Finnes det noe stoltere enn en hestehov som stikker hodet opp igjennom grusen?

    
 

En hestehov som stikker hodet opp gjennom grusen på Jæren.                        Kaktuser og sukkulenter som klorer seg fast i svart vulkansand.

 

Det er vår på Norges beste vestkant, skikkelig vår.  Det er nok ikke bare meg som synes april er en deilig måned. I går kveld gikk jeg tur med mann og hund. Det begynte etter hvert å regne, lett aprilregn.  I dag er det atter sol. På slike dager klør jeg i fingrene etter å komme skikkelig i gang i hagen. På vår tur i går, fant jeg hestehov. Det er nok en stund siden den kom, men det er få ting som er så rørende som hestehov som titter opp av grusen nå om våren.Finnes det noe stoltere enn en slik hestehov? Optimistisk står den der å smiler mot verden på et sted der andre og “finere” blomster ville betakket seg for å stå. 

Hestehov og løvetann er på mange måter blitt et symbol på fightervilje og det å klare seg mot alle ods.  Men denne viljen finner vi hos flere planter, både de ville og de som blir plantet og som vannes og stelles etter alle kunstens regler for å vokse og trives nettopp på den plassen som er valgt ut for dem. 

I vinter var jeg på Lanzarote, og jeg ble virkelig imponert over store kaktuser og palmer som kom opp fra vulkansanden som om de var løvetann. Dette var ikke løvetann, men planter som var plassert der av mennesker, som hadde fått det beste stell, og som nå var blitt mektige.  Blomster er som oss mennesker. De trives når de får kjærlighet og godt stell! Ha en flott aprilkveld! !

 

Blomsterflor i vulkansand på Lanzarote, januar 2014

 

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg