En nydelig helg med nærmest sydlandsk stemning går mot slutten. Men ennå sitter vi ute. Det er som vi ikke vil gi avkall på sommerdagen som for lengst har gått over i kveld, og snart natt. Hele helgen har vært perfekt med kjekke opplevelser og nok av sol. Måtte sommeren 2014 by på mange slike deilige dager!
Selv om det fremdeles er lyst, sprer disse marokanske lyktene stemning. Sommernatten blir jo nesten ikke skikkelig mørk pådenne tiden av året. Likevel er det koselig å spe på med levende lys.
Jeg er veldig glad i levende lys, både ute og inne. I Hålå tenkte vi en stund på elektrisk belysning, men det er jo mye koseligere med levende lys og levende varme. Peisen her ute er derfor og flittig i bruk.
Da ønsker jeg alle en fortsatt nydelig sommerkveld, eller skal man si natt?
En deilig morgen med frokosten på terrassen. Ennå er det overskyet,men det blir en fin dag, en dag for strikketøy og skravling. Nå blomstrer det meste her i Hagen. Ha en flott søndag!
Da var hagesykkelen ferdig. Må si meg ganske fornøyd! Føler den sprer sommer! Her mangler bare en syklist med blomsterkrans i det flagrende håret, sommerkjole og sandaler! Som barn elsket jeg å flette kranser. På hytten i Ryfylke var det rikelig tilgang på markblomster. Jeg tror nok at jeg kan kunsten ennå, men det som er så trist med slike kranser, er at de varer så kort tid. Da blir kunsten å nyte synet av dem før de visner.
Jeg må innrømme jeg hadde lyst å plante i går, men fornuften seiret. Kurven til bagasjebrettet ble innkjøpt og sprayet i går, og den trengte å tørke. I morges stod den der å ventet på meg, turkis og fin! Har virkelig fått dilla på den fargen i år.
Hadde egentlig sett for meg en større kurv, men ser at det ble stort nok. Kurven er festet med strips, så den skal tåle at det blåser litt. Kanskje bør den festes i veggen og, men jeg venter litt, for veggen skal males i løpet av sommeren. Dessuten skal jernbanesvillene, som man kan skimte ved siden av sykkelen vekk. Når de er fjernet, kan det hende sykkelen får sin endelige plassering et annet sted litt lenger borte.
Det er forrestem margeritter som er i kurvene. Jeg har margeritter, både de spanske og de hvite andre steder i hagen. Disse har jeg ikke hatt før, men jeg falt for de herlige sommerlige fargene.
Værgudene er visst ikke helt enige med meterologene, så solen, som var meldt lar vente på seg. Men det er nok av andre ting å gjøre både inne og ute, så egentlig kan solen bare vente til senere på dagen. Da har jeg nok tid til å nyte den sammen med min svigerinne, som er ventet på besøk. Svigerinnen min bor i Skien, men har studert to år i Stavanger for å bli kreftsykepleier. Nå er eksamen bestått. I de to årene har hun vært her som flittig student og i travle praksisperioder. Men vi har funnet tid for kos og. Jeg er kjempestolt av henne! Denne gang blir det bare kos, og jeg gleder meg!
Det er et nydelig vær vi har om dagen. Perfekt for utendørs sysler. Jeg har lagt min elsk på den friske turkise fargen, så det er blitt en del blikkfang i den fargen i hagen vår. Her: og her og her.
Nå er det jammen kommet et nytt turkis innslag. Ideen har jeg ikke funnet på selv, men fått fra såkalte “bysykler” og div blogger.
I garasjen har det lenge stått en gammel damesykkel, min gamle, nostalgisk og søt, men ikke i bruk akkurat.
I går fikk den en runde med sprayboksen. Jeg har sett at mange sprayer alt. Jeg beholdt noen svarte detaljer. Kanskj kurven burde forblitt svart, men den ble altså turkis. Nå står sykkelen der å skinner i turkis. Den er ikke helt ferdig. I sykkelkorga skal det blomster, og det skal festes en stor blomsterkorg på.bagasjebrettet. Blomstene blir nok i knallfarger, i rosa eller gult eller noe annet som passer, tenker jeg!
Plutselig ble det skikkelig sommer, og sommerkvelden er lys og vakker.
Sitteplassen ved dammen har til alle tider vært yndlingsplassen i hagen. Det er så koselig å sitte å se på fisk og høner som lever sine egne liv. Fiskene vaker og “tigger” mat. I dag var vi i dyrebutikken og handlet fiskemat. Benyttet samtidig anledninen til å kikke på fisk. Bevares, så små de var.Men jeg husker at våre var like små da de ankom dammen for noen år siden. Koi er dyre fisk, og lever lenge. Vi har noen som begynner å bli ganske store. I Kina så vi dammer der det var stint av koi. Det hadde nok vært plass til flere her og, men de koster altså litt…Vi har gullfisk og i dammen. De er mye billigere, og blir ikke så store, men de er like koselige å se på de.
Dverg rhododendronene Nova Zembla blomstrer så vakkert. Tidligere hadde vi røde roser her ved dammen, men de måtte gi tapt en iskald vinter for 3-4 år siden, og ble erstattet av disse vakre hardføre rhododendronene. Vi ille ikke ha noe som ble kjempesvært og sperret for utsikten til dammen, så valget falt på disse. De er tette og fine og har en overveldende blomsterprakt. Et annet sted i hagen har vi “store” Nova Zembla. De er like vakre, og der de står kan de så godt få vokse seg store.
Så var vi til slutt hjemme etter en “melkerute” gjennom Europa, med påfølgende natt på hotell i Oslo. Det har kommet fire små spraglete kyllinger mens vi var borte. To mødre passer på. Hønemødre er ikke å spøke med! Ellers blomstrer både det ene og det andre. Utrolig at det bare er vel en uke siden vi var i denne hagen. Solskinn fra skyfri himmel. Det er musikk på anlegget ute,sommermusikk, og livet er riktig så bra.
En av våre nydelige bregner har virkelig skutt fart. I fronten ser man en “blåklokke”:
Langs veier, i kratt og ved stranden vokser rosa rugosa. Det er visst slett ingen gammel norsk rose, slik jeg trodde i min uvitenhet.
Rosa rugosa kalles og rynkerose. Den er en vakker plante med velluktende blomster, store og kjøttfulle nyper. Rynkerose sies å være ansett til å være en av de største problemartene vi har i dag fordi den fortrenger arter som høer naturlig hjemme for eksempel på stranden.
I vår hage vokser det både hvite og rosa rugosa, og det skal de få lov å fortsette med! Den rosa var over 3 meter, men frøs tilbake av frosten en vinter. Men en vinner gir seg ikke så lett, og den kom tilbake med et blomsterflor man aldri hadde sett maken til!
På sene sommerkvelder når vi sitter i hagen, er det ikke uvanlig at ett eller flere pinnsvin dukker fram fra buskene mot stakittgjerdet.
Ofte er det Stella som gjør oss oppmerksom på at det er pinnsvin i nærheten. Hun er veldig opptatt av de stikkende nøstene, og har veldig lyst å snuse litt eller skremme dem, bare litte granne. Jeg tror det har vært pinnsvin i hagen alle de årene vi har bodd i huset. Det er som regel en liten familie med to-tre barn som er der. Om det er samme familie eller slekt som har vært der alle årene er vel lite trolig, men kanskje de som er der nå er etterkommere av de første pinnsvinene i hagen vår? I følge oppslagsverk, blir pinnsvin 8-10 år gamle.
Uansett, pinnsvinsfaren, som er størst heter Olsen. Det har han hett siden guttene mine gav han det navnet da de var små. Om det er Olsen I, II eller II som opererer i hagen nattestid nå for tiden vet jeg ikke, men det er koselige dyr å ha i hagen.(Det siste bildet er lånt)
Jeg er veldig glad i rosebusker. En av favorittene her i hagen er nok Hurdalsrosen.Hurdalsrosen synes jeg hører til i en gammeldags og romantisk hage, og den finnes også i mange gamle hager. Rosen kom til Norge med en prestesønn fra Hurdal. Han tok den med fra Giessen i Tyskland.
Den har et vell av rosa halvfylte blomster. Blomstene dufter ikke, så hos oss er den plantet ved siden av andre duftende arter. Selv om rosen bare blomstrer en gang i løpet av sommeren, er blomstringstiden lang.Vi har to busker, og de er vel omtrent 3 meter høye, men de kan bli ca 4 meter. Hos oss er de plantet framfor stakittet som går ut mot hovedveien. Her står de i sol fra morgen til kveld på en solskinnsdag, noe denne rosen liker godt. Ellers er Hurdalsrosen en hardfør rose, som klarer seg godt gjennom en streng vinter.
Jeg pleier ikke å ha hjerte til å plukke inn roser fra hagen. Når det gjelder Hurdalsrosen, er ikke dette noe problem. Den har så enorme mengder med blomster at her er det bare å forsyne seg. Dessuten har ikke rosen torner, noe som også gjør at de er fine å ta med inn. Rosen har stått her fra 1993,første sommeren vi bodde i huset.
Hurdalsrosen vår sett fra dammen mot stakittet og veienoveien
