Det er ingen hemmelighet at jeg elsker gamle møbler, og disse to “skattene” har fulgt meg i årevis. Amerikakisten over er fra min farmor. Den kom hjem til “gamlelandet” med onkel og tanten til farmor da farmor ble født den gang tidlig på 1900-tallet. Hos oss rommer den garn. Kattene pleier å ligge å sove oppå den.
Skapet står i en krok i andre etasje og er kalt opp etter en tidligere klassekamerat. Dette var på 80-tallet, og skapet var blitt lutet, slik mange gamle møbler ble på den tiden. I lutet utgave hadde det havnet hos søsteren til klassekameraten. Hun hadde malt det hvitt, men gitt opp på halvveien. Da vi overtok det, fortsatte vi “ødeleggelsene” og malte det gammelrosa med gull. 27 år senere er jeg helt klar over at man ikke behandler et gammelt skap på den måten. Likevel, gjort er gjort, og man får skrive det på kontoen for “ung og dum”. Men uansett er jeg glad i dette skapet akkurat som det er, og det kommer til å forbli gammelrosa med gull. Ha en flott dag!
Livet på Norges beste vestkant
Så flott den gamle kisten din var, morsomt at den er fra familien:-) Jeg har også malt noen møbler før i tiden som jeg har angret på at jeg malte, blant annet en gammel kiste. Skapet ditt er jo fint slik det er nå også:-)
Takk for det. Ja, kisten er fra familien, fra farmors tante og onkel, Tora og Ole. Farmor ble født da de kom hjem og fikk navnet Tora Olena. Det var stort med Amerikafarere i de dager. Siden skapet har vært gammelrosa så lenge, blir det slik, men man lærer å være litt mer varsom med penselen etter som årene går. Ha en flott dag! Marianne:
Flotte møbler! Stas å arve..
Takk for det! Kjekt å arve slikt som har sjel, ja! Ha en fin dag videre! Ann:
Kjekt det er med noen slike gamle ting 🙂
Ja, enig med deg i det. Kjekt å blande litt gammelt og nytt. Ha en flott kveld!fjellgeitbundingen:
Takk, det samme til deg 🙂