Nå blomstrer det i verandakasser, i krukker og i kar. Om våren gleder jeg meg alltid til å plante i verandakassene. Jeg synes det hvite huset vårt kler ekstra godt å være “pyntet” med blomster i vakre farger.
Tidlig på sesongen er det stemorsblomster jeg planter. De tåler at det fremdeles er fare for nattefrost. Jeg pleier å plante stemor ved inngangsdøren. Senere kan det hende jeg flytter litt rundt på disse blomstene, så man får litt variasjon. Da er det greit at blomstene står i krukker.
Jeg venter med å plante i verandakassene til faren for nattefrost er over. Da har man bedre utvalg i planter. Denne verandakassen henger på rekkverket ned til kjelleren. Her pleier vi alltid å ha lobelia og hengepelargonia.
Denne verandakassen er forran det store karnappet i stuen. I år er det surfina i denne kassen. Jeg liker godt surfina. Både har de flotte farger og så tåler de en støyt. Dessuten står de fine til langt ut på høsten
Hortensia i alle varianter er vakkert. Disse står på terassen i en veldig koselig korg.
Hei! Nå var det jammen snart kveld! Det har regnet litt i dag og gresset ute er duggfriskt og grønt. Det er like før kaprifolen blomstrer, og den fyller allerede hagen med en deilig duft. Noen ganger flyr dagene avgårde og man står og lurer på hvor dagen ble av. Det er forresten ikke bare dagene som går fort. Ukene flyr også, og det er en travel tid. Samtidig gleder vi oss til sommeren, den korte heftige norske sommeren der vi skal rekke alt. Det skal males, ryddes, snekres, plantes, lukes osv. I tillegg er det alltid ett prosjekt eller fem man planlegger å sette ut i livet. Vi drømmer om sol fra skyfri himmel, om å gå barbeint i gresset, bade på stranden eller nyte et glass hvitvin på terassen en fløyelsmyk kveld.
Men før det blir sommer, faktisk allrede i morgen kveld, drar jeg og mannen på en spennende reise på besøk til min lillesøster med familie. Det skal jeg fortelle mer om i morgen. I morgen kommer det også ni giveaway på bloggen her, så følg med!
Det kan sies mye om den norske sommeren, og det er ingen tvil om at den er lunefull. Likevel så er det vel ingen årstid man ser mer fram til. -Og i det man trodde sommeren var her, så er den borte. Kveldene er kalde. Det regner og blåser. Var sommeren bare på besøk? Kommer den snart igjen? Nei, se det er det ingen som kan svare på. Man kan aldri vite på forhånd hvordan sommeren vil bli, og man kan aldri kalkulere med et visst antall shorts-dager. Men det er jo det som gjør den norske sommeren så spennende og eksotisk.
Så var kassene ferdige. Den ene ble altså vedkasse i HÅLÅ. De to andre ble noe annet. (Kommer på bloggen siden) Jeg synest det er stilig med tekst på slike bruksgjenstander, og her har jeg skrevet “Hålå”.
V
Selve veden er også dekorativ. Oppi kassene beiset vi ett strøk. Utenpå er det to strøk.
Den gang vi endret på pergolaen, slik at det ble en utestue, Hålå, snakket vi litt om å legge ut strøm til lys der. Det er jo allerede strøm til terassevarmere. Men etter å ha diskutert det litt, ble vi enige om at vi ikke ville ha elektrisk lys der. Det har vi nok av inne. Det er mye koseligere å sitte i skinnet fra de mange stearinlysene og fra peisen når mørket faller på.
På hver side av peisen henger det slike lykter. Den ene gikk i bakken en gang, slik at glasset på den ene siden. Glasset ble derfor erstattet med hønsenetting. Dette er en løsning som fungerer bra.
I taket henger tre av disse lyktene. Når det er mørkt, blir stemningen helt magisk.
Peisen er og i høyeste grad med på å gjøre livet i Hålå på kveldstid koselig.
Møblene soom ble malt i går er tørre, men tror ikke vi prøvesitter ennå. Potet kassene kom på plass i Hålå. Da jeg fikk tak i potetkassene, fikk jeg tak i tre andre, enklere kasser. Hva de var brukt til og hvor gamle de var (Tror ikke de er så gamle) vet jeg ikke. I dag var det jo malevær i høyeste grad, så kassene har fått to strøk med grå beis.
Ja, det har visst blitt en del gamle kasser på bloggen de siste dagene. Når disse vel og vakkert er beiset, skal de brukes til oppbevaring av ved og andre ting i Hålå. Tenker en av dem blir blomsterkasse. -Og når kassene vel er på plass, lover jeg å ikke blogge mer om kasser på leeeeeeenge!
God morgen! I går kveld fikk vi plassert de gamle Jærske potetkassene som hylle i HÅLÅ. Synes det ble dekorativt med en slik hylle til lykter og andre ting.
Vi lurte litt på å sette inn flere hyller i kassene, men fant ut at det var finest å beholde kassene slik de var.
Epletreet står der i all sin prakt og bærer bud om deilige epler om noen måneder. Tenk at det er så mange og så nydelige blomster på dette treet. Skikkelig stort har epletreet blitt også.
Vi har faktisk aldri vært plaget med at noen kommer på “epleslang”. Har de unge oglovende sluttet med denslags? Grunnen er vel heller at hagen er innegjerdet med port pga dammen. Loven krever det viss man skal ha vann i hagen! Ha en fortsatt flott dag!
I blant er veien fra drøm til virkelighet eller fra tanke til handling meget kort. Jeg fant ut at IKEA hadde tilbud på noen som liknet det jeg drømte om. Et søk på IKEA’s lagerbeholdning i går kveld, viste at det var hele fire stoler igjen på IKEA Forus, og tilbudet varte så langt lageret rakk. Her var det bare å satse på å være på pletten når IKEA åpnet dørene i dag. Slik ble det, og stolene ble stablet i varebilen. Noe passende bord var der ikke, så neste stopp ble Coop bygg på Klepp for å finne passende materiale til bord.
Der er det handlet mye gjenneom tidene. Og min mann fant den geniale ideen å kjøpe en trehelle. Den var perfekt som bordplate. “Bordplaten” kostet hele 69 kr, så det ble prisen på bordet (Og en halvtime med drill og sag)
Her er første IKEA pakken åpnet, og snart blir det stoler. Stolene er beiset eller lassert i en gråfarge som passer veldig bra her. De skal få et nytt strøk siden, men det haster ikke.
-Og slik ble resultatet. Hagehellen er blitt omskapt til bord. (Tob.Design) På sikt får vi gå for noen andre puter, siden disse hører til i benkene i paviljongen. (Sees bak i bildet)
Bordet skal beises i samme farge som hagegruppen (Tob.Design) i paviljongen, men det er nok lurt å la den tørke litt først.
Jeg synes de amerikanske dekkstolene er så nydelige. De er så solide og stødige, med et sus av romantikk fra forgangne tider. I mange år har jeg drømt om et par slike ved dammen.
I fjor kom jeg i kontakt med et firma som laget slike på bestilling. De var ikke så dyre som slike stoler pleier å være. (Men dyre nok.) Da bestilte jeg like godt to til den andre siden av huset og. To var med “pall”, to uten. Firmaet hadde mange bestillinger, så det var bare å smøre seg med tålmodighet. Mange ting førte til at stolene aldri ble levert. Firmaet beklaget, og det var blitt oktober. Derfor prøver jeg igjen i år.
Tenk å sitte i en slik stol å se drømme og se ut over dammen! Men slike stoler pleier å koste flesk!
-Og her er det at IKEA kommer inn i bilde! Hva finner man ikke på IKEA?
Nei, de har ikke de originale Adirondack-stolene, men de har noen som “likner bittelitt” på tilbud.
Kanskje man skulle gå for to av disse på framsiden av huset, og vente litt til på “drømmestolene” som en gang skal stå ved dammen? Egentlig var jo disse og veldig fine? -Og i så fall, burde de males, beises eller være som de er? Kanskje beises i samme farge som bordet vårt fra Tob.Design? For ordens skyld, alle bildene er lånt i dag, siden jeg ikke har slike stoler selv ennå.
På Norges beste vestkant ligger en stabel med jernbanesviller. De har snart ligget der ett år for å tørke. Til sommeren skal de bli brukt i hagen vår. Jeg gleder meg, og prosjektet blir nok behørig dokumentert på bloggen, men ennå ligger de bare til pynt.
Ja, jeg synes faktisk svillene er flotte akkurat som de er.Når solen skinner, blir de varme, og katten pleier å ligge der å døse i solen. Svillene minner meg om en gammel trebrygge, til og med lukten er den samme. (Må i parantes bemerke at vi hadde seilbåt da jeg var barn, og jeg har tilbrakt mang en sommer på Sørlandet, i blant liggende på magen på en trebrygge på jakt etter krabbe eller småfisk.)
Jernbanesvillene kom inn i mitt liv en regnfull lørdag. Mannen min jobber offshore. Han hadde sett at det var noen som skulle gi bort jernbanesviller på finn.no, og skrevet melding til meg om dette på facebook. Jeg hadde ikke sett meldingen, så han ringte – Og fruen kunne godt tenke seg jernbanesviller! Meningen var vel at vi skulle avtale henting når mannen kom hjem.Men det var mange som ønsket seg jernbanesviller denne våte lørdagen, så ville jeg ha dem, måtte jeg slå til der og da. Som sagt, så gjort: “Ja,takk, jeg vil gjerne ha alle!”
Jeg ble advart om at de var store og tunge. Men med tre voksne sønner og varebil så jeg ikke på det som noen utfordring å få hjem noen sviller. Eldste sønnen ble satt på saken.Svigerinnen fra Skien var på besøk, og vi to har shoppet før, så hun ble med. (Tror nok hun visste bedre enn meg hvor store og tunge disse greiene egentlig var.)
For å gjøre en lang historie kort, svillene kom seg hjem i to vendinger med varebilen. De var delvis nedgravd der vi hentet dem og måtte graves/hakkes løs. Dessuten var de gjennomtrukket av fuktighet, så det var litt av en jobb! Heldigvis trener sønnen min aktivt, heldigvis er svigerinnen min sykepleier og vant med tunge løft. Ja, jeg er i ettertid blitt fortalt at de er innsatt med kreosot, og at det er veldig giftig. Vel, vi skal ikke spise på dem, og jeg tror ikke katten hadde ligget på dem viss det var farlig. Nå har svillene tørket i snart ett år og klare for sitt neste liv i vår hage!
