En deilig lørdag i Skien. Litt shopping har det og blitt tid til allerede. Bildet over er fra entreen hos min svigerinne. Veldig koselig entre med plass til en liten sittebenk. Synes fargen på benken er så vakker.
Her er en liten smakebit fra min svigerinne og svogers hjem, et smakfult hjem. Flere bilder kommer etterhvert. Nå er det duket for reker på den flotte terassen!
Etter mange deilige dager ute, var det på tide å trekke i hus og glede seg over at man har tak over hodet, spise på kjøkkenet og se tv i tv-stuen. Mens noen av beboerene i huset-innklusive bikkja- ser på fotball-vm, har jeg krøpet opp i godstolen og titter innom diverse koselige blogger. Det er så mange der ute som er så flinke og har så mange kreative ideer! Virkelig inspirerende.
Selv om sommerkvelden utenfor vinduet er ly, er det koselig å tenne noen lys likevel. I morgen er det helg igjen. I blant flyr ukene unna fortere enn man liker det. Man vil jo at sommeren skal vare lenge, lenge. Snart er det midtsommer og St.Hans. Noen dager etter blir det ferie i Tyrkia, et land vi har feriert i mange, mange ganger, men som jeg vel må si er ferielandet i mitt hjerte. (I always come back)
Ellers er det mange sommerplaner for både hytte og hjem. På hytten skal det sprosser på vinduene. Tror nok det blir veldig koselig og “hyttete” med sprosser i steden for store åpne vindusflater.Hjemme har vi kun gardiner på bad og soverom. På hytten er det gardinr også i stuen nettopp på grunn av de store vinduene. Der oppe er det lunt og pent med gardiner, synes jeg.
Når man ikke kan nyte sommeren ute, får man ta med seg litt sommer inn. -Og hva er vakrere og mer sommerlig enn en bukett roser?
Så var det snart fredagskveld med blomster på bordet etter en lang arbeidsdag og en lang arbeidsuke. Deiligste kvelden i helgen. – Og nå er det jo også langhelg. Jeg planleger riktignok en runde med støvsugeren før helgefølelsen får slippe helt til.
De unge og lovende er ferdig med sine eksamener og klar for sommer (jobb) Selv får jeg holde koken noen uker til. I morgen kommer mannen hjem fra offshore. Jeg har bestilt fint vær, så vi kan nyte langhelgen utendørs. Det er herlig når sommeren liksom har slått seg ned her.
Jeg har alltid mange planer for helgen, og det er slett ikke alltid man rekker alt man ser for seg en slik fredags ettermiddag, men det er bedre med for mange planer enn ingen planer, så gjør det jo ingenting om man ikke får satt alt ut i livet.
Dagen startet med en bil som plutselig begynte å lyse med et iltert rødt lys på dash-bordet. Min første tanke var å kjøre videre og late som jeg ikke hade sett det. Men det er jo en grunn til at røde lys kommer på, så i steden la jeg veien om bilverkstedet. Der var de hyggelige som få. Kjørte bilen inn i verkstedhallen, og meg hjem så jeg fikk byttet bil. Egentlig kunne jeg fått leiebil der og da viss jeg ville. Supert å ha så greie folk på verkstedet. (Nei, jeg er ikke sponset av bmw, viss noen skulle tro det)
I kveld tror jeg det blir strikketøy og TV. Kan ikke huske sist jeg så noe på TV. Det tror jeg må være før vi dro til KIna. Nå som jeg har hatt hyggelig besøk av min svigerinne, har det vært mye koseligere å sitte ute og nyte de herlige lange sommerkveldene i steden. Da må alle ha en fantastisk kveld, så kaster fruen seg over støvsugeren og kommer i mål med hybelkaniner og kattehår og sånt, slik at vi er klare til helg her på Norges beste vestkant!
Jeg har fremdeles hyggelig svigerinne besøk og nyter onsdagskvelden i hagen. Deilig å kunne nyte en ganske vanlig onsdag. Hunden storkoser seg når hun kan gå fritt ute, rulle seg i graset og være “naturens datter” i 20 grader. Ja, i dag hadde hun seg til og med en dukkert i dammen mens hun var utenfor synsvidde et øyeblikk. Det er helt forbudt, og det vet hun,men fristelsen ble vel for stor.
Det er vakkert på Jæren, kanskje spesielt om sommeren, noe denne flotte boken illustrerer med mange nydelige bilder. Da ønsker jeg alle en flott kveld videre, en ganske vanlig onsdagskveld!
To rosa gamle stoler kom i hus. Pus pleier å sove på den ene. Fint skal det være når man er katt! Hele tiden var planen å trekke dem om, men hvordan var spøsmålet. Det rosa trekket sugde kattehår, og måtte støvsuges. Vel, her er resultatet:
Jeg tenkte på å trekke om i “leather look” eller lin. Da jeg var i Shanghai, hadde min søster en puff som var trukket i noe som minnet mistenkelig om voksduk. Selv trakk jeg om en puff her om dagen av en gammel duk. Stolen er altså trukket med voksduk i et litt “gammeldags mønster”. Voksduk til to stoler kostet hele 119 kr. Så nå gjestår det å se om resultatat svarer til forventningene, og varer. (Det største problemet var egentlig knappene. 7 knapper som skulle “kles” med stoffet. Ikke lett å trekke knapper med voksduk, det kan jeg love. Så jeg har jukset og brukt hvitt stoff (Og superlim)
Jeg skal ikke skryte på meg å være flink til å ta før-bilder. Av og til bare kommer ideen, og så er jeg så ivrig etter å komme i gang at jeg bare begynner der og da. Men dette var altså en svart puff, laget i et stoff som sugde til seg alt. Perserkatten elsket å ligge der, så puffen var nærmest “kattefarget” . Ellers var det en “voksduk”. Dvs en slik duk som er behandlet med ett eller annet for å bli lettere å tørke av. Jeg hadde den på kjøkkenbordet den gangen vi hadde langbord der.
Etter at langbordet forsvant, har ikke duken vært i bruk. I morges fant jeg den plutselig. Dermed ble puffen ny.
Jeg har en blå kiste i heimen. Den har ingenting med Arne Garborg å gjøre. Likevel har den det på en måte?..
Er man fra Jæren, kjenner man Arne Garborg, eller Aadne, som han egentlig var døpt, kom fra Garborg i Time kommune på Jæren. Sommerboligen hans, Knudaheio, hvor han satt mye å skrev, er i dag museum.
Jeg lærte tidlig å kjenne diktingen til Arne Garborg. Som regel var det min mor som leste for meg på sengekanten. Det gikk i gode barnebøker om Aurora, og annet man pleide lese for barna sine på den tiden. Noen ganger var det min far som over tok lesingen. Da gikk det i Garborg, Kielland eller Hemmingway.
Arne Garborg var odelsgutt, men i steden for å overta gården, dro han ut i verden, tok utdannelse og ble en av tidens største forfattere. Arne Garborg var gift med Hulda Garborg, som er kjent for sitt Arbeid med bunader.
I 2001 var det 150 års jubileum for Arne Garborg. I Time kommune gjorde barnehagene mye ut av jubileet. De valgte å fokusere på barnet bak diktingen, gutten Aadne og hans oppvekst. Det var en oppvekst i pietistiske kår. Faren var en respektert mann, men kunne ikke forstå guttens interesse for bøker. Det var en blå kiste i stuen. Oppå denne pleide gutten å sitte og lese. Når faren kom, gjemte han bøkene i kista.
Barnehagene lagde denne sangen om Garborg:
Han Arne Garborg var en store diktar
Han gjømde bøker i den blåa kistå
På Knudaheio der han satt å skreiv
Om hu Haugtussa og Veslemøy.
Jeg har som sagt en blå kiste i heimen. Den er fra slutten av 1700-tallet, og står i TV-stuen. Kisten rommer diverse puter og pledd og er veldig praktisk i så måte. Jeg synes og den er veldig pen med sitt slitte blå mønster mot den ellers hvite stuen. Arne Garborg er nok ikke den eneste som har sittet på en slik kiste og fundert over livet. Jeg sitter på kisten selv i blant med puter og pledd, og ser på TV.
Yngste sønn i huset, som faktisk heter Ådne, uten at det heller har noe med Arne Garborg å gjøre, sitter der ofte. Han ligger til og med på kisten i blant. Det gjør også katten.
Heisann! Det fulgte en interiørkatalog med posten i dag. I slike kataloger ser jo det meste lekkert ut, og mange stiler kan være fine. Selv liker jeg nok best å ikke kjøre en rendyrket stil når det gjelder interiør, men helelr plukke litt rundt omkring, og på den måten skape sin egen stil.
En gang i verden kom jeg inn i et nytt og stilig hus. Det var lutet furu på gulv og i tak. Dørene var også i lutet furu. Det samme gjalt de nye møblene. Veggene derimot, var malt i spreke farger. Minnet om det fine huset viser hvordan motene skifter og at vi i høyeste grad lar oss påvirke.
Nei, vi dro ikke hjem og skiftet ut alt vi hadde med lutet furu, selv om det kunne vært fristende. Fruen i huset har god smak, og noen år senere var det mørkt tre der, like stilig og like gjennomført. Enda noen år senere, flyttet de inn i nytt hus, og skiftet stil. Så var det et lampebord, da, som ikke fant sin plass i det nye huset. Vel, jeg var heldig og arvet det. Etter noen runder med helblank eggehvit maling, passer det iallfall veldig godt inn i TV-stuen her.