, men det kan nok ta litt tid. Det er 7 knapper på hver stol, og fram til knappene gikk arbeidet nokså greit. Dvs det er jo en million stifter som måtte av da, men det gikk på et vis. Men knappene altså…De var helt greie å få av, men når de derimot skulle trekkes med tøy, ble det verre. Så derfor tok jeg pause i arbeidet og fikk med meg høykultur fra Grand Canaria. Har faktisk ikke sett det programmet før, så det var vel på tide.
Ha en fantastisk kveld enten du tilbringer kvelden i sofaen framfor tv, som jeg gjør i kveld, eller du er på jobb!
Den norske sommeren er kort, men nå er den her. Min mann, som eier denne bilen, er en stor tilhenger av vestlandsgruppen “Leif og kompisane”. De synger masse om sol og sommer, cabriolet, bølger i håret, strandturer og om det å “knipse tær”, altså gjøre ingenting. Ikke alltid så stort rom for å gjøre “ingenting” en vanlig dag på kontoret, men det hjelper å ha sandaler på føttene!
Så kom sommeren på besøk igjen. For min del må den gjene bli her LENGE. Alt er kjekkere når sola skinner, selv om den i blant skinner gjennom persiennene på et kontorvindu. Katten, Diva, ligger flat i sola og steller pelsen sin, akkurat som i Alf Prøysens sang. Og akkurat som i sangen, skinner sola hønsetrammen……Og hønemødrene passer på sine søte små.
Selv har jeg vært i sving med ett eller annet fra jeg stod opp i morges, først på jobb, så hjemme, så nå var det greit med en pust i bakken.
Ellers har jeg holdt på med et “prosjekt” i turkis nå i kveld, et prosjekt jeg har tenkt på en stund, men ikke giddet gå i gang med. Vel, bilder kommer på bloggen i morgen, tenker jeg. I morgen er det fridag og mange planer for dagen. Som regel er ikke probleet å fylle dagen med innhold, men å ha timer nok i løpet av dagen til alt det innholdet man har planer om. Men det er jo heldigvis et luksusproblem.
I morgen kommer også nest eldste sønn, som bor i Barselona, innom i forbindelse med jobb og blir til fredag. Det skal bli koselig. Hunden går nærmest “ut av sitt gode skinn” når han kommer. Det samme gjør hun når husbonden kommer hjem fra Nordsjøen eller om vi har vært borte noen dager, men helt tidsbegrep har hun nok ikke, for noen ganger kan vi få en overstrømmende velkomst etter en snartur på butikken og.
