Drømmen om det gode liv på et småbruk?

Hei!  Har du også en drøm om det gode liv på landet, en drøm om frisk luft og selvdyrkede grønnsaker! Vet du at ordet «småbruk» er det ordet som har flest søk på finn?

 

Jeg pleier å si at jeg er bondejente fra Jæren, og det er jeg stolt av! Jeg har stor sans for mange sider ved det gode liv på landet  og jeg har stor respekt for bondens arbeid!   Men jeg har ingen drøm om et småbruk!  Og der skiller jeg meg nok ut fra resten av befolkningen her i landet, for nordmenn drømmer om småbruk. 

 

Mine foreldre drømte om det gode livet på landet, og de satte drømmen ut i livet og kjøpte en nedslitt storgård som de la sjelen ned i å forvandle  til et mønsterbruk.

 

 

Hvis du leter lenge nok, finner du en bonde i enhver nordmanns sjel», skal tidligere statsminister Oddvar Nordli har sagt. Kanskje det er derfor så mange nordmenn drømmer om småbruk? Småbruk er typisk norsk, og jeg tror drømmen om et småbruk også er typisk norsk. For vi kjøper ikke småbruk, vi drømmer, drømmer om det gode livet på landet, om å dyrke biologiske grønsaker og ha et par høns gående rundt dørene.

 

 

 

 Fra tid til annen kommer jeg over artikler om mennesker som har kjøpt småbruk og flyttet på landet. Mange har restaurert våningshuset tilbake til fordums prakt eller gjort noe moderne, utradisjonelt og spenstig!
Selv om jeg altså ikke har noen drøm om noe småbruk, leser jeg alltid slike artikler. Ofte er det kunstnere og folk i frie yrker som våger å kaste seg utpå.
Mine foreldre våget. Det var hardt arbeid, men de hadde en drøm, og de kom i mål. Det står det respekt av!

 

 

Selv har jeg nok tatt med meg noe fra bondelivet inn i hverdagen med villahøns, hund og katt. Både hus og  hage er nok innredet i landlig stil. Bildene i dette blogginnlegget er fra bonde-romantisk bryllupsfest  i  sommer på gården hvor jeg vokste opp og fra egen hage. Bildet av kalven er lånt fra Google, da vi ikke har slike i hagen.

 

 

Selv om jeg innerst inne er bondejente, eller kanskje nettopp derfor, vet jeg at bondeliv er mye gleder, men også hardt arbeid! Men drømmen om det gode liv, den kan ingen ta fra deg!

Ha en nydelig kveld!  Vi blogges!

 

Om å drikke kaffi med andakt og bruke den dyreste parfymen først!

Hei, og god søndag! Er det ikke herlig med slike dager hvor en kan ta alt litt i eget tempo, og sitte lenge i pysjamasen mens man nyter en kaffekopp?


Men så var det bare det i dag, at det var tomt for kaffe. Går det an? Jeg er vanligvis den som kjøper kaffe i store kvanta på tilbud, så det er alltid kaffe, vaskepulver og en del annet i hus, men i dag var det altså tomt!

 

En fin anledning til å hente fram litt luksus fra skapet! For en kaffekopp må man ha på søndags morgen!

Vi fikk luksuskaffe og annet godt til jul, men dette har jeg selvsagt puttet inn i et skap i påvente av en eller annen “anledning”. Er det ikke typisk at vi alltid venter på anledninger?

Og mens vi venter på den rette anledningen, gjemmer vi ting i skuffer og skap! I skapet står champagneflaskene å venter på den rette anledning.


 “Time to drink champagne and dance on the table?”

Og så var det parfyme, da!

det er mange som har det som meg at flaskene står der “til pynt” mens vi bruker opp den gamle?


Disse to vakre flakongene ble forresten med hjem fra Tunisia for mange år siden, og jeg synes de er så nydelige!  De gir en luksusfølelse enten de fylles med de edleste dråper eller enklere saker.


Kanskje burde vi bli flinkere til å bruke den dyreste parfymen på en vanlig onsdag, åpne den fineste vinen  først og nyte en kopp luksuskafe i pysjamas og tøfler!

Ha en nydelig søndag! Vi blogges!

 

Hvem har sagt at solen alltid skal skinne?

Hei! Håper dagen din er fin! Her er det knitrende kald vinter, et vær man som vestlending bare må glede seg over. Ellers har jeg behov for å si tusen takk til alle som leser bloggen min!

 


Tusen takk for alle kjekke og koselige kommentarer her på bloggen! Det er også veldig kjekt at så mange har valgt å følge bloggens facebookside! Det setter jeg stor pris på! Jeg ser bloggen min som en hverdagsblogg, hva det måtte være?


Det er hverdager vi har flest av, og jeg synes det er viktig å glede seg i hverdagen! Hvem har sagt at hverdagen alltid skal være enkel, og at solen alltid skal skinne?


Det finnes så mange herlige blogger der mennesker deler av sin hverdag. Noen lever midt i hverdagen med små barn, utfordrende barn, barn med diagnoser og alvorlig sykdom. Andre blogger om egen sykdom og om egne utfordringer. Til sammen forteller disse bloggene oss noe om hverdagen og hverdagslivet.


Noen blogger er rene inspirasjonsblogger, med lekre klær, fantastisk sminke og vakre interiør. Dette er også hverdagen, det lille ekstra i hverdagen!

 

Selv er jeg en voksen dame, og som de fleste voksne damer har jeg mange roller. Jeg er kone, mamma, svigermor, bestemor, datter, niese, storesøster, svigerinne, tante, venninne og kollega, for å nevne noen. Som alle andre kjenner jeg tidsklemma i blant, og som alle andre skulle jeg ønske at døgnet hadde litt flere timer, slik at jeg kunne gjøre enda mer av det som er kjekt.

Jeg blogger ikke om alle sider i livet mitt. Det er et bevisst valg. Bloggen handler likevel om de nære ting, om interiør, hus, hytte, hage, reiser, fest og feiring! I sommerhalvåret, når man nærmest bor i hagen, er det dette bloggen handler om!  

Ja, også dyrene, da hund og katter! De er med hele året!

Jeg er glad i gamle ting som kan fortelle en historie, spesielt har jeg en forkjærlighet for gamle bruksgjenstander, som forteller om levd liv, hverdagsliv i en annen tid under andre rammer, og jeg er stor fan av gjenbruk. Jeg vil ikke leve i et utstillingslokale med design som ikke tåler bruk eller på et museum der antikviteter bare står til pynt! Ting, enten de er gamle eller nye, dyre eller billige, skal kunne brukes. Hos oss oppbevares puter og pledd i kisten fra 1700-tallet, og samme kiste brukes som ekstra sitteplass. Men det betyr ikke at vi ikke skal ta vare på tingene rundt oss, noe jeg mener at selv små barn kan lære.

Levende lys og blomster er viktige elementer i min hverdag. Ingenting kan vel som lys og blomster spre solskinn på en regnværsdag eller gi en festdag det lille ekstra!

Viss jeg kan inspirere andre med bloggen min, blir jeg glad!

Ha en herlig vinterdag!

 

Den beste tiden i livet?

Hei, og riktig god fredag! Da var den første arbeidsuken i 2016 snart over. Hverdagen er absolutt i gang, og er det ikke rart hvordan man kan stoppe opp midt i hverdagen, et øyeblikk, sånn innimellom søppelsortering, kø i trafikken og tusen arbeidsoppgaver og bare tenke at dette må vel være den beste tiden i livet, ja, sånn rent objektivt mener jeg?

 

Men hva er den beste tiden i livet, og når er den beste tiden i livet, sånn egentlig?

Jeg fikk spørsmål her om dagen om hva jeg husket best fra årene på videregående. Jeg husker mye, og jeg husker de tre årene som fine år. Men livet har bydd på mange fine år, i barndom, ungdom og voksen alder.

Jeg har flere ganger stoppet opp og tenkt at dette må da være den beste tiden i livet! En gang var man småbarnsmamma. Bildet under er tatt på tidlig 90-tall. Mine to små gutter leker at de bor i blokk. De som bodde i rekkehus, med lekeplass og hage, mente det virket spennende å bo i blokk. Det var nesten litt eksotisk.

På et annet bilde kjører de buss. Det var og spennende. Den gang man var liten, var jo det meste spennende.

Som småbarnsmamma med travle dager, tenkte jeg ofte at det var viktig å ta vare på dagene. Det var jo den beste tiden i livet! Men tiden har det med at den går uansett om man tar vare på dagene eller ei, og det kommer andre tider, andre dager. Plutselig er man mamma til skolebarn. Det skal gjøres lekser, man skal kjøre på fotball og bake kake til avslutning. Så er barneskolen slutt, og ungdomstiden venter. Det smelles med dører og grensene slår sprekker. Man er teit og dum og krapylene protesterer. Kjøkkenet ser alltid bomba ut, og man lurer på om man snart kvalifiserer til drosjeløyve. Selv i disse årene husker jeg at jeg kunne tenke at det var den beste tiden i livet, en tid med levende, aktive og bevisste unge mennesker som stod opp for det de trodde på og var villig til å gå i krigen for enhver kampsak.

Så kommer tiden med voksne barn og ryddig kjøkken, det er bare hunden som er allergisk mot sofaputer, og slenger dem på gulvet straks hun får sjansen. Ingen smeller lenger med dørene. Nå er det bare hunden som ikke vil ha baderomsdøren lukket og åpner den ørten ganger pr dag.

 

 

Det er ingen i heimen som steiker grandiosa om natten lenger, og takk og lov for det! Ikke synes jeg grandiosa er mat, og det er skummelt når stekovnen står på i halv fire tiden på morgenkvisten. Kanskje det er denne tiden som den beste tiden i livet? I går hadde jeg besøk av en liten tulle, mitt barnebarn på ni måneder, som nettopp har lært å reise seg opp å stå midt på gulvet uten støtte. Hun har så lyst å gå, ut i den store verden, med alle livets beste tider som ligger foran henne!

Ja, den beste tiden i livet er nå -I tillegg til alle de beste tidene som ligger bak meg og som forhåpentligvis ligger foran meg! Ha en herlig fredag videre og en riktig god helg!

 

 

Kvalitetstid når kattene RULER og fornuftige folk SOVER

 

Hei! Håper du har hatt en herlig dag! Her har jeg hatt fullt program med å gjøre nesten ingenting! Herlig!

 

 

Nå er det blitt kveld, og jeg kjenner kvalitetstiden gripe om seg! Jeg simpelthen elsker å sitte oppe å nyte at kvelden går over i natt, og kanskje også over i de små timer.

 

Men tente (duft) lys, musikk, Bolig Drøm og strikketøy, ja da er livet jammen mer enn bare “all right”.

På denne tiden av kvelden ruler kattene og kanskje var jeg en katt i et tidligere liv? Ikke at jeg tror på den slags, bare for å ha sagt det….

 

 

Men at katter er en viktig del av livet mitt, skulle det ikke være noen tvil om, og svart katt har jeg hatt det meste av livet. Denne svarte her heter Diva, og ble funnet av datteren min som liten hjelpeløs kattunge. Dyrlegen vi gikk til gjettet alderen hennes til ca 4 uker. Liten og pjuskete var hun, og måtte mates. Men dette er historien om andungen som ble svane, eller villkatte som ble en DIVA!

 

Til vanlig har jeg en jobb som gjør at jeg må tidlig opp og kjøre hjemmefra for å hive meg i køen litt over 7. Da sier det seg selv at man ikke kan bli sittende oppe til langt på natt, men du verden så herlig det er når man har sjansen!

Men Bolig Drøm får fint vente, nå er det MARIUS som skal avsluttes, Marius i to rosa farger og plommerødt. Denne er til datteren min, men jeg har planer om to til i samme farver, en til barnebarn og en til bestemor. Garnet jeg strikker i er tynt silkealpakka, så det tar sin tid, men det er bare SÅ DELIKAT!

Ja, jeg må jo bare vise frem verdens deiligste tøfler, ikke julegave, men en førejulsgave til meg selv som jeg kjøpte da vi var i JULEBYEN EGERSUND med barn, svigerbarn og barnebarn på en meget regnfull kveld tidlig i desember. Tøflene lå der bare å ropte på meg. De bar bud om koselige kvelder framfor peisen.

Kveldens “peiskos” er rett og slett tre kubbelys, men det gjør nytten det og på en kveld med “nordavind fra alle kanter”!

Ellers har jeg vært på posten i dag og fått avgårde kalendergaver! Det var noenn som var trofaste til “the bitter end”, og det satte jeg stor pris på. Vinnerene de siste dagene ble som følger:

19.12 pappaisjappa, 20.12 Tepausen, 21.12 Marianne 22.12 Jori Kjelland 23.12 Tepausen 24.12 Tepausen. Jeg har og trekt noen ekstra gevinster blant de som svarte i løpet av perioden. De publiseres på bloggen ved en senere anledning!

Ha en fortsatt fin kveld! (Eller skal vi si natt?) Vi blogges snart!

 

Bestemorfølelser

Hei, hei! Håper dagen din har vært fin! Selv har jeg hatt en helg med masse koselig besøk, og det har virkelig vært topp å ha huset fult av glade mennesker! At vår hund var litt sjalu på den søte valpen som var på besøk får så være. Akkurat som vi mennesker har godt av å omgås andre mennesker, har hun godt av å omgås andre hunder, men hun nyter den oppmerksomheten hun får fra gjestene fra Barcelona, og de kunne bare glemme å klappe valpen!

 

Jeg liker at det er liv og røre rundt meg og at noe skjer! Man glemmer så fort. En gang, for ikke alt for mange år siden, gikk oppvaskmaskin og vaskemaskin døgnet rundt og man fant kopper og glass på de utroligste steder. Skittentøykurven var alltid full, osten var oppspist, melken drukket opp og vi manglet alltid plaster! Nå for tiden hender det jeg må ta et raid å kaste hardt brød og pålegg som er gått ut på dato!

Denne helgen har jeg hatt besøk av en veldig spesiell liten frøken på snart 8 mnd! Og jeg innrømmer at jeg er blitt like gal som andre bestemødre. Jeg er rett og slett helt forelsket i dette lille mennesket, som synger av glede på en tid der unge folk går hjem fra fest og gamle folk fremdeles sover. Våte suss og en som smiler med to små tenner på en tid av døgnet som vanligvis ikke eksisterer! Når opplevde man det sist? Det må ha vært for ca 20 år siden, da moren hennes var liten. Jeg føler meg så privilegert som får oppleve dette! Tenk å bli kjent med en slik liten en, tenk å få bety noe i livet hennes. Enda en gang får jeg sjansen til å oppleve den magien en opplever i møtet med slike små! For ett år siden så jeg henne på ultralyd, et sprell levende lite menneske!

Det føltes uvirkelig at jeg skulle bli bestemoren hennes, mye mer uvirkelig enn da jeg første gang skulle bli mamma. Den gang så jeg også babyen på ultralyd, men teknologien var nok en ganske annen enn i dag! Det er lenge siden 1988, da min første sønn ble født, lenge siden vi feiret jul og noen hadde spist på alle pepperkakene som hang nederst på juletreet, lenge siden noen i heimen virkelig trodde på julenissen!

I helgen hadde jeg med meg en liten hjelper da jeg pakket inn et par julegaver. Hun hadde sansen for både nissepapir og krøllebånd! Mine voksne barn lager fremdeles krumkaker til jul sammen med sin bestemor, min mor. Det er viktig med tradisjoner!

Ha en super kveld, og husk å nyte livets magiske øyeblikk uansett hvilken fase i livet du er i!

Jeg vil minne om julekalenderen her på Norges beste vestkant! Hver dag kan du vinne en liten, hyggelig gave. Det du må gjøre for å delta, er å kommentere under på innlegget at du vil være med på dagens luke, samt å like Facebooksiden til Livet på Norges beste vestkant. Den finner du her.

 

 

#glede, #gjester, #hund, #valp, #førejulstanker, #bestemor, #barnebarn, kjærlighet, #krumkaker, #generasjoner, #interiørblaogg, #livetpånorgesbestevestkant

 

Blir verden et bedre sted om vi slutter å glede oss over tingsom er vakkert i livet?j

Hei! Det er fredagskveld, noe som slett ikke er feil etter en lang uke, og endelig har vi fått et kjøkken der det er koselig å sitte å nyte kvelden. Men i blant er det greit at man ikke vet hvor mye arbeid enkelte prosjekt er, eller hvor lang tid de tar, før man setter i gang!


 

Men på en kveld som denne er det bare å glede seg over resultatet, og lukke øynene for at det fremdeles mangler et par lister. Slik er det med det meste, man kan velge om man vil fokusere på det positive eller det negative.

Som interiørblogger får jeg masse positive kommentarer. Men så er det dem som blir provosert av at man bruker energien sin på å blogge om vakre og positive ting. Det er jo så mye fælt i verden—-

Ja, det er mye fælt som skjer. og vi lever i en urolig tid. Avisene er fulle av alt som er trist og vondt og vanskelig. Det er viktig at vi følger med og viser ansvar, men blir verden et bedre sted om vi slutter å glede oss over det som er vakkert i livet?


 

For noen er vakre interiør, lys og blomster “dill dall”. Det er helt greit! For andre er slike små ting viktig i hverdagen, men det betyr ikke at vi ikke bryr oss om det som skjer i verden! Det ene utelukker nemlig ikke det andre!


 

Derfor poster jeg også i kveld noen bilder fra omgivelsene rundt meg på kjøkkenet, med andre ord de meget nære ting!

Ha en fin kveld videre og en herlig helg!

 

, #livetpånorgesbestevestkant, interiør, #interiørblogg, #kjøkken, #inspirasjon, #kjøkkeninspirasjon, #spiseplass,

 

Frekkhetens nådegave!

 

Hei og riktig god morgeni! Noen mennesker har virkelig frekkhetens nådegave! Sykkeltyveri har vel eksistert nesten fra idenes morgen, og vi har to ganger gjennom årene opplevd at sykler er blitt stjålet. Begge gangene har sykkelen vært låst, men har stått utenfor inngangsdøren istedenfor i garasjen. Første gang vi opplevde dette hadde vi ikke garasje en gang!

Jeg synes det er så frekt! Tenk å bare gå forbi et hus og forsyne seg med en sykkel fordi man trenger transportmiddel! Bussen går forresten like nedenfor hver halvtime. Toget er 10 minutters gange unna med jevnlige avganger!

En sykkel jeg imidlertid ikke trodde noen så syn på å stjele var hagesykkelen min! Det er jo ikke mulig å sykle på den med to flate dekk! Dessuten stod den festet til husveggen med kjetting! Men i går kveld kom en grei nabo for å fortelle at sykkelen min stod et stykkelenger vekke. Hun hadde sett den da hun gikk tur!

Jeg ruslet i vei, og på beskrevet plass stod sykkelen, fremdeles med lyng i kurven framme og i blomsterkassen bak!

Nei, den var nok ikke egnet som transportmiddel for å komme seg til byen! I tillegg til at dekkene er flate, er sykkelen blytung, og lettere å dra opp bakene var den ikke i går med blomsterkasser, jord og lyng! Jeg sier igjen, at det går an!

Men takk og lov for kjekke naboer som har øynene med seg på tur! Nå står sykkelen på plassen sin igjen etter to dager på rømmen! Det var som å få tilbake en gammel venn, men nå skal den snart i hus for vinteren!

Ha en fin dag videre (og pass godt på sykkelen ? og ?blomsterpottene?)

Livet på Norges beste vestkant

 

 

 

 

#frekkhetensnådegave, #hvorfrekkkanmanbli, #tyveri, #sykkeltyveri, #hagesykkel, #blomster, #livetpånorgesbestevestkant, #interiørblogg

Alle disse dagene som kom og gikk..

Hei! Håper du har hatt en riktig så fin dag og er godt i gang med uken! Er det bare meg som opplever at ukene flyr, eller? Høsten er kommet, ingen tvil om det! Man våkner til mørke og kalde morgener med frost på bil-ruten.  I blant har dagene en tendens til å bli mer enn fylt opp med ting og tang, og slik var det jammen forrige uke. Jeg fikk med meg kurs både i Haugesund og Oslo. Haugesund er en kjempekoselig by, og jeg skulle mer enn gjerne tilbrakt flere timer i den vakre byen i høstsolen. I Oslo ble det heller ikke tid til å se annet enn Raddison Blue på Gardermoen, men er man på jobb, så er man på jobb.

Helgen ble ikke desto mindre innholdsrik! Mannen kom tilbake etter 14 dager i Nordsjøen, og jeg gleder meg over verdens herligste rosebukett, i nydelige “høstlige” rosatoner!

Fredagskvelden hadde vi overnattingsbesøk av lille Pernille på 6 1/2 mnd. Det var første gang hun sov over her, og spennende å prøve seg som “småbarnsforeldre” igjen etter “noen få” år! En snill liten gjest som var strålende blid når hun våknet i reisesengen hos oss! Hjelp, tenk at det er 20 år siden jeg ble vekket av en slik glad, liten jente! 

Men jeg hadde flere overnattingsgjester denne helgen, og jammen fikk jeg flere roser også! En venninne fra barndommen var på besøk. Det ble kos og mimring på fredagskvelden. 

Men det var lørdagen som var den store mimredagen. Da var det klassefest med dem vi en gang delte skolehverdagen med gjennom barne- og ungdomsskolen. Vi delte mye latter og glede, men også matteprøver og gloseprøver, en gang for lenge siden……. Jeg trenger vel ikke si at det ble en topp kveld!

 Og plutselig var det altså mandag., og mandagskveld, og snart natt til tirsdag! Jeg tenker på de berømte ordene:”Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet.” Hvem i alle dager var det som sa noe så fornuftig? Jeg forsøkte å Google, og det kom opp flere navn. Uansett, så tror jeg ordene må være sagt av en livsnyter, en som visste å sette pris på livet. Eller kanskje det motsatte, en som litt for seint oppdaget hvor viktig det er å glede seg over hverdagen og dagen i dag.

Ja, vi kan mimre om “gamle dager”, og det kan være koselig nok det. Vi kan planlegge og drømme om framtida og, noe som heller ikke er feil. Men det er faktisk dagen i dag vi kan gjøre noe med. Når det blir snakk om å “leve i nuet”, er det alltid noen som hevder at det er ansvarsløst, man må jo planlegge morgendagen! Selvsagt har de rett i det, vi må ha planer, vi må betale regninger, vi må skrive opp det vi skal huske i kalenderen. Kalenderen er forresten et kapittel for seg. Min er (som de fleste andres, antar jeg) elektronisk og “snakker med” både telefon og “padde”. Så kan vi raskt og enkelt sjekke om har tid til å treffe noen en onsdag om sju uker fra klokken til klokken…..

Da jeg var liten, pleide jeg håpe at “noen” skulle komme på besøk. Og “noen” kom på besøk. I dag er det bare loddselgere som kommer uten å ringe på forhånd!

Jeg tror ingen utvikling går bakover. Og vet dere hva, jeg ønsker det ikke heller. Hvem ønsker å ringe fra myntapparat, som vi gjorde i ungdommen? Nei, tekniske framskritt er ofte til det gode. Likevel kan vi tenne et lys og glede oss over dagen i dag og kvelden i kveld!

Ha en riktig god natt! Selv har jeg gått for kvalitetstid med hunden i kveld.

Livet på Norges beste vestkant

 

 

Følg meg!…..Følg meg på bloggen, på Facebook, på instagram……- og på do!

Hei! Følg meg!………Følg meg på bloggen, følg meg på Facebook, og følg meg på instagram 

 

 

Jeg leste nylig et gullkorn som handlet om at før skrev man dagbok på papir og ble sure om noen leste. I dag skriver man dagbok på nett og blir sur om ingen leser.

 

Ja, tidene har forandret seg, og vi med dem. Jeg har ofte vært glad for at mine barn vokste opp før datatiden for alvor bredde om seg. Vi hadde pc (en pc) og de lærte data. De fikk spille litt og. Men ingen fireåring fikk trone på pc-en, og ingen trengte “spilletid”. I allfall ikke om det, som hos oss, vokste opp flere barn i heimen.

 

Vi kan ikke hoppe av verden eller melde oss ut. I dag er oldemor på Facebook! Så blir det vår oppgave å bruke vett!

 

 

Og så er det nå en gang slik da at om man har en blogg eller noen bilder man vil dele, så ønsker man lesere og følgere.

 

I det private har jeg en meget trofast følger. Hun heter Stella og er 6 år. Stella følger etter meg over alt. Glemmer jeg å låse dodøren, følger hun meg der og. Hun er jo jente, må vite, og jenter har vel alltid hatt en tradisjon for å følge hverandre på do?

Ha en strålende dag, og følg meg gjerne, både på Facebook og instagram. Instagramkontoen min heter forresten hannetoves, akkurat som bloggadressen min!

Glemte jeg forresten å si at Stella er en hund?

Livet på Norges beste vestkant