Hei, hei! Hvilken lykke! Kjøkkenskapene er endelig der det skal være, på kjøkkenet! Jeg bare gleder meg over hvor fint det har blitt! Det har vært en stor jobb, men så absolutt verd innsatsen!
Det aller beste tror jeg jammen er å plutselig ha fått en stor kjøkkenbenk. Det er jo noe helt, helt annet enn vi hadde før! Da var det et langskap som stjal benkeplass i den ene enden og en vitrine som stjal nesten like mye plass ved vasken. Enda mer benkeplass blir det jo når øyen er på plass.
Det er november, ikke svart november, men like fult merkes det at kveldene blir mørkere og svartere.
På hjemmefronten venter vi fremdeles på litt skuffe- og skap-fronter il kjøkkenet, men det blir knallfint, så da er det bare å glede seg! Jeg har bestilt verdens fineste barstoler til øyen vår. Jeg kan love dere at det kommer bilder! Bildet her er av retero-radioen, som skal stå på øyen! Jeg må innrømme at jeg falt pladask for den herlige fargen! Det er ikke feil at ting er pene å se på i tillegg til at de er funksjonelle! (Og håpet er som kjent lysegrønt!)
Den gamle kjøkkenbenken i tung og massiv eik er blitt forvandlet til klaffer i langbordet i spisestuen, så nå kan vi dekke til 16 der inne om nødvendig. Det er jo sjeldne man har behov for det, da, men kjekt å ha muligheten! Men med et sånt stort bord, ble jo lysekronen rent for liten! Er det ikke rart hvordan det ene drar det andre med seg? Bildet under er av lysekronen som henger der i dag.
I resten av stuene har vi lysekroner fra Lisbeth Dahl, men den største, den med 12 armer, som ville passet der, og som er lik en vi allerede har, selges ikke i Norge, så den må bestilles fra Danmark, ser det ut for.
Her er den samme lysekronen over sofaen.
Om enn så lenge lever vi med verktøy rundt oss. Det er ikke første gang, og jeg vet det går over.
I helgen som var, var vi på hyttetur til Bjønntjønn i Telemark. Jammen er vi heldige som har slik vakker natur her i Norge! Kan man tenke seg noe flottere enn fjellet på høsten? Denne helgen blir det nok en tur på vår egen hytte. Disse bildene er fra hytten vi var på i helgen.
Dette må vel være verdens søteste husvert?
Ellers kjenner jeg plutselig at det nærmer seg jul med stormskritt. Dette året tenker jeg å pynte tidlig, slik at julen er på plass i heimen første søndag i advent. Da får vi besøk av sønn og svigerdatter fra Barcelona, så satser vi på at julehyggen begynner allerede da. Ofte er det jo ventetiden fram mot jul som er den aller koseligste.
Egentlig hadde vi planlagt benkeplaten i oljet eik, men da jeg så denne varianten i drived, ble det drivved i steden! Den passer bare så godt til gulvet vårt! Herlig med Ikke bare en LANG kjøkkenbenk, , men to!
Knivene er kommet på plass!
Jeg måtte jo prøve meg med litt stasj, da, selv om platen ikke er festet og det mangler en del lister.
Gammel bakstebolle fra svigermor!
Men akkurat nå gleder jeg meg aller mest til å vaske og rydde -og til å finne ut hva som befinner seg i hvilken skuff! Ha en fin kveld v
Endelig , endelig har resten av kjøkkenskapene landet hos oss, og i går ble det montering av skap og skuffer, kan jeg love! Men først var det ut med gammel innredning fra 1982! Esker og papp, for en gangs skyld et herlig syn!
Vi er godt i gang med monteringen, men ikke i mål. Men jeg har tro på at kvelden i kveld gjør underverker! Målet er at det skal være på plass i løpet av helgen! Egentlig har sikkert ikke ventetiden vært så lang viss jeg skal være ærlig, men når man går å venter på noe, kan man som kjent ikke få det fort nok! Gjett om jeg gleder meg til å få alt på plass! Alle skrog er ferdig montert!
Vi blir jo ikke helt ferdige ennå, for etter at skapene var bestilt, fant vi ut at vi ville ha en kjøkkenøy i tillegg! Så nå er vi litt i tenkeboksen med hensyn til størelse på denne. Selv er jeg forresten gått videre til neste tenkeboks, eller skal vi si drømmeboks? Jeg er på jakt etter lekre barstoler. Men skal man gå for lin, skinn eller noe helt annet? Og hvor mange skal man gå for? Heldigvis er det litt tid til å tenke! Men i tankene sitter vi allerede rundt kjøkkenøyen!
Disse stolene var jo rålekre!
Eller disse:
Flere bilder av kjøkkenet kommer etter hvert som arbeidet skrider fram! Akkurat nå får vi bare finne oss i “litt” rot, og at mel, gryter og store fat står midt på gulvet! Trøsten er at det går over! Dersom noen av dere har erfaring med fine barstoler, hører jeg gjerne fra dere!
Ha en fin helg, da! Er vel unødvendig å nevne at det blir jobbehelg hos oss?
Heisann! Å, for en vakker høstdag det har vært i dag!! Slike dager kan man like, solskinn og deilig høstluft. Bladene er ennå ikke blitt gule, og på vår kant av landet er det så ofte så som så med høstfarge på bladene. Straks de har fått den fine “høstlooken”, har de en tendens til å fly med vinden.
Men det er ingen tvil om at blader i høstens farver er nydelige! Vi er jammen heldige som bor i et land med hele fire årstider! Tre av våre fire barn er født på høsten, og en gang i verden ble det avviklet tre gutte-bursdager årlig i løpet av 8 uker. Ja, for det er STOR forskjell på gutte-bursdager og jente-bursdager! I likestillingens navn kan man hevde alt mulig annet., men jeg lar meg ikke overbevise. Jeg vet bedre! Datteren min er født på våren. Da hadde vi jente-bursdag, som altså var noe helt annet! Når siste barneselskap var feiret i november, var det på tide å tenke jul……..Vel, ikke er det november ennå, og det er LENGE til jul, så det temaet lar vi ligge! Egentlig er jeg heller ikke en slik bloggedame som går hele året og gleder meg til å pynte til jul!
Lyng ute og lyng inne, herlige rosa og lilla nyanser som er lette å like, Lyng hører høsten til, og jeg omgir meg med lyng i mengder både ute og inne. I år har jeg fått en spesiell forkjærlighet for den flerfargede lyngen.
Det er en annen i huset som også liker lyng, og det er katten Tara. Hun biter å den, brekker av greiner, og utfolder seg som bare en katt kan gjøre. Men kan man bli irritert på noe som ser så uskyldig ut? Ja, og det finnes vel heller neppe større livsnyter enn en katt? Jada, disse hårballene røyter, de kvesser klør, og i blant ødelegger de altså plantene. Men jeg ville ikke vært uten dem. Da barna var små, ønsket jeg et hjem som kunne brukes. Slik vil jeg ha det i dag og. Jeg tror ikke lykken er et utstillingslokale. På den andre siden er det jo vi voksne som må lære både barn og dyr hva som er akseptabelt. Barn blir ikke nødvendigvis lykkeligere av å få hoppe i sofaen og kjøre legobil på salongbordet, og hunden får ikke noe bedre liv om hun får hoppe opp i sofaen med sølelabber. Men en slik liten hvit frøken, må jo bare få nyte sofa-livet!
Kontrasten mellom kosedyr og farlig jeger er bare en av de egenskapene som er så spennende med katter, og du kan bare glemme å “dressere” en katt. Den går sine egne veier, Du må fortjene kattens vennskap!
Nå faller kvelden på. Hund og katt har falt til ro. Jeg har hatt koselig besøk av min mor, men nå har hun dratt hjem. Jeg blir sittende her i halvmørket med stearinlysene, som dufter vanilje, Slik liker jeg godt å sitte. Det er mørkt ute i hagen nå. Men utebelysningen gjør at hagen likevel virker vennlig. Vi har ikke gardiner i stuen, bare persienner, og de er ikke i bruk på denne tiden av året. Men om sommeren er de nyttige, for det er store stuevinduer mot vest. De første årene hadde vi gardiner for vinduene i flere rom. Etter hvert kom ønsket om lys og luft, og nå har vi bare gardiner på badet i 1. etasje og på soverommene.
Heisann! Håper du har en fin kveld! Selv er jeg kommet hjem for ikke så lenge siden og sitter og følger sånn halvveis med på tv. Er det bare meg, eller er det andre der ute som henger seg opp i interiør, møbler og dill og dall i programmer der dette slett ikke er fokus? Legger dere også merke til tapeter, gulv og farger?
Når jeg tenker meg om så tror jeg “alltid” jeg har vært interessert i interiør. Som for så mange barn, var rødt den store favoritten. Jeg er blitt fortalt at jeg som toåring insisterte på knallrød kåpe, mens min mor ville ha en fornuftig blå. Gjett hvem som fikk viljen sin! Det var ikke min mor!
Siden ville jeg ha rødt rom, knallrødt, men siden jeg hadde en lillesøster som bodde på samme rom, ble det knallrødt klesskap. Det vil si klesskapet forble gråhvitt utenpå og ble malt rødt inni. Interiørmaling på den tiden var ikke hva det er i dag, malingen trengte evigheter på å tørke, og luktet som bare det. (Heldigvis ble det malt mens min far var på forretningsreise!) Siden ble det 70-tallsrom med orange, gule og brune mønstre og dertil en “tøff” sovesofa. Alle som har vokst opp på 70-tallet vet hva jeg snakker om! Som tenåring malte jeg ett og annet i rosa. Det nærmet seg det pastellfargede tiåret, og jeg tror det må ha vært første gang jeg svingte malekosten.
Mot slutten på 80/tallet var det jo furua, først elsket, senere hatet. Vi hadde aldri noe særlig furu vi, men det var ikke fordi jeg ikke syntest det var lekkert, drittlekkert! Smak og behag endrer seg, og akkurat nå ser jeg for meg at jeg alltid vil være trofast mot hvitt, eller i det minste lyst. Men man skal aldri si aldri. Våre nye stuevegger ble slett ikke hvite.
På postkassen vår står det et klistermerke om at uadressert reklame er uønsket, et klistermerke jeg absolutt står inne for. Likevel må innrømmes at uadressert reklame fra møbelforhandlere som følger med helgens aviser absolutt blir lest.
Ja, jeg innrømmer det. Jeg er hekta på interiør, og går alltid med planer om ett eller annet stort eller lite prosjekt i tankene. Men nå det er sagt betyr ikke det at jeg synes alt som presenteres av reklame er så veldig stilig, og kataloger fra de store møbelvarehusene synes jeg som regel er direkte kjedelige. Hvem som helst kan jo få det gjennomført og stilig om man går til en møbelbutikk, dyr eller billig, det er uvesentlig, og kjøper en ferdig stue eller et ferdig soverom.
Et virkelig hjem mener jeg blir til rom for rom. Det har en blanding av nytt og gammelt, dyrt og billig. Jeg er glad i møbler med “sjel”, som forteller en historie. Kanskje de har tilhørt en kjær gammel slektning eller kanskje det er et loppisfunn som er pusset opp. Så finn.no er en fin “butikk, virkelig mulighetens marked, som det heter i reklamen.
I disse dager venter jeg spent på underskap til kjøkkenet. Samtidig skal det ærlig innrømmes at jeg har et annet kjøkken også i tankene! (Hvem sier at man ikke kan ha tankene flere steder samtidig?) Det nærmer seg innlagt vann og kloakk på hytten. Kanskje er det klart allerede neste sommer. Det betyr bye bye hyttetoalett, minibad og minikjøkken, så egentlig er det ikke bare kjøkkendrømmer man kan drømme i disse dager, men baderomsdrømmer også. -Og en ting er sikkert det blir hjemmedesignet fremfor strømlinjeformet design. På en hytte i den norske fjellheimen, tenker jeg det blir perfekt slik, rett og slett en skreddersydd løsning!
Søndagskveld er ikke feil det heller! I dag har det vært slik en deilig høstdag med frisk luft ute. En hel dag fylt med “ikke noe”. Det vil si, mange små prosjekter.
Den gangen jeg var hjemmeværende var mange dager fylt med i”ikke noe”. Det vil si man passet jo på at de søte små hadde det bra, vasket et gulv, satte på en vaskemaskin, skiftet en bleie, plukket opp Lego og vannet blomster, men sett i et samfunns-perspektiv, så gjorde man vel “ikke noe”? i dag har jeg både vannet blomster og plantet løker. Jeg har omsider tatt innover meg at høsten er her, så alle sommersko er ryddet ned i kjelleren.
Bolig Drøm, ja. Drømme seg vekk i lekre høsthjem. Det er rart at når høsten først er her, så kan vi ikke få det lunt og hjemmekoselig nok!
Nå er det kvelden, og “søppeltv” med hunden. Stella er fin sånn, hun ligger her like trofast enten det er jente-tv eller fotball! I kveld er det jente-tv, noe som ser ut til¨å passe henne bra.
Så tenner man lys, da, og hunden ligger her å døser og riktig nyter livet. Fra naturens hånd er hun en ulv, et dyr som vist nok skal være redd flammer. Men det sies at tamme hunder slett ikke er redd flammene. De har vokst opp med st stearinlys og prisbelønte betyr kos. Så viss huset står i lys lue, redder de ingen fra flammene.
Lysene gir en nesten trolsk stemning på det mørke, blanke bordet med glassplate over!
Hei! Ja, i blant skal det lite til for å piffe opp litt, og i går var jeg en rask tur innom Ikea, der et par putetrekk fikk bli med hjem. De kostet nesten ingenting og var i et linaktig stoff. Kanskje de var ren lin, forresten, for de måtte strykes? Uansett putene kom på plass i sofaen, og jeg synes det ble riktig så koselig.
Jada, lys på bordet trenger man når det går mot høst. Disse dufter svakt vanilje og er en favoritt her i heimen.
Heisann på en lørdagskveld ! Håper dagen din har vært fin! Lørdager er herlige, en hel dag fylt med ingenting, og opp til en selv å lage innhold! (Jada, jeg vet at ikke alle har det slik. Verden stopper jo ikke opp om det er lørdag) Her i heimen blir det ikke så mye interiør og oppussing nå midt i mellom sommer og vinter. Vi holder jo på med kjøkkenet da…Gamle overskap er byttet ut, og jeg er superfornøyd. Underskapene må vi nok vente litt til på. Men den som venter på noe godt…Osv.
En god barndomsvenninne har denne herlige bloggen. Og jeg må bare si jeg ble inspirert av hennes kveldstanker om langbord i går. Plutselig husket jeg barndommens langbord, det bondeblå bordet som jeg vokste opp med. Det var alltid plass til en ekstra rundt det bordet. Som voksen har jeg sett at bordet ikke var SÅ langt likevel. Ikke var det noe flott bord heller. Det hadde vært brunt, og det var min far som gav det den bondeblå fargen som det hadde i alle år. Bordplaten var slitt etter års bruk, og vi ville vel kalt det shabby chic i dag. Under bordet var det en solid bjelke, akkurat passelig til å hvile føttene på. Understellet hadde heller ikke sluppet fra. Familiens valper hadde kvesset tennene på det før de vokste opp til å bli voksne, solide familiehunder.
Som voksen drømte jeg og om langbord, og en stund hadde vi et stort eikebord på vårt lille kjøkken, i tillegg til langbord i spisestuen, og siden også utendørs. I dag inntas måltidene rundt et lite rundt bord med plass for fire når vi spiser på kjøkkenet. Langbordet i spisestuen med plass til 12, er aldeles for lite når vi skal samle alle. -Og det er jo drømmen da, å samle alle de kjære til et hyggelig måltid med plass for den gode samtalen.
Tidene forandrer seg. Hvor ble det bondeblå langbordet fra barndommen av? Det vet jeg ikke, men det lever videre i mine barndomsminner. Som voksen kan jeg sitte ved et bord der det går en solid bjelke på langs under bordet, og jeg får lyst til å sparke den som sitter vis a vis meg. Slik gjør jo ikke voksne noenlunde veloppdragne mennesker, men det var nettopp det jeg og min 2 1/2 år yngre søster drev med i hine år. En dag var det plutselig bare to voksne igjen i barndomshjemmet. Men det kom barnebarn, mange barnebarn. De vokste også opp med det blå bordet. Det kom vel også bedre tider økonomisk, og bordet ble byttet ut med et stilig langbord, fremdeles med plass til mange.
I heimen vår er også de unge og lovende enten flyttet ut eller er i ferd med å flytte. Et lite barnebarn er kommet til. Tripptrappstolen som våre barn vokste opp med, og som har hatt ulike farger, skal males i samme farge som kjøleskapet etter hvert. Jeg håper å være med å gi henne gode minner, om de skapes rundt det runde bordet eller rundt langbordet, spiller mindre rolle. Egentlig har jeg alltid likt runde bord godt også. De er mer intime og koselige enn større bord. I kveld står marinerte kongereker på menyen, og jammen er det koselig rundt et lite bord og!
Hei! Håper dagen din er fin! I dag våknet jeg opp å kjente at nå er høsten her. I dag var dagen da støvlettene ble pakket fram igjen. Egentlig er det helt greit med høst, vi skriver tross alt oktober! Ja, jeg er et sommermenneske, men det er nå litt koselig med høst også, det er fint å sitte inne å høre det blåser ute, eller å ta seg en tur ut i blesten! Som Jærbu, fikk jeg hjemlengsel når det en sjelden gang blåste på Østlandet.Jeg har ennå ikke ryddet vekk utemøblene. (Det er lov å være optimist, men egentlig handler det vel mest om at boden der de skal inn må ryddes først) I Hålå har vi møblene ute hele året. Men nå er jeg klar til å gjøre det koselig rundt meg inne med lys og blomster.
Høstens gave til meg selv ble Finn Scjøll-vasen, Boblen! Blomster, og da særlig roser, “må” jeg jo ha i hus uansett årstid. Selvsagt er det finest med ekte roser, men jeg synes jammen det er mye fint og naturtro i kunstig og om dagen, så på litt mer bortgjemte steder gjør kunstige nytten! (Ekstra kjekt at de ikke trenger vann!)
