Jeg knipser et bilde eller fem med iphonen, og publiserer på bloggen, påfacebook eller sender det på mms. Min første mobil kunne ikke no sånt. De kunne man ringe med på en godværsdag. Min mann og jeg hadde en Nokia 1610 sammen. Sammenliknet med dagens telefoner var det en diger koloss, men likevel mye mindre enn den min svoger skaffet noen år før. Det er rart å tenke på hvor fort denne utviklingen har gått! I dag har man telefonen med seg oer alt og går til sengs med den på nattbordet.
Tenk, slik så telefonene ut en gang i tiden! Da jeg var barn, hadde bestemor fremdeles slik telefon. Jeg mente den var fryktelig gammeldags. Vår telefon var grå og moderne. Dene telefonen har aldri vært i bruk her i huset. Den har bare stått til pynt. Den gang jeg kjøpte den på Free Tex, kunne man nok skiftet kontakt og brukt den. Det ble bare aldri gjort. På den tiden hadde man telefoner i alle rom med ledninger skjult bak listene. Siden kom de trådløse telefonene, de som alltid var utladet når man trengte dem.
Da jeg fikk skrivebordet fra tante, var min første tanke at her måtte det en gammeldags telefon til. Telefonen, som ble kjøpt, virket helt fint, og var i bruk så lenge vi hadde fasttelefon. Den passet godt inn i den litt nostalgiske stilen i spisestuen, og var grei å ha når de trådløse telefonene sviktet. I dag står den bare til pynt.
Vi er alltid online og tilgjengelige, vi følger med i tiden, og mobilen er blitt vår gode venn! Ha en fin kveld!
I spisestuen står et gammelt skrivebord som jeg har vært så heldig å arve fra min tante. Hun igjen hadde arvet det. Da tanten min flyttet fra stor villa og skipshus til leilighet, var det ikke alle møbler som fikk bli med på flyttelasset. Noe fikk vi arve. Dette skrivebordet er et klenodium.
En av de tingene skrivebordet til, er en samling gamle kopper, en av hver sort. Noen av koppene har tilhørt mennesker av den eldre generasjonen som betydde noe for meg.
Farmor og grandtantene er borte, men koppene deres minner om dem.
Rosekoppene er veldig koselige, synes jeg.
Dette var grandtante Inger sin kopp. Jeg og søsteren min tilbrakte mange fine sommere der som barn.
Denne gamle koppen synes jeg er virkelig vakker, og så er den like fint dekorert inni som utenpå.
Egentlig er det jo en luksus å drikke kaffe av en fin gammel kopp.
Det er kanskje en luksus man skulle unne seg i blant?
God morgen!Selv om det nærmer seg sommer og vi allerede har hatt mye fint sommervær, er det kjekt å ha noe pent å se på inne.
En garantert god start på morgenen å nyte kaffe koppen sammen med denne vakre skapningen. Da skulle alt ligge til rette for en fin dag!
Jeg er heldig og har en mann som ofte kjøper roser til meg.I forgårs kjøpte jeg roser til meg selv.For tiden har de hatt medlemstilbud på roser på Coop, og når rosene koster 59,90 for 20 roser, er det lov å unne seg en bukett eller flere.
Jeg er nok mest svak for rosa og hvite roser, men det var veldig mange flotte farger, så det var rett og slett vanskelig å velge.
Den gang vi endret på pergolaen, slik at det ble en utestue, Hålå, snakket vi litt om å legge ut strøm til lys der. Det er jo allerede strøm til terassevarmere. Men etter å ha diskutert det litt, ble vi enige om at vi ikke ville ha elektrisk lys der. Det har vi nok av inne. Det er mye koseligere å sitte i skinnet fra de mange stearinlysene og fra peisen når mørket faller på.
På hver side av peisen henger det slike lykter. Den ene gikk i bakken en gang, slik at glasset på den ene siden. Glasset ble derfor erstattet med hønsenetting. Dette er en løsning som fungerer bra.
Jeg synes gamle hollandske krukker er så pene, og kunne godt tenke meg mange av dem. De passer så godt her! Som jeg har sagt før, så går det en blå trå gjennom huset.
Jeg og min svigerinne fikk for flere år siden hver vår blå hollandsk krukke. Dermed var jeg solgt. Jeg har kjøpt ett par selv og, og kunne godt tenkt meg flere. Særlig synes jeg det er pent med hortensia og andre gmmeldagse planter i disse krukkene. Hos oss bor det likevel et digert beist av en kaktus i en av krukkene. Her vises bare det nederste på kaktusen, men den er kjempestor, og har stått der siden en av barna fikk den av bestemor for mange år siden.
Katter liker å ligge på de underligste steder. Denne pusen her, ligger ofte i vasken på badet oppe. Den er akkurat passe stor, og så har hun hele oversikten.
Rart det der med katter, de er liksom alltid på jakt etter noe som beveger seg. Hun heter forøvrig Pichi og er av rasen Norsk skogkatt, og har nærmest vannavstøtende pels. Vi har en skogkatt til, Diva. Det er en facinerende katterase.
Noen ganger ligger hun og blant såper og parfyme i det store skapet på badet, eller oppå badekarkanten. Katteliv og luksusliv er vel egentlig synonymer og badet er vel et sted for personlig velvære, så hun har jo forstått poenget.
Møblene soom ble malt i går er tørre, men tror ikke vi prøvesitter ennå. Potet kassene kom på plass i Hålå. Da jeg fikk tak i potetkassene, fikk jeg tak i tre andre, enklere kasser. Hva de var brukt til og hvor gamle de var (Tror ikke de er så gamle) vet jeg ikke. I dag var det jo malevær i høyeste grad, så kassene har fått to strøk med grå beis.
Ja, det har visst blitt en del gamle kasser på bloggen de siste dagene. Når disse vel og vakkert er beiset, skal de brukes til oppbevaring av ved og andre ting i Hålå. Tenker en av dem blir blomsterkasse. -Og når kassene vel er på plass, lover jeg å ikke blogge mer om kasser på leeeeeeenge!
God morgen! I går kveld fikk vi plassert de gamle Jærske potetkassene som hylle i HÅLÅ. Synes det ble dekorativt med en slik hylle til lykter og andre ting.
Vi lurte litt på å sette inn flere hyller i kassene, men fant ut at det var finest å beholde kassene slik de var.
Dermed er det plass til litt store og høye ting i kassene.
Da har jeg gjort ting jeg ikke kan i dag og laget ny header til bloggen! -Og gjett om jeg er fornøyd med at jeg fikk det til selv! Hva synes dere om resultatet? Jeg synes disse kassene, som jeg fikk tak i for noen dager siden er så vakre at de bare måtte foreviges sammen med helgens roser, som var begynt å henge litt med hodet.
Kassenes nye liv kommer på bloggen etterhvert. Nei, det ble ikke malevær i dag, stort sett oppholdsvær med fare for regn. Dermed kom møblene inn i stuen og fikk seg et strøk beis i samme farge som bordet.
Nå matcher bord og stoler, og stolene er ikke så “typisk ikea”, synes jeg. For all del ingenting galt med IKEA, men det er jo kjekt å få sitt eget uttrykk på det man har.
Tenker det blir stjerneputer i blått (eller rødt) på disse stolene etterhvert, jeg.
Fargen heter forresten grå-hvit, viss noen skulle lure. Det er den samme som vi har på møblene i paviljongen.
Og resultatet av dagens beisejobb ser dere under. Ha en fortsatt flott dag!
Her blir det å tilbringe kvelden i HÅLÅ med strikketøyet og peisbål, tenker jeg!
Jeg skrev om glasskunst i et tidligere innlegg her på bloggen. Jeg fortalte om solsikkebollen jeg fant i Polen da jeg var med min eldste sønn der på tur med Aktiv Fredsreiser. Bussjåføren var ikke super-happy for å finne et trygt sted for solsikkebollen min, men han gjorde en innsats for at den skulle stå trygt.Fordelen med å komme til Krakow med buss var jo nettopp at man kunne ta med seg glass, noe man ikke kunne sendt i kofferten på flyet.
Mannen min reiste samme tur med sønn nr 2, og kjøpte gave til meg der. Tung som bly og i rød krystall. Nydelig!
Men jeg har vært i Krakow å handlet flere ganger, både med Aktiv Fredsreiser (3 ganger) og andre anledninger. Neste gang jeg kom til Polen og Krakow, var med min yngste sønn med Aktiv Fredsreiser . Bussjåføren var den samme. En av dagene på programmet er handledag i Krakow. Gjett hva jeg fant! I samme butikk som sist, men denne var “litt” større. Bussjåføren var en gentlemann. Han sendte meg et blikk før han plasserte vasen på en trygg plass. Siden har den stått i gangen vår.
Da jeg var med datteren min i Krakow, handlet jeg også glass……Vel, de blir presentert på bloggen en annen gang.
Dette glasset ble med hjem fra Hammamet første gang vi var i Tunisia. Hos oss blir det brukt som lysglass til jul. Det er for stort og tungt til å drikke av.
Fra Tunisia kommer også dette fatet. Det er kjøpt flere år senere enn glasset over i Port El Kantaoui.
Da barna var små, tilbrakte vi flere sommere i Mamaia, Romania. Disse vasene er brakt med hjem derfra. Den gang kunne man ta med slike ting inn på flyet. Jeg hadde ikke tatt sjansen på å sende dem. Ha en fortsatt flott søndag!
