Svarte sekker, empty nest og mus med sørgeslør

 Heisann! Det er fredag igjen! Håper alle har det fint! Så lenge jeg kan huske har fredagen vært ryddedag! Når det var ryddig og rent, var det klart for helg! Som jeg har skrevet så ofte før, når det er helg må det være blomster på bordet

 

Fra barndommen husker jeg min mors svarte sekker. Vi skulle rydde egne rom til helgen. Det som ikke ble ryddet havnet i svarte sekker, som ble satt i kjelleren.

Om det lå en pedagogisk tanke bak eller om det var ren overlevelsesmekanisme skal være usagt. Men de svarte sekkene funket.


Som regel ble rommene ryddet. Viss man var så uheldig at noe kom i en svart sekk, var det jo bare å hente det i kjelleren etterpå, for de svarte sekkene stoppet der.


Selv tok jeg ikke med meg det pedagogiske virkemiddel som ligger i en svart sekk, for sant og si var jeg ikke så glad i denne ordningen. Men jeg var hjemme med egne barn og dagbarn da mine var små, min mor var i full jobb. Det er forskjell på det!


Fra årene med små barn husker jeg at jeg førte en evig kamp mot rot. Jeg hadde en ide om at viss ikke jeg tok rotet, ville rotet ta meg! Tenk for en følelse å bli slukt av rot! Kjekke og travle år med mange enkeltopplevelser som jeg husker som om det var i går! Gjennom åpen barnehage og en lekegruppe kom jeg borti Husmorforbundet.


Og rommene så ut som de var møblert med hjulvisp! Hvilken ung og lovende husmor kjenner seg ikke igjen i dette? Jeg har skrevet om denne boken før her på bloggen. Virkelig en bok å bli i godt humør av!

 

Men det skal komme en tid, en tid da brødet varer helt til det blir grønt og melken surner i kjøleskapet! Målfrid Bolstad beskriver dette i sin neste bok.

Rommene er blitt så tomme at musene går med sørgeslør? Er det der vi er kommet nå?


I går kjørte jeg mannen til flyplassen ved halv seks tiden om morgenen. Siden jeg likevel var på Sola, stakk jeg på jobb. Etter endt arbeidsdag var det en hund og en katt som var lykkelige over å se meg. En av de unge og lovende kom innom i løpet av kvelden, skulle hente ett eller annet og for igjen. På kjøkkenbenken stod det en halvfull eller halvtom melkekartong!

 

En gang i verden, det var i årene etter legoklosser og Kaptein Sabeltann, og jeg var for lengst blitt en utearbeidende mamma, var det treningsbager på gulvet i gangen og et dusin joggesko i størelse kano. Det var konstant våte håndklær på badegulvet og diverse sminke-greier over alt.


I dag kan jeg boltre meg på tre bad, og det blir aldri tomt for varmt vann! Jeg har fått det ryddige hjemmet jeg så for meg den gang jeg festet duken til bordet mad tape for at den skulle få ligge i fred! Det er en tid for alt!

Men her er ingen mus med sørgeslør! Min mann fant tvert i mot en svært så lystig musegjeng i bøtten med hønsemat i sommer!


Velfødde og blanke i pelsen var de! Ikke noe sørgeslør der i gården, nei! De fikk meg til å tenke på sangen vi sang så ofte med den siste klassen jeg hadde”There is a mouse in my house, my home sweet home!”


Men ingen fare for at det kommer mus inn i huset hos oss! Det har vel aldri hendt, for der bor kattene!

 Empty nest? Nei, hvet du hva?

 Her er det bare å glede seg over livet, solskinnet og hverdagen! For midt i hverdagen står vi jo alle, bare på litt ulike steder av hverdagen. Igjen tenker jeg på min mor. Hun ble ferdig med sine svarte sekker. Hun var yrkesaktiv, bondekone og mamma til fem. Siden ble hun bestemor til 18. I dag er tiden der for å oppleve den verden som ikke lot seg kombinere med de svarte sekkene, og det er vel snart ikke et land eller et kontinent hun ikke har besøkt! Ha en strålende dag, midt i din hverdag! Så blogges vi snart!


 

Livet på Norges beste vestkant

 

#emptynest, #svartesekker, #pedagogisk, ##glede, #legoklosser, #midtilivet,   #midtihverdagen #ryddig, #duk, #emptynest, #livetpånorgesbestevestkant, #interiørblogg, #inspirasjon,

NårTor med hammaren tar seg en tur forbi, får man ta sommeren med seg inn

Så tar Tor med hammaren seg en tur forbi, ja, og jeg må bare innrømme at jeg ikke er noen stor fan av han. Som barn og faktisk langt opp i voksen alder var jeg livredd når det lynet og tordnet. Det er jeg ikke lenger, men koselig, som enkelte hevder det er med den slags vær synes jeg ikke det er.  

Jada, vi kan kose os inne og ta sommeren med oss i hus. -Og vær trygg på at jeg ikke har noen planer om å gå ut i regnet. Ja, for det regner selvsagt i tillegg til å blinke og brake! Hunden har vært på døra flere ganger å bjeffet mot uvesenet. Katten derimot, hun nyter livet slik bare en katt kan gjøre det.

Dette var yndlingsplassen til gamlepusen som ble 16 år. Nå er den Taras. Men nå ble det så mye bråk og “fyrverkeri” at man må åpne øynene og strekke litt på seg. (For å så å legge seg enda bedre til rette)

Jaja, regn er sikkert sunt for plantene. Selv om det er mye som blomstrer ute om dagen, er det koselig med litt blomster inne og. Disse rosene har stått en uke nå, og jeg synes fremdeles de er nydelige. Ofte er jo rosene nesten på sitt fineste like før de begynner å visne, synes jeg. Ellers er vel rosa roser en favoritt jeg stadig kommer tilbake til. 

Roser er ikke bare sommerfavoritt, men helårsfavoritt. En annen favoritt, en sommerfavoritt er kirsebær. 

 


Jeg husker dem fra farfars hage, og vi har faktisk et kirsebærtre i vår hage og, men foreløpig er det ingen bær på det. Så da får man heller unne seg noen kjøpebær mens man venter på den store avlingen!

 

Nå høres det ut som om Tor er i ferd med å forlate oss. Han trenger ikke å komme tilbake i natt for min del! Ha en riktig god natt da, vi blogges!

#lyn, #torden, #tormedhammeren, #roser, #livetpånorgesbestevestkant, #interiørblogg, #kirsebær, #katt

 

Livet på Norges beste vestkant

 

Mens vi venter på sommeren!

Heisann! Tipper det er flere enn meg som venter på sommeren nå! Foreløpig har det vært skralt med den slags, og i morges forstod jeg at det er flere enn meg som kunne tenke seg litt solskinn….

I heimen har vi faktisk en “jukse-sol”. Den står på kontoret i 2.etasje og er svært sjelden i bruk (Så helserådets advarsel kan vi la ligge i denne omgang) Men i morges da jeg ropte på Tara, var det fra denne soveplassen hun dukket fram. Hun syntes vel at det var på tide med litt sol og sommer! 

 

For meg er sommer synonymt med sandaler, sandaler og solbriller. 

Sandaler var i kaldeste laget i dag, kjente jeg. Dessuten er det vel ikke prikken over i-en sammen med “vinterklær” heller? Men solbriller går greit mellom regnbygene!

Ha en herlig dag videre, så blogges vi snart!

 Livet på Norges beste vestkant

Slekt følger slekters gang, den blå sommerfuglen og håndarbeid i sukkertøyfarger

Heisann! Plutselig var vi midtveis i uken, en uke som er litt kortere enn andre uker. -Og april er i ferd med å bli mai, og en ny sommer står snart for døren!

Mai byr på konfirmasjoner og 17. mai-feiring med familien. Min far har bursdag på 17. mai, og så langt tilbake jeg kan huske, har 17.maifeiringen vært avsluttet med å feire han. I år blir det og feiring, av far, bestefar – og oldefar faktisk! Selvkomponert minibunad til siste skudd på stammen ligger klar til nasjonaldagen.

Sønn og samboer kommer fra Barcelona, og jeg håper på masse fint vær, slik at vi riktig kan nyte mai-dagene. Det er jo ekstra koselig å samle “mine” rundt meg når jeg ikke ser dem hver dag!

 

I forbindelse med at jeg ble bestemor nå i april, har jeg tenkt mye på mine egne besteforeldre. Jeg hadde besteforeldre i Ryfylke og i Oslo. I Ryfylke var de unge og spreke.  De hadde hund, katt og høner, og jeg minnes mang en tur hvor jeg fikk sitte på ryggen til farfar når jeg ble sliten. Jeg husker fisketurer med båten, og i farfars hage var det et fantastisk kirsebærtre. Jeg tror min hageglede startet i denne hagen, og jeg glemmer aldri farfars fortelling om fredsrosen, farfars hage har jeg blogget om før.

 

I min barndom opplevdes avstanden til Oslo lengre enn i dag, og folk var mindre mobile. Det var langt til bestemor og bestefar i Oslo. Men på tross av avstanden var besteforeldrene mine i Oslo nærværende i mitt liv. Jeg husker veldig godt følelsen av å stå på Sola på flyplass å vente på fly fra Oslo. ?Og bestemor klemte oss, i en sky av parfyme. Hun hadde alltid fine hatter og nylagt hår. Lange rosa, spisse negler hadde hun og. Jeg syntes det var lekkert! Det bestemor ikke kunne om ville blomster,  tror jeg ikke det er vits i å kunne.  De ferierte ofte på vår hytte om sommeren, og bestemor laget de fineste buketter fra blomstene i veikanten.  

 

Bestemor fortalte meg om den blå sommerfuglen, og hun skrev brev og laget historier om den.Brevene la hun i brevene hun skrev til min mor. Det første brevet er fra året før jeg begynte på skolen, og hun skrev med skrivemaskin, slik at jeg med min nyervervede leseferdighet skulle klare å lese selv. På den tiden skulle man visst helst ikke kunne lese før man begynte på skolen, men jeg kunne altså det.

 Den blå sommerfuglen fløy ut i verden. Den fløy helt til Vestlandet og den opplevde mye rart. Jeg har aldri glemt den blå sommerfuglen, og i blant dukker blå sommerfugler opp og minner meg om bestemor og om at slekt følger slekters gang.

Min datter fikk som nokså liten en nål med en blå sommerfugl i emalje av sin bestemor (Min svigermor, som døde nylig) Den hadde hun fått av sin far.  Da jeg for første gang besøkte min datter på barsel med sin nyfødte datter, var det nettopp en blå sommerfugl på skiltet i babykurven.  En gang skal jeg fortelle mitt barnebarn om den blå sommerfuglen som dro ut i verden på nye eventyr.  Jeg kunne også tenke meg å strikke en sommerfugl genser til henne .

 

Men aller først får jeg nok dra i land det strikketøyet jeg holder på med, et strikketøy i verdens herligste sukkertøyfarger, rent så man blir glad av å holde på med det!  



Det begynte med kjole til Lillemor i den orange eller lakserøde fargen, så kjente jeg bare at dette var en farge jeg og ville ha.

At fargen neppe er min farge, viss vi skal tenke fargeanalyse, skal jeg være enig i. Så jeg kombinerte den  med rosa og rosa skal visst være min farge. Jeg er blitt fortalt at det finnes en is i disse to fargene, men jeg har ikke smakt den.

Det er snart langhelg i forbindelse med 1. mai, og da er valget om man skal tviholde på vinteren og dra til fjels. Det er snø så det holder, selv om snøen begynner å bli temmelig rotten, eller om man isteden skal hive seg rundt å gjøre noe i heimen. Jeg tror jammen vi lander på det siste. Med utflyttede “barn” og barn som bor her på papiret, men bare er innom barndomshjemmet som snarest, har vi faktisk mange rom til rådighet, så nå har jeg store planer om å begynne på husets minste rom, det som først var knallgult gutterom og siden ble rosa prinsesserom. Nå på slutten har det bare vært roterom. Rommet skal ryddes, og vegger og gulv skal males. Det er allerede hvitt all over, men ny maling skader ikke. Når rommet er tomt, skal det møbleres på nytt. Da gjelder det å være flink til å kaste, noe jeg dessverre ikke kan skryte av at jeg er.  Så her er det utviklingspotensiale! Uansett gjelder det å ta vare på kaste-ånden når den en sjelden gang kommer over meg.

 

 Håpet er at det lille rommet skal gi plass til en del ting og tang fra nabosoverommet, som også skal få ny maling før det innredes som gjesterom.  Vi har gjesterom, eller sovealkove i kjelleren, men det kan være veldig praktisk med ett rom til. Håpet er videre at vi i dette rommet skal finne plass til et par møbler fra spisestuen, som jeg tror vil passe veldig godt der oppe! Jeg lover at bilder kommer etter hvert.  Ha en herlig kveld! Vi blogges!

 

Livet på Norges beste vestkant

 

 

#rosaogorange , #rosa, #orange, #denblåsommerfuglen, #slektfølgerslektersgang, #bestemor, #barnebarn, #home, #interiørblogg

Heisann midt i hverdagen på en deilig fredag i april!

 Heisann midt i hverdagen på en deilig fredag i april! Det er snart helg, og krigen mot hybelkaniner og hundehår er i gang. Støvsugeren gjør jobben sin. Selv liker jeg ikke støvsugeren, og har aldri gjort det, fordi den bråker. Så hvordan min nest eldste sønn i tidlige barneår kunne tro at støvsugeren var den kjekkeste leken min, er for meg en gåte, men det var vel fordi jeg støtt og stadig var ute med uhyret? Siden ble det sentralstøvsuger, som skulle være stillegående. Glem det, den bråker den og! Men må man, så må man….

“Og rommene  så ut som de var møblert med hjulvisp”av Målfrid Bolstad. Er det noen flere enn meg som husker den boken ? Som hjemmeværende småbarnsmamma og dagmamma, var den en av yndlingsbøkene mine, en trøst i hverdagen.  Med humor beskriver hun den travle hverdagen midt i livet hvor det ikke er tellekanter på noe.


 

Når jeg tenker tilbake og lukker øynene, kan jeg høre lyden av hundrevis av legoklosser som treffer parketten. Det var i den tiden da støvsugeren ble matet med nabbiperler som var ramlet på gulvet. Viss noen skulle lure, nabbiperler er de små perlene som man kan sette på brett og lage mønster med, og som kan strykes med matpapir under.  Jeg må bare helt ærlig innrømme at jeg ikke liker nabbiperler, og jeg har lang erfaring med dem både fra yrkesliv og som mamma.



Det er en tid for alt, noe boken som kommer etter handler om. Da er det blitt så stille i huset at musene går med sørgeslør. Vel, vi er ikke helt der ennå, og jeg liker å ha liv rundt meg, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke må ha rot og kaos rundt meg for å føle at jeg lever, snarere tvert i mot.

Nei, den perfekte starten på helgen for meg er når huset er ryddig og rent og man kan sette en blomsterbukett på bordet. Akkurat det med å gjøre rent til helgen, eller “vela om”, som det heter på min dialekt, var enklere å komme i havn med den gang man var hjemme på formiddagen. Støvsugeren har endret kost. Den trengerikke lenger spise  perler, og man trør ikke på legoklosser, men det er alltid litt å ryke seg ut på likevel.  

 

På dette stadiet, før helgen riktig har begynt, mens den ligger der blank og ubrukt, smaker den aller best.

For min del blir det hjemmehelg og jentehelg denne helgen med svigerinnebesøk og kos.  Det er ikke feil det heller! Ha en super helg, vi blogges snart!

 

Livet på Norges beste vestkant

 

 

#ogrommenesåutsom, #hjulvisp, #velaom, #helg, r#home, #interiørblogg

Det har vært en spesiell vår

 

Heisann! Da var påsken vel og vakkert unnagjort, og håper alle hadde en fin påske. Vi for vår del fikk noen dager på fjellet med fantastisk påskevær.

Ellers kjenner jeg at det har vært en spesiell vår, en vår med mange inntrykk. Det har også vært en travel vår. 3.februar mistet vi svigermor og 7 april ble vi besteforeldre for første gang. Etter svigermors død var det rydding , oppussing og salg av hus.  (Alt med reiseavstand på 6 timer hver vei) Min mann nærmest bodde der borte en periode. Her kan dere lese mer om huset.

 

Påskeferien startet i Skien. Huset var nettopp solgt, så nå ble det å rydde siste rest og gjøre klart for nye folk.  60 tallshuset hadde mange spennende kvaliteter, og jeg håper det blir den  perfekte rammen rundt nye menneskers drømmer og planer. Det var jo i sin tid bygget av et forelsket par med tro på framtiden.   

 Etterpå ventet herlige dager på hytten, hvor det fremdeles er 3 meter snø på bar mark! Jeg tipper det kommer til å være skiføre der til 17.mai, minst!

 

Så var påskeferien slutt, og det var på tide å vende tilbake til hverdagen. Trodde vi.. Men natt til første arbeidsdag etter påske kom vesle Pernille, vårt første barnebarn, en nydelig  lita jente.  Hadde noen fortalt meg at det var stort å bli bestemor?  Det var enda større. 

 

Jeg husker godt da jeg fikk min eldste sønn i 1988 at jeg satt i vinduet på barselavdelingen i 7.etasje, og så ut på bilene som kjørte i kø på veien, som om ingenting var hendt. Hvordan kunne verden bare gå videre slik? Tirsdag morgen kjørte jeg i kø til jobb med den samme følelsen.

 

Øsker ale  suer dag! Vi blogges!   

 

Livet på Norges beste vestkant

 

 

 

 

Skapet skal stå der det står i 2015 og veggene blir neppe oransje!

 Heisann! Så er vi jammen midtveis i januar allerede! Egentlig synes jeg januar pleier å være en lang og dryg måned. Morgenene er mørke, ettermiddagene likeså.  Jeg har latt julebelysningen få henge for å lyse opp mørke januarkvelder, og den skal få være i fred til vi skriver februar!

 

Nytt år, nye muligheter og trender. Kobber og gull er ikke lenger in, leser jeg. Rakk det noen gang å bli skikkelig in, eller er det bare meg som er treg i oppfattelsen?

 

Jeg husker en gang at kobber var skikkelig in. Det var på 80-tallet, tror jeg. Særlig på kjøkkenet var det virkelig tidsriktig med kobber. Bildet over er ikke fra mitt kjøkken, men var temmelig nær idealet. Vi har bjelker i taket på kjøkkenet, falske sådanne, også et produkt av 80-tallet. I glansdagene var bjelkene beiset sort-brune, og  diverse bruksgjenstander i kobber  hang fra disse. Jeg husker veldig godt hvor lyst det ble den dagen jeg fikk panner, sleiver osv ut, og fikk malt bjelkene lyse.

 

Men hadde man samvittighet til å hive kobber-greiene? Neida, de står i boden i kjelleren den dag i dag og venter på å bli moderne igjen!  Så var altså det toget gått!

 

Gull skal jeg ikke skryte på meg å ha flust av i huset, verken ekte eller juggel. Da er det vel mer sølv og fattigmannssølv som rår grunnen? Kanskje en etterlevning av shabby chic, som jo er så avlegs og ute av motebildet at det ikke er til å tro. For vi har vel aldri likt den stilen, vel? Eller kanskje likte vi det en gang for lenge siden før hvermansen fikk  “antikviteter” fra Nille og Europris i hus!

Tør jeg innrømme at jeg faktisk har flere elementer fra denne forhatte og forgangne trenden i heimen fremdeles (Og fra andre umoderne stiler og for den del) ? Ja her er det bare å komme ut av skapet, eller vise fram skapet, skal jeg kanskje heller si? Uansett, skapet blir som det er!

 

Bokstavene som alle elsker å hate, har vi ikke, men et tips til dem som er lei av home og love er å ta vare på bokstavene. Litt lenger tilbake i historien var det peace and love. 



 Idealene om fred i verden, fred i heimen og troen på kjærligheten lever heldigvis i beste velgående, helt uavhengig av trender.

 

 

 

Skifte stil? Glem det! Men det er ikke til å komme forbi at på denne tiden av året frister det med litt forandring! Men derfra til å male veggene orange, som vistnok skal være årets farge i 2015, er det et stykke, ja! 

 Så konklusjonen er at skapet skal stå som det står i 2015 og veggene blir neppe oransje! Sikkert ikke noe galt med orange, men jeg for min del tror jeg nøyer meg med å male neglene i en knallfarge i denne omgang!

 

Ha en nydelig fredag og en god helg, folkens! Vi blogges!

 

Livet på Norges beste vestkant

 

Tenk hvilken skatt en vanlig hverdag er!

Heisann! Håper dere har en fin kveld! Idag har jeg lært -fra Morgenklubben med Loven & co- at menn hater pynte-puter, og særlig pynteputer med skrift. Verst av alt var løkkeskrift, så visste vi det!

Selv hadde jeg t gleden av å lære små og håpefulle å lese og skrive gjennom noen år. På det tidspunktet var det løkkeskrift som var tingen (eller lykkjeskrift som det het på nynorsk) Jeg har sett mange små svette fingre streve for å få fine løkker, og jeg har sett gleden deres over å få det til. Om jeg er miljøskadd eller ei skal jeg ikke uttale meg om, men i heimen vår er det litt løkkeskrift rundt omkring, som her: Hålå. Her er det undertegnede som har svettet med lykkjeskrifta.

Men ellers må jeg bare innrømme at jeg synes skrift kan være fint, veggord kan være fint og gamle skilt har jeg virkelig sansen for. Siden jeg ikke er mann, må det være et ærlig standpunkt?  

Dette skiltet, som  henger på et gammelt skap på kjøkkenet,   er ikke gammelt, og skriften er heller ikke løkkeskrift, men jeg liker skiltet, og det har hengt der siden jeg fant det en sur og kald høstkveld . I blant trenger vi faktisk å bli minnet om dette enkle budskapet. I hvertfall gjør jeg det. Det er jo hverdager vi har flest av, og hverdagen kan være helt topp, den! 

 

 

Hverdagskvelden er ikke så dum den heller. Mørket har senket seg ute. Inne tenner jeg nye duftlys. Loven & Co hadde sin mening om duftlys også, men jeg og katten synes det lyser opp i mørketida. Det var heller ikke feil at duftlysene var på tilbud! Ekte hverdagslykke, spør du meg!  Siste året har jeg vært student “på si”, men nå er siste oppgave levert, og jeg gleder meg til lettere lektyre som har ligget å ventet den siste uken. 

 Ellers er vel ikke min lidenskap for gamle ting noen hemmelighet. Denne “hesten” bor i heimen. Jeg forelsket meg i dens gammeldagse sjarme og kjøpte den brukt for noen år siden. Gyngehesten var elsket av barn i to generasjoner. Her i huset brukes den foreløpig bare til frastillingsplass for julenisser i desember.  Våre barn var store da den kom i hus.

 Jeg har blitt fortalt at slike gyngehester og andre treleker ble laget ved de lokale fengslene rundt i landet. Denne hesten skal være laget på Åma på Jæren. Tenk hadde den kunnet fortelle historien sin! 

 

Da må dere ha en super hverdagskveld på en helt alminnelig onsdag! Vi blogges snart! 

 

Livet på Norges beste vestkant

 

 

#interiørblogg, #hverdagsglede, #gyngehest, #et lys i mørketida

 

Hverdagsglede på en grå oktoberdag!

God morgen! Håper dere koser dere på en ganske vanlig hverdag! Etter en slk sommer vi har hatt, kjenner jeg at høsten bare må komme! -Og jeg koser meg på en heller grå oktoberdag! Det er slik oktober skal være! Når vi har dratt sommeren langt ut over høsten, er det ikke så fryktelig lenge før man må begynne å tenke på jul. Jul er visst “bloggedamenes” store årstid! Da kan man slå seg løs med all slags pynt. Joda, jeg liker å pynte til jul og gjøre det koselig, men første søndag i advent holder det at lyslenker i hagen er på plass, adventlys og litt lys i vinduene! Så får vi ta det etter hvert! -Og jammen er det deilig å rydde alt på plass i januar og få tilbake min lyese stue!

På denne tiden av året, kjenner jeg nok at det klør litt ekstra etter å sette i gang med prosjekter innendørs, både hjemme og på hytten. Jeg synes at kommoden på gjesterommet på hytten ble så fin, så nå måtte jeg bare avgårde for å få tak i flere knotter av samme slaget til kommoden på vårt hytte-soverom.. Det soverommet er lys grått med grått gulv og kommode i samme “hyttegrå” som jeg har skrevet om før.   Det er ikke alltid så mye som skal til for å freshe en gammel kommode litt!

Ha en flott dag!

 

Livet på Norges beste vestkant

 

#interiørblogg, #kommode, #lknotter, , #høst

 

 

God morgen og god fredag!

God morgen og god fredag! Nå i september er jo morgenene og kveldene kaldere enn de var i sommer, men utpå dagen er det sommervarme. Naturen vil heller ikke gi opp sommeren, ser det ut til, og jeg knipset dette optimistiske bildet i morges.

Ellers har vi hatt hyggelig besøk fra Spania/ USA av nest sønn og kjæreste, og fikk også feiret yngste sønn, som fyller år i morgen. Sammen med mine foreldre hadde vi en hyggelig kveld utendørs. Det er koselig å sitte ute på slike høstkvelder når mørket kommer tidligere enn det gjorde i sommer. Stearinlys og lykter lager stemning.  

 

Tara, vår hvite maine coon, trives hos oss. Hun er fremdeles ung og leken, og har et enormt aktivitetsnivå, men kan også  ligge ganske stille å få kos. Dette fantastiske bildet av henne er det min datter som har tatt.  

 

Ha en flott dag og en fantastisk helg!