Hærverk eller?

Heisann! Jeg har ofte fått spørsmål om hva jeg mener om å pusse opp og fornye antikviteter, og skal jeg svare veldig kort, så mener jeg at skikkelige antikviteter bør få være i fred, og passer de ikke inn, er mitt forslag å gi dem videre til noen som de passer inn hos og som er villige til å ta vare på dem, slik de fortjener. Men, det finnes ingen regel uten unntak, og begrepet antikvitet er vel i beste fall tøyelig så det holder.  Selv om de unge og lovende mener at de syreluta furumøblene fra 80-tallet er antikviteter,  har jeg ingen problem med å male den slags møbler. Det samme gjelder Bombay-møblene! 

Kravet til å kunne kalles antikvitet er at møbelet er minst hundre år gammelt, men det betyr ikke at enhver hundreåring er en verneverdig antikvitet. Gamle møbler og bruksgjenstander har ofte en patina og kan fortelle en historie. Selv er jeg veldig glad i nettopp denne rustikke sjarmen og jeg elsker slike gamle bruksgjenstander, og de kan godt være velbrukte.

Gamle kister har jeg skrevet om før, og jeg kommer sikkert til å gjøre det igjen. Slike kister er bare så sjarmerende! Hvorvidt en gammel amerikakiste er en antikvitet derimot, er noe helt annet. De finnes i hopetall, og du får de for en billig penge på finn. 

I dag krysser vi Atlanteren uten å tenke noe videre over avstanden. I amerikakistenes glansdager, derimot var dette litt av en avstand, og når man tenker på hva disse kistene har sett og opplevd. Kunne de bare fortalt historien sin! Selv synes jeg at amerikakister er superpraktiske til oppbevaring den dag i dag. Den første kisten som kom i hus, arvet jeg i ungdommen. Den kom fra fars side av familien, og jeg kjenner historien til denne kisten. Ung og dum, som jeg var, ble den freshet opp med litt brun beis, gammelrosa maling og sort på beslagene. I alle år siden har kisten huset diverse garnnøster. Kattene elsker å kvesse klør på strien på lokket, noe som har gitt den enda mer patina. 

Neste gang jeg tydde til malekosten og gikk til angrep på en slik kiste var nå nylig, og denne gang var det ikke for å freshe den opp, snarere tvert i mot. Før-bilde eksisterer dessverre ikke av denne kisten, men den ble kjøpt på finn for 200 kr og var rødmalt. Beslagene og spilene var malit gullfarget. Dette var gjort i senere tid, og fargevalget gav unektelig assosiasjoner til 90-tallet. Med andre ord, her var skaden allerede skjedd, så det var bare å fortsette. Spørsmålet mitt var bare hva jeg skulle gjøre, og første tenkte jeg på en enkel makeover, beise ett strøk og pusse over alt, og jeg prøvde det, men gullfargede beslag smakte for mye av skattekiste, så jeg gikk for en total makeover i stedet. På bildet under har kisten fremdeles de gullfargede detaljene, selv om de er vesentlig nedtonet av slipemaskinen.

Jeg har brukt brun terrassebeis, hel-matt maling og bengalac. Egentlig var planen å gå over med slipemaskin til slutt, men jeg valgte å holde på den nymalte looken, i det minste en stund. Så får tiden vise om kisten har fått sin endelige drakt eller ei. 

Mulig jeg har bedrevet hærverk, men det får så være. jeg er fornøyd, og kisten lever på gamle minner i heimen vår. Ha en nydelig dagvidere! Vi blogges!

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg