Epletreet står der i all sin prakt og bærer bud om deilige epler om noen måneder. Tenk at det er så mange og så nydelige blomster på dette treet. Skikkelig stort har epletreet blitt også.
Vi har faktisk aldri vært plaget med at noen kommer på “epleslang”. Har de unge oglovende sluttet med denslags? Grunnen er vel heller at hagen er innegjerdet med port pga dammen. Loven krever det viss man skal ha vann i hagen! Ha en fortsatt flott dag!
I blant er veien fra drøm til virkelighet eller fra tanke til handling meget kort. Jeg fant ut at IKEA hadde tilbud på noen som liknet det jeg drømte om. Et søk på IKEA’s lagerbeholdning i går kveld, viste at det var hele fire stoler igjen på IKEA Forus, og tilbudet varte så langt lageret rakk. Her var det bare å satse på å være på pletten når IKEA åpnet dørene i dag. Slik ble det, og stolene ble stablet i varebilen. Noe passende bord var der ikke, så neste stopp ble Coop bygg på Klepp for å finne passende materiale til bord.
Der er det handlet mye gjenneom tidene. Og min mann fant den geniale ideen å kjøpe en trehelle. Den var perfekt som bordplate. “Bordplaten” kostet hele 69 kr, så det ble prisen på bordet (Og en halvtime med drill og sag)
Her er første IKEA pakken åpnet, og snart blir det stoler. Stolene er beiset eller lassert i en gråfarge som passer veldig bra her. De skal få et nytt strøk siden, men det haster ikke.
-Og slik ble resultatet. Hagehellen er blitt omskapt til bord. (Tob.Design) På sikt får vi gå for noen andre puter, siden disse hører til i benkene i paviljongen. (Sees bak i bildet)
Bordet skal beises i samme farge som hagegruppen (Tob.Design) i paviljongen, men det er nok lurt å la den tørke litt først.
Det er ikke bare om vinteren det er koselig å tenne lys. Nå er fredagskvelden her. Huset er rent og helgen ligger ubrukt framfor oss. Det er koselig å pynte med en bukett roser og tenne et par lys.
Det er egentlig mye som kan brukes som lysfat. Satt på et gammelt speil gir lysene en nesten magisk virkning i rommet. Dette speilet hadde opprinnelig ramme i noe gullfarget plastikk, men det er lenge siden det ble malt hvitt. Her psser det bedre med hvitt enn “gullplastikk”: Speilet ble forresten kjøpt i Danbark sommeren 92.
Denne lykten er kjempesvær, 120 cm. Problemet var å finne langt nok lys til å passe inni. Problemet ble løst ved at to lange lys er satt oppå hverandre. Skulle det brenne ned til skjøten, får vi sette et nytt lys i steden. Dekorasjonen, laget med serviettpapir og strykejern, har undertegnede stått for. Til slutt er det viklet blondebånd på den nederste delen for å skjule skjøten. Mulig nederste del er brannfarlig, men det er mange brennetimer før vi kommer så langt.
Jeg kjøpte roser i dag. Disse var så nydelige at de måtte bli med hjem!
I dag har vært en trist dag, en dag for å si adjø til en gammel venn. Fia ble 19 år og 1 mnd. De siste par ukene skrantet hun, og de siste dagene gikk det veldig fort nedover. I går og i dag har vi ikke tort å slippe henne ut i tilfelle hun skulle legge seg for å dø ute. Hun klarte ikke å hoppe opp i sofaen, og de var vondt å reise seg for henne.Hunden vår, Stella har holdt vakt over henne i dag. Dyrlegen var forståelsesfull da jeg ringte og ryddet plass til oss i et tett program.Jeg og de to yngste barna, som er 19 og 22, men som har vokst opp med henne tok den tunge turen, og klappet henne da hun sovnet inn.
Jeg synes de amerikanske dekkstolene er så nydelige. De er så solide og stødige, med et sus av romantikk fra forgangne tider. I mange år har jeg drømt om et par slike ved dammen.
I fjor kom jeg i kontakt med et firma som laget slike på bestilling. De var ikke så dyre som slike stoler pleier å være. (Men dyre nok.) Da bestilte jeg like godt to til den andre siden av huset og. To var med “pall”, to uten. Firmaet hadde mange bestillinger, så det var bare å smøre seg med tålmodighet. Mange ting førte til at stolene aldri ble levert. Firmaet beklaget, og det var blitt oktober. Derfor prøver jeg igjen i år.
Tenk å sitte i en slik stol å se drømme og se ut over dammen! Men slike stoler pleier å koste flesk!
-Og her er det at IKEA kommer inn i bilde! Hva finner man ikke på IKEA?
Nei, de har ikke de originale Adirondack-stolene, men de har noen som “likner bittelitt” på tilbud.
Kanskje man skulle gå for to av disse på framsiden av huset, og vente litt til på “drømmestolene” som en gang skal stå ved dammen? Egentlig var jo disse og veldig fine? -Og i så fall, burde de males, beises eller være som de er? Kanskje beises i samme farge som bordet vårt fra Tob.Design? For ordens skyld, alle bildene er lånt i dag, siden jeg ikke har slike stoler selv ennå.
Jeg tror min lidenskap for glasskunstbegynte med den blå glasshunden i barndomshjemmet. Jeg får poste bilde av den siden, for den står i vinduet på mine foreldres kjøkken. Den dag i dag synes jeg denne hunden er vakker.
Over alt hvor vi har reist i verden, har jeg brakt med meg små og store skatter hjem. Da barna var små og det var “Dejlig å være norsk i Danmark” og himmelens sluser var åpne og regnet høljet, da tok vi for oss Nord Jyllands mange antikvitetsbutikker, lysstøperier og koselige små interiørbutikker. Senere har jeg shoppet glasskunst i Romania, Tunisia, Tyrkia og Polen (Sikkert flere steder og)
Før de strenge sikkerhetsreglene kom på fly, kunne man jo ta denslags med inn i flyet, og mine den gang små gutter har hatt store vaser og skjøre glass som håndbagasje på flyet mer enn en gang.
Men kunsten på bildet over her, er det de unge og håpefulle selv som er mester for. Jeg blander ofte dyrt og billig, og disse glassene står på øverste hylle blant eksklusive håndmalte glass. Men det er jo nettopp eksklusive og håndmalte disse glassene er! De er laget av noen flotte og unike meget unge kunstnere , mine fire barn, som nå er blitt voksne. Alt som står på denne hyllen under her har jeg selv båret med meg hjem.
.
Det begynte med solsikke-bollen, som er mye større enn den ser ut på bildet, da jeg var med min eldste sønn til Polen med “Aktive Fredsreiser”. Det var en deilig og varm septemberdag i Krakow. Vi gikk en hel flokk damer sammen, og noe av det første som hendte var at jeg fant denne bollen. Så var det å bære den rund i byen resten av dagen. Etterpå skulle den pakkes og stables på bussen. Et par år senere var jeg med Aktive fredsreiser til Polen igjen, denne gang med en av de andre unge og lovende. Det var samme bussjåfør, og denne gang fant jeg noe enda større i glass, men det kommer i et annet innlegg.
Muggen under her ble med hjem fra ferie i Romania.
I kjølvannet av drivved-moten som kom drivende inn over land, ble plutselig gamle paller, kasser og slikt en motegreie. I blant er man veldig påvirkelig for mote, og blir tatt med storm av trenden. Det er akkurat som en har ventet på at dette skulle komme.
Vi sier vel alle at vi ikke bryr oss om mote. Vi velger klassisk og tidløst, vi går for kvalitet som varer både når det gjelder klær og interiør. Vel, jeg tror ikke det er helt slik. Hvorfor skal plutselig alle ha gamle kasser? Nå er vel ikke gamle kasser det verste, studenter i gamle dager sverget visst til gamle (øl) kasser. De var visst brukende til det meste? -Og gamle kasser skulle vel ikke være noen kostbar affære, så kan man jo bare kvitte seg når man går lei.
Men når noe blir moderne, følger gjerne prisen etter. Det handler om tilbud og etterspørsel, akkurat det har ikke forandret seg så mye siden vi lærte det i sosialøkonomi på videregående. Derfor er gamle kasser (Som ikke er gamle, de ser bare gamle ut) blitt dyre, selv på Europris.
Jeg har noen gamle kasser hjemme. Noen av dem har jeg vist på bloggen før. De er gamle, og har det til felles at de var gratis. Vinmonopolkassen har jeg kjøpt, men det er lenge siden, og det var ingen som forstod hva jeg ville med den, men den kostet ikke noe særlig heller.
Cola-kassen har jeg slept med hjem i kofferten fra Florida. Tror den kostet omtrent 50 kr på loppemarked. Nå henger den som hylle på veggen i kjellerstuen.
For et par dager siden fikk jeg tips om gamle kasser. Dette var ekte gamle, billige potet kasser, akkurat etter min smak. Her kan man få utløp for kreativiteten, og de er oppfyller et behov for oppbevaring. Dette blir spennende. Her er de spylt rene og står til tørk. Når de er tørket, skal de bli “oppbevaringsmøbler” på Norges beste vestkant.
Jeg elsker oppbevaringsmøbler av alle slag. Har man nok av det, blir det ryddig. Ting som ikke har sin faste plass, blir liggende å slenge, og da blir det rot. Fly Lady kaller de tomme stedene der rotet blir liggende, og til slutt vokser en over hodet, for hot spot. En typisk hot spot er kommoden i gangen, en annen er salongbordene, men dette skriver jeg mer om en annen gang. Akkurat nå skal jeg bare glede meg over mine fine nye gamle Jærske potet kasser!
Det perfekte liv? Finnes det perfekte liv? I det siste har det vært mye snakk om at en ønsker ekte facebookstatuser. Folk blir visst deppa av andres perfekte liv. Det synes jeg er rart, for jeg har aldri blitt deppa av at andre har det fint. Er vi virkelig så primitive? Hva må til for at en status skal være ekte, og er det sikkert at en positiv status ikke er en ekte status?
Noen blogger med stort hell om ekte rotete kjøkken og ekte skitne bad i en humoristisk tone. Det er flott! Men blir bloggen min mer genuin og ekte om jeg poster nærbilde av sorte kattehår i hvit sofa? Da kan andre glede seg over at de ikke har kattehår i sofaen. Selv gleder jeg meg over dyrene, tar hårene på kjøpet, og støvsuger når det trengs.
Jeg liker å ha det rent og ryddig. Det betyr ikke at det alltid er rent og ryddig hos meg, men jeg har aldri forstått de som hevder at rot er koselig. For meg vil rot alltid være rot!
Jeg har ikke noe ønske om det perfekte liv. Jeg tror ikke på det perfekte liv, og kjenner ingen perfekte mennesker.
Det gode liv, derimot, det tror jeg på. Men det gode liv er noe annet enn det såkalt perfekte liv.Jeg liker alt som er vakkert. For meg er det å omgi meg med vakre ting en del av det gode liv.Vakkert er ikke synonymt med dyrt.Vi har lagt ned arbeid i hus, hytte og hage, og fått det slik at vi trives der. Det betyr ikke at alt er ferdig eller at det er perfekt. Jeg tror aldri vi blir ferdig, og jeg ønsker ikke at det skal bli perfekt. For oss er det en livsstil å ha ulike prosjekt på gang. Det er også en del av det gode liv, det gode hverdagsliv på Norges beste vestkant!
Det er hverdager vi har flest av. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var livet.
Selv har jeg tro på hverdagsliv med en touch av glam. Det trenger ikke være luksus. Det er nok at det glitrer! Ha en fantastisk dag!
Jeg har allerede fortalt om min lidenskap for gamle mugger og mugger i “gammel” stil her. Egentlig er det meste jeg har (av det meste) hvitt. Det gjelder også muggene. Men denne herlige saken med rosa blomster, er bare så sommerlig at den måtte med på denne kavalkaden.
Den brukes, som de fleste muggene til sommerblomster om sommeren. Jeg har hatt lyng i den om høsten og.Men den er jo vakker uten blomster i også.
Denne muggen er gammel. Det er en klassisk melkemugge. Hos oss er det en vase til sommerblomster.Også den er vakker uten blomster i.
Dette er vel knapt noen mugge, ikke er den særlig gammeldags heller. Men en vase, det er det. Den står sammen med de andre hvite muggene i dette skapet
Trenger denne IKEA-muggen nærmere presentasjon? Jeg liker den, og den passer til absolutt alt hva litt store og røffe buketter angår, liljer, solsikker, strå osv.
Til slutt to bittesmå og søte fløtemugger. Den minste er bare 5 cm høy. De brukes bare til det de er ment for, kaffefløte.
På Norges beste vestkant ligger en stabel med jernbanesviller. De har snart ligget der ett år for å tørke. Til sommeren skal de bli brukt i hagen vår. Jeg gleder meg, og prosjektet blir nok behørig dokumentert på bloggen, men ennå ligger de bare til pynt.
Ja, jeg synes faktisk svillene er flotte akkurat som de er.Når solen skinner, blir de varme, og katten pleier å ligge der å døse i solen. Svillene minner meg om en gammel trebrygge, til og med lukten er den samme. (Må i parantes bemerke at vi hadde seilbåt da jeg var barn, og jeg har tilbrakt mang en sommer på Sørlandet, i blant liggende på magen på en trebrygge på jakt etter krabbe eller småfisk.)
Jernbanesvillene kom inn i mitt liv en regnfull lørdag. Mannen min jobber offshore. Han hadde sett at det var noen som skulle gi bort jernbanesviller på finn.no, og skrevet melding til meg om dette på facebook. Jeg hadde ikke sett meldingen, så han ringte – Og fruen kunne godt tenke seg jernbanesviller! Meningen var vel at vi skulle avtale henting når mannen kom hjem.Men det var mange som ønsket seg jernbanesviller denne våte lørdagen, så ville jeg ha dem, måtte jeg slå til der og da. Som sagt, så gjort: “Ja,takk, jeg vil gjerne ha alle!”
Jeg ble advart om at de var store og tunge. Men med tre voksne sønner og varebil så jeg ikke på det som noen utfordring å få hjem noen sviller. Eldste sønnen ble satt på saken.Svigerinnen fra Skien var på besøk, og vi to har shoppet før, så hun ble med. (Tror nok hun visste bedre enn meg hvor store og tunge disse greiene egentlig var.)
For å gjøre en lang historie kort, svillene kom seg hjem i to vendinger med varebilen. De var delvis nedgravd der vi hentet dem og måtte graves/hakkes løs. Dessuten var de gjennomtrukket av fuktighet, så det var litt av en jobb! Heldigvis trener sønnen min aktivt, heldigvis er svigerinnen min sykepleier og vant med tunge løft. Ja, jeg er i ettertid blitt fortalt at de er innsatt med kreosot, og at det er veldig giftig. Vel, vi skal ikke spise på dem, og jeg tror ikke katten hadde ligget på dem viss det var farlig. Nå har svillene tørket i snart ett år og klare for sitt neste liv i vår hage!
