Heisann! Så var det ny uke og nye muligheter. Nå går det raskt mot høst, men det er herlig det og! Koselig å pynte med litt blomster, lys og kanskje noen litt lunere tekstiler. Jeg pleier alltid vente i det lengste med å kjøpe høstlyng, for da er høsten plutselig her.
Neste uke går turen til sol og sommer (håper jeg) i Barselona, så jeg tror jeg drøyer lyngen til etter at vi har landet på Sola.
Neida, det er slett ikke nytt, men visse har det blitt, slik at det faktisk føles nytt. Vi tok jo ned en sliten Villa vent og erstattet denne med ny vifte. Men kjøkkenvifter på den tiden huset vårt ble bygget, var ofte gjemt inni skap og hyller.
Hos oss var det snakk om en krydderhylle. I tillegg fjernet vi et vitrineskap med blyglass vindu fra den gamle kjøkkeninnredningen. Nye skap ble bestilt på ikea, så da betilte vi like godt vitrinedører til resten av overskapene og. Nå er det meste på plass, men vi venter ennå på en vitrinedør og noen hyller, som av en eller annen grunn ikke ble levert sammen med resten. Det mangler også lys under skapene, men det kommer.
Jeg har alltid følt at kjøkkenet med sine vel fjorten kvadrat var lite, særlig den gang vi hadde eikelangbord og fire barn rundt middagsbordet. Nå er jo eikebordet for lengst skiftet ut med et lite rundt bord, og nå som vegger er åpnet og kompakte skap skiftet ut med vitrinedører, er det slett ikke så lite. Det er faktisk blitt et hyggelig sted å sitte.
Om stilen på kjøkkenet kan jeg vel si at her fremdeles er landlig og litt nostalgisk, som resten av huset. Det er mye annet som er fint, jeg er den første til å innrømme det, men i vårt hus passer denne stilen, og det er en stil jeg liker. Det skal være et brukskjøkken, ikke et utstillingslokale!
Blå detaljer har vel alltid vært med i innredningen her i huset, og slik er det fremdeles. Kjøleskapet er jo blitt blått, men det er også en del andre små blå innslag!
Neste prosjekt på kjøkkenet blir å skifte ut underskapene under vinduet fra byggeåret med nye, men det får bli en annen gang. -Og når det kommer til knotter, ja, så måtte det jo bli “diamanter”. Dere vet, diamonds are for ever….eller?
Heisann! Er det ikke rart, når noe blir populært, springer man mann av huse fot å skaffe seg det. Dersom det blir knapphet på dette, blir det jo bare enda mer populært. Slik har det jo vært med den berømmelige Kähler vasen.
Når det kommer til det stadiet, da har jeg enten anskaffet varen eller mistet interessen. I dette tilfellet gjelder det første alternativet. Det vil si, det var frem til jeg så denne Kähler vasen. Den måtte jo bare bli med hjem!
Tviler dere på at det er en Kähler vase, så er det naturligvis helt rett. Den dukket opp da jeg skulle ha ny toalettbørste, og som før nevnt er det ikke bare å kjøpe en oppvaskbørste eller en toalettbørste.
I tillegg til å være kul, kostet denne lite og ingenting på Sparkjøp. Og her er den havnet i sitt rette element (Sammen med en “Kähler”-slektning)
For ordens skyld, dette er den originale vasen, men den bor ikke i mitt hus.
Hei! Håper dere har det fint! I blant er det utrolig hvordan man kan glede seg over de nære og trivielle ting! For en uke siden demonterte vi viften fra villavent-anlegget og tok ned skapene rundt. At skapene mangler, det lever jeg godt med, men å være uten kjøkkenvifte, selv en dårlig vifte, er noe ganske annet! Etter at vi fikk tilnærmet åpen løsning i hele hovedetasjen, ble det enda viktigere med en god vifte, så det var jo derfor vi bestemte oss for å bytte ut den gamle.
Hvordan klarte man seg uten den slags i gamle dager? Min farmor hadde eldhus som hun brukte når det skulle stekes potetkaker, fiskekaker eller andre større prosjekt. Der ble julebaksten også tatt.
Nå er imidlertid nye fliser og ny vifte på plass. Herlig! Neida, kjøkkenfornyelsen er ikke ferdig, men det går framover, og skapene må vi jo vente på uansett! Men jeg har troen på at det skal bli bra til slutt! Plutselig oppdager jeg nemlig at kjøkkenet ikke er så lite som jeg alltid trodde den gang vi hadde mørke eikeskap og langbord i mørk eik!
Ellers er det plutselig helg igjen! Denne uken har virkelig gått styggfort! Ute skinner solen og det er sommertemperatur. Tørr vi håpe på an Indian summer? Det hadde ikke vært feil.
Jeg ser at hagen er i ferd med å endre seg til en sensommer- eller høsthage. Det er facinerende hvordan vegetasjonen rundt dammen endrer seg gjennom sesongen fra de første snøklokkene om våren. Blomster på bordet er alltid koselig. På sesommeren og på høsten er det ekstra kjekt å ta med seg litt sommer inn i form av en bukett eller flere.
Ennå er jeg ikke klar til å trekke i hus og gjøre det høstlig og koselig inne. Den tiden kommer nok, men så lenge solen skinner og himmelen er blå, trekker vi sommeren ut isteden!
Høsten oppleves så mye kortere når august og september er solfylte og fine og man kan sitte ute om kveldene. Av alle oppussingsprosjekt vi har drevet på med, tror jeg jammen det å legge tak over uteplassen er noe av det smarteste vi har gjort. Hålå er daglig i bruk fra tidlig vår til sen høst.
Hei! Håper du har en fin lørdag! Selv sitter jeg her å sorterer litt av de mange bildene som er tatt i sommer. Jeg kan love at det er mange bilder av interiørdetaljer, for slike detaljer inspirerer meg virkelig! Det er så mye vakre detaljer å få øye på!Ting trenger ikke være nytt for å være pent, snarere tvert i mot. Selv har jeg stor sans for interiørdetaljer og ting som viser tidens tann og som vitner om levd liv. Jeg liker slike ting mye bedre enn nye og perfekte ting.
Det er derfor ikke så rart at jeg falt pladask for oppgangen til leiligheten hos min sønn og svigerdatter i Barcelona. Leiligheten til min sønn og svigerdatter ligger på toppen av en bygning fra 1860, og veldig mye er gammelt og autentisk. Dette møter oss når vi åpner inngangsdøren nede.
Trappetrinn som viser at her har generasjoner gått og levd sitt liv!
Hjemme ville vi vel endret hele gulvet på mellomnivået. Her er bare de flisene som var ødelagt og ubrukelige skiftet ut med nye. De andre er beholdt.
Den samme løsning har de valgt på trappetrinnene, noe som vises veldig tydelig her.
Trapper er det nok av, men her står vi altså på toppen.
Har man slike trapper, får man mye gratis hverdagstrim! I tillegg er det så mye vakkert å se på mens man legger trinn for trinn bak seg på veien oppover i etasjene!
Heisann! Da var man hjemme igjen, og tilbake til hverdagen! Ikke så galt det heller, det er nå en gang hverdager man har flest av! Jeg kan se tilbake på en begivenhetsrik sommer. Men hvor i all verden ble tiden egentlig av?
Det er fredag og snart helg! Til helgen blir det å ryke seg ut på å ta ned kjøkkenskap der det i dag henger villavent. Villavent skal demonteres og ny vifte monteres. Vi har vært i tenkeboksen når det gjelder hva som skal opp på veggen mellom kjøkkenbenk og overskap. I dag er der fliser, noe som egentlig er helt ok. Men det er jo mange andre alternativer i dag. Det finnes egne plater til dette bruk også. Nå blir likevel løsningen at vi går for noe annet. Jeg lover bilder etter hvert.
Men i dag blir det først og fremst litt familiesamvær med søster som snart reiser hjem til Bergen etter endt ferie. Det er jo også noe av det som er koselig med sommerferie, at man treffer alle de nære og kjære som man ikke ser så ofte i en travel hverdag.
Da gjenstår det egentlig bare å ønske en fantastisk helg til hver i sær! Vi blogges snart!
Håpet er lysegrønt, og himmelen er blå! Det blir en fin dag, og den skal garantert ikke tilbringes innendørs. Men aller først, jeg lovet jo å vise bilde av det jeg syslet med i regnet i går. Det var en typisk “kose-seg-inne-dag”.
Det var en gang et gammelt, brunt hjørneskap, og vi fikk det med hjem fra svigermor og svigerfars hus. Ekte gammelt var jo ikke skapet, men kjøpt en eller annen gang på 80-tallet. Før-bilder glemte jeg å ta, men på dette innlegget, ser dere skapet i hjørnet.
Skapet var jo fint nok, men ble veldig mørkt og brunt her, så løsningen ble, som så ofte før, et strøk med hvitmaling. Hadde det bare holdt med ett strøk, men den gang ei. Etter 6 strøk skinte det fremdeles brunt igjennom! jeg har en gang vært borti det samme. Det var også et mørk brunt, nesten sort skap, og det endte som shabby chic-skap i Tv-stuen. Her kan dere forøvrig lese mer om husets mange “gamle skap”.
Dette skapet kledde ikke samme behandling, så her måtte noe annet gjøres. Løsningen ble eggehvit gulvmaling blandet med en liten skvett blå-maling fra svigerfar. Denne tok jeg med fra kjelleren der fordi jeg syntest den var så fin. Det var faktisk den som satte meg på tanken om et himmelblått kjøleskap.
Fargen ble helt etter min smak, nesten som pistasj-is, en riktig sommerfarve! Så var det å smøre på med et visst antall strøk til. Men det var jammen verdt arbeidet!
Gammelt fløtesett, en gammel sparegris fra min barndom og denne artige saken i tinn (Også fra svigermor og svigerfar) har flyttet inn i hyllen på skapet.
På disse bildene sees den bedre!
Spisestuen vår er egentlig et sammensurium av møbler og stiler, de fleste med det til felles at de ikke er kjøpt nye og at de har fått en runde eller fem med malekosten. Ett møbel ble imidlertid kjøpt nytt. Jeg drømte om langbord, og dette langbordet tror jeg het “provance” eller noe slikt. Bordet var beiset i en slags brunfarge.Vi kjøpte aldri stoler til det. De ble kjøpt senere på finn, åtte stoler. Stolene var brune, men ble malt før de kom i hus. Siden stolene var så røffe, fant jeg ut at de burde pusses, slik at de passet med stilen. Det var ikke plass til fire stoler på hver side av bordet, så bordplaten ble løsnet fra understellet og “planken” under ble forlenget. I samme runde ble understellet malt. Siden bordet og er røfft, og for å matche stolene, ble også understellet pusset med grovt sandpapir.
Farven på understellet er verken hvit eller eggehvitt, men litt mørkere, og vi har beholdt den slik i årevis. Bordplaten har siden fått utallige strøk med gulvmaling. Det er sterkt og tåler det meste, og dette er et brukbord, som alt annet i heimen er bruksgjenstander. Her kan dere lese mer om spisestuen, slik den så ut før.
Stolene var brunstripete, noe kattene likte bedre enn jeg. Nå er de trukket i lys lin. Det passer bedre til rommet, og er veldig slitesterkt.
Men her er andre stoler og. Disse fire stolene fikk jeg gratis på en kjøp, salg, bytte-side. De var brune, og jeg hadde dem brune en stund, før jeg malte. Mange mener mye om å male gamle møbler, men det får så være, malt ble de. Nå står en på gjesterommet og en på kontoret. De to andre står ved enden av bordet her. De to som står på de andre rommene blir hentet ned ved behov.
Vi har faktisk ytterligere to stoler her inne. De tilbringer til daglig hverdagen under pledd med skinn over. Egentlig er det synd, for de er nydelige, og er håndbrodert av min bestemor. Men jeg tar virkelig ikke sjansen på at kattene skal kvesse klør her.
Heisann! Det har vært en fin dag med innendørs puslerier! Været ute tror jeg vi lar forbigå i stilhet. Bilder fra dagens innendørs aktiviteter kommer i morgen, tenker jeg! Nå i kveld tenkte jeg å vise noen bilder fra gjesterommet. En gang i verden tenkte jeg at folk som hadde egne gjesterom måtte være enten gamle eller rike (Muligens begge deler?) Og det var en tid da alle soverom var bebodd av barn og leker. Nå er det engang slik at tidene endrer seg, og det er en tid for alt. Derfor har vi plutselig fått kombinert syrom og kontor, TV-stue, og altså dette luksusfenomenet som kalles gjesterom. Det kan være ganske greit med et gjesterom når man har familie diverse steder i dette langstrakte land, og også i utlandet. Jenterommet var innredet i hvitt med noen små innslag av rosa, så de helt store forandringene er ikke gjort, men det er kommet opp en dobbel sovesofa og et antikt skrivebord som stod i spisestuen inntil denne i større grad ble innlemmet i stuen.
Ordet gjesterom gir assosiasjoner til gammelt, fint sengetøy. Helst skulle det vel vær hvitt og brodert? Men denslags har vi ikke her i huset, ei heller sengebrett til å servere frokost på.
Sovesofaen er langt fra verdens stiligste, men veldig praktisk i sin beige-brune “prakt”. Jeg har planer om å trekke den om en gang, både den og en liten roa rokokko-stol som står i rommet, men om enn så lenge får den befinne seg under sengeteppet som lå i rommet den gang det var jenterom. Og gjestene lar ikke vente på seg!
Nei, stopp en halv, jeg er en katt, og jeg bor her (Og på alle andre steder der det måtte være behagelig å ta skjønnhetssøvnen min)
Skrivebordet er gammelt og arvet. Stolen er og gammel, og er en av fire. Jeg har derfor tillatt meg å male den hvit for å passe til spisestuen, for det hender det er behov for ekstra stoler der. Den har også fått trekk i lin, slik som spisestuestolene. Telefonen står bare til pynt, men kan nok fortelle en historie om kommunikasjon før mobil, facebook og snapchat. Min svigermor var telefondame og var en ekspert på å huske telefonnummer.
Min samling av gamle kopper har “alltid” hatt sin plass på dette skrivebordet.
Kirken på bildet er Orre gamle kirke, en 750 år gammel steinkirke ut mot havet. Her giftet jeg meg en sommerkveld for 28 år siden, og her skal mitt lille barnebarn døpes Olsok-kvelden. Peoner må vel være noe av det vakreste som finnes? Ekstra hyggelig er det jo at de står så lenge. Jeg har en gammel drøm om peoner i hagen, men foreløpig er det blitt med drømmen.
Miniatyr-skolepult med ransel og bøker har og sin plass på skrivebordet på gjesterommet.
Gardinene kostet hele 20 kr på Europris. Så da kjøpte jeg like godt et sett til naborommet (kontor/syrom) også. Er jo litt greit med gardiner på et soverom. Egentlig liker jeg ikke gardiner, så stuene våre er helt gardinfrie, men på bad og soverom er det greit å kunne trekke for!
Da må dere ha en fortsatt flott lørdagskveld! Vi blogges!
God morgen! Eller skal vi heller si god formiddag? Selv har jeg vært oppe lenge og småpuslet med litt forskjellig.
Rart hvilken energi man får om someren! -Og hvor i alle dager blir den energien av i november? Sommer pleier jo å være tid for maling, og da snakker man utendørs maling. Men kan man ikke male ute, får man male inne! Når man pusser opp, pleier det ene å dra det andre med seg. Det er vel nærmest en naturlov. Noe av det som blir dratt med er høyst nødvendig, som at lister i tilstøtende rom plutselig ser gule ut når alt er lyst og hvitmalt. Men noe er absolutt ikke nødvendig, men bare kommer på det! Slik er det vel med dette siste prosjektet mitt. Men det var et gøy og himmelblått prosjekt.
Jeg har sikkert fortalt før om kjøkkenet i heimen. Det har egentlig blitt til litt etter hvert. Fra steindyrt, beiset eikekjøkken fra Invita, som forrige eier hadde satt inn, til dagens variant som er en kombi av malt Invita og Ikea. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med kjøkkenet. Det er et brukskjøkken, og jeg er veldig glad i dobbel vask og kjleskap med isbitmaskin. Da kjøleskapet kom i hus, ønsket jeg meg sorte “hvitevarer”, og komfyren var og sort. Men så kom det ny komfyr i hus. Nå som dørene fra kjøkken til spisestue og gang er fjernet og åpningene er gjort større mellom rommene, ble det svarte kjøleskapet veldig dominerende. -Og som mange interiørfrelste hadde jeg ikke sagt nei takk til en pastellfarget sak fra Smeg, men, og det er et stort men, isbitdelen måtte vært med.
Dermed ble løsningen å male! Jeg har googlet maling av hvitevarer, og best resultat får man ved å spraye. Helst skal det brukes kompressor og billakkeringsutstyr, noe mannen også foreslo da jeg nevnte ideen om å male. Jeg vet at han hadde fått det perfekte resultat med slikt utstyr utendørs på en vindstille dag. Men mannen er på jobb i Nordsjøen, og jeg ville ha himmelblått kjøleskap nå.
Men hvordan få ut et monster som veier ett kvart tonn og atpåtil er koplet til vannet? Skulle jeg bruke sprayboks? Ideen ble raskt forkastet. Da måtte man jo dekke hele rommet først. Desstuten skulle ikke isbitdelen males. Dermed ble løsningen bengalack og skumrulle. Jeg har tatt tre strøk på hele skapet, fem på døren. Mellom hvert strøk er det pusset med fint sandpapir. Maskeringen var litt pirkete, og egentlig hadde jeg maskert håndtakene, men så at det ikke var fint medsvarte håndtak. Det ble for dominerende, så da var det i gang å male dem og!
Ja, jeg glemte visst å ta før-bilde. Men her er et innlegg om kjøkkenet slik det så ut i fjor. Jeg synes resultatet ble bra til slutt, selv med slikt amatørmessig utstyr. Fremdeles Whirlpool!
Fargen heter forresten frostnatt, og er akkurat så lys blå som jeg så for meg!
Heisann! Håper alle har hatt en herlig lørdag! Så var det kveld og snart natt igjen! Men på denne tiden av døgnet snakker vi om kvalitetstid, og den må nytes! En dag med mange gjøremål er over. Det er stille i huset, bare en pus som lusker rundt på silkesokker. Om natten er det kattenes tid, det er tid for jakt! Og pus “ruler” og hun vet det!
I løpet av lørdagen er taklistene i stuen ferdig malt. På bildet over ser det ut som taket også skriker etter maling, men heldigvis er det bare gjenskinn fra lysekronen! (Slik er det når man sitter her i tussmørket) Så med dette skulle det ikke være mer malingsarbeid igjen i stuen! Greit med alt som er gjort!
Ellers har jeg jo vist noen andre bilder av hvordan rommene henger sammen mellom gang, kjøkken, spisestue og stue etter å ha fjernet diverse dører. Her ser man fra stuen inn i TV-stuen (Som i sin tid var et soverom. Da beboeren ble student og flyttet ut, satte vi inn en dobbel glassdør fra stuen) Dørene inn til TV-stuen valgte vi å beholde. I tillegg til den doble glassdøren, går det en dør fra TV-stuen til gangen. Begge dørene står åpne, men det kan være situasjoner der det kan være kjekt å kunne lukke dørene. (Dessuten kan rommet fremdeles brukes som soverom og huset ha livsløpsstandard.)
Jeg er svært så fornøyd med vårt åpne landskap! -Og selv om bildet avslører et behov for å rydde skapet i TV-stuen hvor alt mulig ble stappet inn under oppussingen, er det herlig å ha det åpent mellom rommene! Slik hadde jeg nok ikke tenkt det den gang Cartoon Network var det store. Kan man tenke seg noe mer støyende? Heldigvis er det en tid for alt! -Og finnes forresten den kanalen lenger?
I dag har jeg forøvrig gjenopptatt mitt forhold til symaskinen. En gang hadde jeg et veldig bra forhold til symaskinen, og jeg sydde masse forskjellig. Så ble symaskinen mer og mer kranglete og slem. Til slutt kunne man ikke sy en søm uten at undertråden røk minst fem ganger. Kjedelig! For en tid siden fikk jeg ny symaskin, men jeg må innrømme at jeg hadde glemt hvordan en snill symaskin bruker å oppføre seg, så sømmen som var revnet på to-seteren ble kamuflert etter beste evne. Men da jeg endelig gikk igang i dag, skulle jeg ønsket jeg hadde mer å sy på. For en forskjell fra den gamle! Jeg tror jammen jeg må skaffe meg noen sy-prosjekter igjen!
