Jeg skrev tidligere her på bloggen om mine turer med Aktiv Fredsreiser til Polen. Jeg har deltatt på de reisene tre ganger. Siste gangen ble disse glassene i regnbuens farger med meg hjem. De er vel bare brukt et par ganger. Men noen flotte fargeklatter i regnbuens farger, det er de.
Det er vel ikke myr dom kan måle seg med friske grønnsaker, Her på grønnsakmarkedet, som vi var innom i dag, var det fristelser så langt man kunne se.Tenk å ha tilgang til denne enorme mengden friske grønnsaker. Virkelig innspirerende å handle grønnsaker en slik plass! Litt annet enn nætbutikken hjemme.
Det er spennende å oppleve en helt annen kultur. Som gjester hos min søster og svoger, har vi det helt topp og får se og oppleve masse.. I dag har vi vandret rundt i Shanghais gater, og sett mye forskjellig. . Det har vært rikelige anledninger for shopping, serverdigheter, tempelbesøk osv. Det kommer nok flere bilder fra turen etterhvert. Denne benken stod i et utstillingsvindu. Jeg synes den var veldiig søt, og tar med meg ideen hjem, så får vi se om det dukker opp noe i den stilen på Norges beste vestkant etterhvert.
Inne i butikken var det flere blikkfang i rosa, lime og andre flotte pasteller.
I mange år har vi jo hatt det slitt og hvitt i hjemmene våre. .Dette var på en måte noe helt nytt! – Så blir det fakrisk veldig flott når sukkertpufatgene mixes.
Jeg har en blå kiste i heimen. Den har ingenting med Arne Garborg å gjøre. Likevel har den det på en måte?..
Er man fra Jæren, kjenner man Arne Garborg, eller Aadne, som han egentlig var døpt, kom fra Garborg i Time kommune på Jæren. Sommerboligen hans, Knudaheio, hvor han satt mye å skrev, er i dag museum.
Jeg lærte tidlig å kjenne diktingen til Arne Garborg. Som regel var det min mor som leste for meg på sengekanten. Det gikk i gode barnebøker om Aurora, og annet man pleide lese for barna sine på den tiden. Noen ganger var det min far som over tok lesingen. Da gikk det i Garborg, Kielland eller Hemmingway.
Arne Garborg var odelsgutt, men i steden for å overta gården, dro han ut i verden, tok utdannelse og ble en av tidens største forfattere. Arne Garborg var gift med Hulda Garborg, som er kjent for sitt Arbeid med bunader.
I 2001 var det 150 års jubileum for Arne Garborg. I Time kommune gjorde barnehagene mye ut av jubileet. De valgte å fokusere på barnet bak diktingen, gutten Aadne og hans oppvekst. Det var en oppvekst i pietistiske kår. Faren var en respektert mann, men kunne ikke forstå guttens interesse for bøker. Det var en blå kiste i stuen. Oppå denne pleide gutten å sitte og lese. Når faren kom, gjemte han bøkene i kista.
Barnehagene lagde denne sangen om Garborg:
Han Arne Garborg var en store diktar
Han gjømde bøker i den blåa kistå
På Knudaheio der han satt å skreiv
Om hu Haugtussa og Veslemøy.
Jeg har som sagt en blå kiste i heimen. Den er fra slutten av 1700-tallet, og står i TV-stuen. Kisten rommer diverse puter og pledd og er veldig praktisk i så måte. Jeg synes og den er veldig pen med sitt slitte blå mønster mot den ellers hvite stuen. Arne Garborg er nok ikke den eneste som har sittet på en slik kiste og fundert over livet. Jeg sitter på kisten selv i blant med puter og pledd, og ser på TV.
Yngste sønn i huset, som faktisk heter Ådne, uten at det heller har noe med Arne Garborg å gjøre, sitter der ofte. Han ligger til og med på kisten i blant. Det gjør også katten.
Hortensia er vakre. Dette er bilde av serviettene som jeg gir bort sammen med to hvite lys på bloggen min! Se her for å se hvordan du gjør for å bli med i trekningen.
Jeg har skrevet om Tob.Design før. Av en eller annen grunn er innlegget forsvunnet. Det oppdaget jeg da jeg fikk spørsmål om disse møblene. Derfor lager jeg en ny presentasjon. -Og ellers hva Tob.Design angår, er det “vårt eget merke som vi utstyrer egen design” med.
Fra tidlig sommer og langt utover høsten liker vi spise ute. Det kan være veldig koselig å samle mange rundt bordet. Det som ikke er så koselig, er å bli overrasket av en regnskyll. Så selv om vi har uteplass under tak, Hålå, så er denne paviljongen i flittig bruk.
Møblene er skreddersydd (eller hjemmelaget) Vi hadde tidligere et hvitt trebord med 8 stoler rundt, men ønsket oss noe mer varig og solid. Mannen tok utfordringen. Jeg var med. Det er faktisk to “fem-setere” med sitteplass for 10. Møbelgruppen er beiset i grå terassebeis for å slippe det vedlikeholdet som en hvitmalt gruppe ville krevd.
Putene er et kapittel for seg. Jeg hadde sett for meg noe nøytralt, men fant disse tilfeldigvis på Plantasjen, der jeg var sammen med min svigerinne og hennes 16 år gamle sønn.Det var halv av halv pris og akkurat nok puter.
For å gjøre en lang historie kort. Mine 20 puter, svigerinna mi sine 12 puter og oss tre klemte oss inn i hennes lille peogeot 107. Henrik var begravd i putehavet, men vi kom oss da hjem. Og gjett om jeg er fornøyd med mine puter, som vel må kunne kalles “Norge i rødt, hvitt og blått” Ha en flott kveld videre! .
Hurra for 17.mai og for 200 årsjubileet! Håper alle har en strålende feiring.
I dag er en litt spesiell 17.mai for oss, så når dette leses, sitter vi på flyet med kurs for Shanghai. Min søster og svoger bor der for tiden, og vi har lenge hatt planer om å besøke dem. Til vanlig er det Rogalandsbunad som gjelder på en dag som denne. Dette er faktisk bare tredje 17.mai jeg ikke har bunaden min på, siden jeg fikk den til konfirmasjonen. En 17.mai var jeg russ i russeantrekk, en annen 17.mai var jeg gravid, og i år er jeg altså på flyet. På 17.mai minnes man mange tidligere 17.maifeiringer, som barn, i 17.mai-tog, lekene på skolen. 17.mai da barna var små, med 17.maiblåser, som helst måtte tas i bruk dagen før.
