Rosa marius skrider frem. Kanskje jeg faktisk kommer i mål i løpet av vinteren 2016? Jeg har strikket en til min datter. Denne er min, så blir det til barnebarnet Pernille i siste runde!
Men nå har jeg funnet interiørgarn, og gjett om jeg klør i fingrene etter å teste ut det garnet! Greit å ha prosjekter på vent, sier jeg da! På malefronten har jeg også noen planer som skal settes ut i livet i nærmeste framtid!
Ellers har jeg trukket tre vinnere som får en liten gave i forbindelse med at jeg rundet 500 likes på facebooksiden min! Vinnerene ble:
Flott viss dere sender meg en adresse, så kan jeg sende dere gaven. Ellers må jeg takke alle dere andre som har likt siden og kommet med hyggelige kommentarer. Det er veldig koselig å få slike kommentarer på en hverdagsblogg som min, en blogg uten de store overskriftene og ganske så kjemisk fri for sensasjon! Ha en fortsatt fin lørdagskveld!
Hei! Liker du å stryke tøy? Jeg for min del kan si med hånden på hjertet at jeg ikke kan fordra det! Derfor sier jeg hipp hurra for strykefritt eller for at det er lov å ha en småkrøllete linduk på bordet!
Slik var det jammen ikke før i verden, da det var om å gjøre at damask-duken var nystrøken før krystall og sølvtøy skulle på plass på bordet!
I dag kan vi mimre, mimre om de gode gamle dager! Om de var så gode, det får vi aldri vite, og vi ville nok ikke byttet våre tekniske hjelpemiddel mot å vaske klær i bekken, selv om tiden fløt langsommere dengang!
Men viss de nystrøkne damaskdukene med tilbehør skulle få sin renesanse, så har jeg både sølv og krystall, men først og fremst rulle i kjelleren! -Og rullen er et kapittel for seg, skal jeg si deg, et digert tungt beist, som bare står til pynt. Den ble i sin tid kjøpt på finn, og alle de unge og lovende, som på den tid bodde hjemme var med på å løfte monsteret ned i kjelleren, der den lever sin pensjonist tilværelse bare til pynt.
Og der i kjelleren blir den nok stående, for jeg tviler på om noen gidder være med å slepe den opp trappene!
Hei! Håper du har en flott lørdag! Her er det glimt av sol, men ellers ikke noe deilig ute! Den perfekte dag for LOPPEMARKED med andre ord!
Ja, det er vel ikke noen bombe at jeg elsker loppemarked! Gjenbruk er kjekt uansett, men loppis er aller best! Å gå på loppemarked er nesten som en skattejakt, og det som er så gøy er at man ikke vet ikke på forhånd hva som kan dukke opp! -Og denne søte vesle krukken ble med hjem! Jeg synes den var så koselig. Svigermor hadde lik, men på hennest stod det smør.
Jeg skal ikke skryte på meg at vi er noen silde-elskere verken jeg eller mannen, men det går vel an å ha noe annet enn sild i krukken! Bakstebollen som skimtes i bakgrunnen, er fra svigermor, og jeg synes den er veldig koselig, akkurat passe størelse er den og! Rart å tenke på at slike bakstemoller blant annet ble brukt til å sette brøddeig i tidligere tider!
Jeg liker at kjøkkenet har en landlig og uformell stemning, og gamle kjøkkenredskaper er med på å skape nettopp en slik stemning. -Og jeg elsker at vi har fått et kjøkken med masse benkeplass!
Da ønsker jeg deg en super lørdag videre, så blogges vi snart!
Hei! Da var det plutselig fredagskveld i heimen, og fredagskvelden er uten tvil den beste kvelden i uken!
Ellers må jeg si at jeg er superinponert over Post Nord. Jeg fortalte her på bloggen i går at jeg hadde bestilt en grønn kjøkkenvekt kvelden i forvegen. Og tro det eller ei, i dag kom vekten. Den er allurat så søt som jeg så for meg, og fargen er berre lekker!
Ellers var jeg innom Nille her om dagen, og der i tilbudskassen fant jeg stettefatet jeg hadde sett ombygd til tørkerullholder på facebooksiden “Forr oss som er hekta på interiør”. Stettefatet kostet hele 20 kr, og ble med meg hjem.
Jeg tror vi må være storforbrukere av hverdags-bobler , altså vann fra Sodastream. Men flaskene til Sodastream er alt annet enn vakre. Slår man vannet på en karaffel, forsvinner boblene ganske fort. Disse flaskene, som jeg også fant på Nille, var derfor midt i blinken! I blant er det ikke så mye som skal til, nei!
På plantefronten er det heller ikke så mye som skal til, og i dag har tre knøttsmå planter fått plass i vinduskarmen på kjøkkenet!
Ellers minner jeg om min giveaway. Kommenter på ett av dagens blogginnlegg, og lik facebooksiden til Norges beste vestkant om du ikke allerede har gjort det, så er deu med i trekning om tre gaver! Ha en nydelig kveld! Vi blogges!
Å, hopla hei, der rundet jammen facebooksiden til Norges beste vestkant 500 likes! Tusen, tusen takk til alle som liker siden og som følger Norges beste vestkant både på fb, insta og her på bloggen!
Nå har jeg lyst å feire litt og gjøre litt ære på dere lesere, og i den forbindelse deler jeg ut tre giveaways, tre hyggelige små gaver! Bilde kommer på bloggen senere! Dagens bilder er av ulike fra rundt omkring i huset.
Det du må gjøre for å få pakke i posten er å kommentere under på innlegget her. (Husk å like facebooksiden min viss du ikke alt har gjort det)
Ellers legger sikkert observante lesere merke til at jeg har endret litt på navnet på bloggen. Bloggen heter nå bare Norges beste vestkant, men jeg kommer fortsatt til å blogge om livet her på NORGES BESTE VESTKANT, det gode hverdagsliv!
Da ønsker jeg alle en strålende dag og en herlig helg! Vi blogges snart!
Med den største ro konstanterer jeg at pastellfargene spiser seg inn over større og større områder i heimen!
Galskapen begynte visst i sommer da kjøleskapet ble himmelblått. Så ble skapet fra svigermor pistasj-grønt! En retro-radio i den herligste grønnfarge flyttet inn på kjøkkenet vårt like før jul,
Nå er denne herligheten på vei til meg i posten!
Jeg har ønsket meg en kjøkkenvekt i nostalgisk eller retro design, en som er fin nok til å stå framme når den ikke er i bruk, ja en som rett og slett pynter opp på kjøkkenbenken! Men med mitt krav om at ting skal kunne brukes, har jeg ikke lyst å kjøpe en vakker, gammel vekt, som kanskje viser seg å være like nøyaktig som høyvekta på Moss. I går dukket den opp på importpris.no på finn, og da var jeg ikke sen om å klikke den hjem! Alle fargene var fine, men en måtte man velge, så den som er på vei hit, er grønn! Håper fargen er like fin i virkeligheten!
Vår gamle maccamaster fra sommeren -88 er still going strong, og nå går det sport i å se hvor gammel en kaffetrakter kan bli! Ein skigard kan ikkje vare evig, sies det. Men kan en kaffetrakter vare evig tro? Aktiv dødshjelp er ikke aktuelt! Men når kaffetrakteren en gang trekker sitt siste sukk, ja da blir det en pastellfarget variant! Herlighet, så mye lekekert det finnes på den fronten!
Dette var ikke akkurat stygt heller!
Eller kanskje man skal gå for en helt enkel moccamaster? De er ganske fjonge de også i ny drakt!
Jammen er det godt det er liv i den gamle hvite ennå, for jeg ser for meg at dette kan bli valgets kval! Ha en super dag videre! Vi blogges!
Hei! Har du hatt en fin dag? Kanskje jeg heller skulle si en KOSELIG dag!
Når vi hører ord som kos eller koselig, tenker de fleste av oss på avslappet stemning sammen med mennesker som betyr noe for oss, gjerne i uformelle omgivelser som på hytten. Videre ser jeg for meg fyr på peisen , stearinlys og kanskje et deilig pledd når det blir snakk om kos!
Jeg tror nordmenn er verdensmestere i å pusse opp hjemmene sine, og noe av det koseligste man kan si til noen når man kommer på besøk i et nyoppusset hjem, er nettopp ”Å, så koselig dere har fått det!”
Nå vil vi ha det koselig igjen, sier ekspertene! Men har vi ikke alltid villet det her i kalde nord? Selv blant de mest trofaste minimalister og i kontorlandskap brukes det interiørdetaljer som grønne planter og lys for å få det mer koselig, og det er utrolig hva slike detaljer gjør!
Midt i hverdagen, midt i livet, midt i stress og mas, må det ikke i blant være lov å stenge verden ute og kose seg? Det som er sikkert er at en vil ha det koseligere hjemme og inne når verden utenfor stuedøren er utrygg og turbulent!
Alle nordmenn vet hva det betyr å ha det koselig, og vi kan få det koselig ved hjelp av enkle hjelpe- midler! Mitt beste tips for å få det koselig er å blande gammelt og nytt, Ved å bruke gamle møbler og antikviteter i innredningen, får en et unikt og personlig interiør.
Gamle brukssgjenstander, og værbitt tre har et uhøytidelig uttrykk, og tilfører interiøret varme!
Selv foretrekker jeg at gamle møbler viser at de har levd et liv. Det myker opp interiøret og gir et landlig og rustikt utrykk, som jeg er veldig svak for.
Lune tekstiler, puter, tepper og pledd forsterker dette inntrykket. Selv liker jeg godt beige, grått og lyse jordfarger på slike detaljer, men jeg ser at mørkere farger i enda sterkere grad kan være med å gjøre det koselig!
Man får ikke et koselig hjem uten å bruke blomster og planter. Det er virkelig med på å skape et levende hjem. Pass bare på at du bruker nok av slike levende elementer!
Stearinlysene kommer vi ikke utenom, i dag heller! Say no more!
Hei! Som blogger leser man en del andre blogger, både de som handler om interiør og om helt andre ting! I blant lar man seg fenge av en overskrift og klikker inn på bloggen! Og det er mange spenstige overskrifter ute og går! Men det er innholdet, ikke overskriftene som overrasker meg mest! Jommen sa jeg no filter!
Som barn var det stort å ta bussen til Stavanger med min kjære grandtante. Like obligatorisk som å mate endene var en tur på torget. i Noen ganger stod em eller annen på en kasse og ropte ut ett eller annet. Like gjerne som det var om grønsakenes fortreffelighet, kunne det være om at Guds rike var nær, gjerne etterfulgt av et vitnesbyrd om det skrekkelige livet de en gang hadde levd! En gang som meget ung var jeg på et såkalt vekkelsesmøte. Det som gjorde mest inntrykk var nettopp vitnesbyrdene!
I dag står ikke folk på kasser og beretter om sine synder lenger. Det skulle tatt seg ut! Ja se for deg situasjonen på et stort handlesenter, kanskje er det lørdag, kanskje langåpent før jul, uansett der er mange folk. Se for deg at en eller annen stiller med medbrakt kasse og mikrofon, for å fortelle sine hemmeligheter. Antagelig ville personen blitt fjernet, høflig men bestemt! Man må jo verne slike folk mot seg selv! Hemmeligheter forteller man ikke i det offentlige rom, eller…
På samme tid sitter det mange personer framfor pc-en og blogger om hemmeligheter. De deler hemningsløst fra sine syndefulle liv og det som verre er! Og vi andre klikker oss inn villig vekk for å lese! Men en hemmelighet er vel ikke en hemmelighet når halve Norge vet det?
Selv blogger jeg stort sett om interiør og hage! Hemmeligheter på disse frontene begrenser seg til hvordan man kan forvandle gammelt og slitt til nytt og friskt eller hvordan man kan trylle våren inn i heimen, for ikke å snakke om hvordan man kan forlenge utesesongen i begge retninger ved å gjøre uteplassen lun. Man snakker ikke om hemmeligheter i den sammenheng, men om tips eller ideer!
Tips og ideer deler man, hemmeligheter er det lurest å la forbli nettopp hemmelig! Selv hemmelige familieoppskrifter verner de som har slike om!
En av mine hemmeligelaster er lys i alle varianter. Men lasten er vel forresten ikke hemmelig lenger nå som jeg har fortalt det til alle som klikker seg inn og leser!
Når vi snakker om lys-fat, så er hemmeligheten å ha store nok fat, slik at man får plass til mange lys! Bildene over er av et kjempestort lys-fat jeg en gang kjøpte på et loppemarked! Lys skaper stemning! Det er ingen hemmelighet!
Men i blant kan det være nok med ett eneste eksklusivt lys. Det er heller ingen hemmelighet!
Ha en flott kveld, med eller uten hemmeligheter og hemmelige laster! Vi blogges!
På slutten av 80-tallet hadde vi knall rosa gjestetoalett! Rosa detaljer, derimot, er intet mindre enn lekkert. Det er vel ikke mange farger som kan få fram vår og sommerfølelsen som rosa!
For oss som var unge på det glade 80-tallet, pastellenes tidsalder, er gjensynet med rosa som gjensyn med en gammel venn!
Rosa finnes i så utrolig mange nyanser, og på interiørfronten liker jeg best den nydelige støvete og myke rosa-fargen . Akkurat som de andre støvete pastellene, er dette en farge som er lett å leve med. Den lar seg godt kombinere med natur, hvitt, grått og sølv bare for å nevne noen.
Kombinerer man flere slike sarte, delikate pasteller med hverandre, blir inntrykket freshere, men fremdeles ikke påtrengende og bråkete! Holder man seg til detaljer, kan det være fint å bruke flere rosa-farger sammen.
I de rette omgivelser er det kult med en sprekere rosa også, men for min del tror jeg at jeg sparer den fargen til klesveien!
Rosa klær har jeg mange av, i alle nyanser fra den sarteste til sjokkrosa. For når sant skal sies, har jeg aldri helt ferdig med denne fargen!
Lys, blomster og puter er vel verdens enkleste måte å endre interiøret på! Ikke trenger det koste mange kronene heller.
Vil man ha en billig makeover, er IKEA en grei plass! Duftlysene deres har jeg skrevet om før.
Dessuten selger de putetrekk, som man kan fylle selv, noe som er mye greiere når det kommer til lagring enn hele svære puter!
Denne rosa-rutete puten fra IKEA, som jeg også har i grått, synes jeg sprer sommerstemning! Den helt rosa puten er også fra IKEA!
Til slutt en liten kuriositet, skinnjakken fra 1985, som jeg brukte halve månedslønnen min på den gang jeg var butikkmedarbeider i klesbutikk.
Jeg mente den var så klassisk med sin smoking-fasong og store skulderputer! Den er vel mildt sagt litt krøllete, men ellers like cerise som den var da jeg spradet ut av butikken med den!
Men en ting fikk jeg rett i, jeg kom til å ha den i mange år! Men grunnen er vel en annen enn jeg så for meg den gang. Jeg har rett og slett ikke hatt hjerte til å kvitte meg med den! Den var rett og slett for dyr! Ikke var det siste gang jeg kjøpte rosa skinnjakke heller. Denne er av litt nyere dato!
Jeg lurer på hvor mange liter hvitmaling jeg har malt opp i løpet av årene! Det er jammen ikke få! Nei, jeg elsker ikke å male, men jeg liker veldig godt resultatet man får etter en runde med male-kosten!
Nå ser jeg at det blåser en svart vind over interiør-Norge etter en stund med grå skyer! Det er lekkert med svart interiør, ingen tvil om det, men jeg må samtidig innrømme at jeg synes det er synd når fine gamle møbler males svarte. Det er naturligvis like synd å male slike møbler i hvitt eller en annen farge, bare så det er sagt.
Smak og behag endrer seg, og det er bra at vi kan friske opp litt, slik at tingene vi har henger med noen tiår til. Å, hjelpe meg som de lutet og sandblåste den gang furu var superhot! Det var nok ikke få møbler som ble ødelagt i denne perioden. Verst gikk det nok ut over bondeantikviteter og store eikespisestuer.
Når så furu omsider ble så ut at ingen lenger kunne ha noe så umoderne i hjemmet sitt, var det fram med male-kosten. Masseproduserte syrelutede møbler og skap fra Bombay-serien ble hvite, så også her i huset.
Mange tok den helt ut og malte gamle møbler i samme slengen. At lutede og sandblåste møbler nå ble hvite, var sikkert ikke så ille. Her var jo skaden allerede skjedd. Men med i dragsuget gikk det mange gamle møbler som hadde fortjent en bedre skjebne.
Buffeten vår under, er fra er gammel spisestue. Den ble hvitmalt en gang på 60-tallet, og var altså hvit da vi fikk den, og jeg må innrømme at jeg liker den slik.
Historien gjentar seg, ingen tvil om det. Nå holder hvitt på å bli skikkelig ut blant dem som har greie på slikt, så da går vi til den motsatte ytterlighet og maler svart!
For min del må folk bare male, male det masseproduserte og det gamle som allerede er lutet, sandblåst, beiset eller malt. Det samme gjelder møbler som er ødelagt på en eller annen måte. Da dette skapet kom til oss i 1987, og fikk sin rosa farge, var det først lutet, så hvitmalt.
Det er mye som blir skikkelig flott med litt maling, men når det kommer til antikviteter, synes jeg man skal la dem være som de er!
Det handler både om verdien på møbelet og respekten for håndverket! Nå hører jeg mange si at antikviteter ikke passer inn over alt, og det er sant nok. Eller kanskje er det ene gamle møbelet med på å gi hjemmet ditt sjel.
Tenk hvilken historie kommoden fra oldefar hadde fortalt om den kunne snakke! Min oppfordring er derfor at viss du overhodet ikke kan leve med gamle, antikke møbler, så selg eller gi dem bort til noen som vet å verdsette slike møbler! Tenk deg iallfall godt om flere ganger før du griper til male-kosten! Det er nok av ting du kan male selv om antikvitetene får være i fred!
Den over hundre år gamle toalettkommoden, som står på gangen oppe, og som jeg har vist i en rekke blogginnlegg, kom til oss med et slikt utgangspunkt. Den passet ikke inn i stilen, men de ønsket at den skulle få et godt hjem!
