I gamle dager sies det at man reiste ut for å lære og bli klok. Hvor klok jeg blir av å dra på ferie kan diskuteres, men det dom er helt sikkert, er at en og annen ude blir med hjem fra hver eneste ferie, Det blomstrer så fint på alle kanter her. Jeg ser blomster arrangert på andre måter enn hjemme. Blomster og roseblader som flyter i vannbad er vanlig. Disse vakre gebraene i nydelige rosafarger stod der vi spiste i kveld.
Nå blomstrer det i verandakasser, i krukker og i kar. Om våren gleder jeg meg alltid til å plante i verandakassene. Jeg synes det hvite huset vårt kler ekstra godt å være “pyntet” med blomster i vakre farger.
Tidlig på sesongen er det stemorsblomster jeg planter. De tåler at det fremdeles er fare for nattefrost. Jeg pleier å plante stemor ved inngangsdøren. Senere kan det hende jeg flytter litt rundt på disse blomstene, så man får litt variasjon. Da er det greit at blomstene står i krukker.
Jeg venter med å plante i verandakassene til faren for nattefrost er over. Da har man bedre utvalg i planter. Denne verandakassen henger på rekkverket ned til kjelleren. Her pleier vi alltid å ha lobelia og hengepelargonia.
Denne verandakassen er forran det store karnappet i stuen. I år er det surfina i denne kassen. Jeg liker godt surfina. Både har de flotte farger og så tåler de en støyt. Dessuten står de fine til langt ut på høsten
Hortensia i alle varianter er vakkert. Disse står på terassen i en veldig koselig korg.
Hjemme har vi vannliljer i dammen. I løpet av de siste dagene har jeg sett mange eksempel på at vannliljer ikke trenger en hel dam for å vokse. De kan faktisk være lekre i en krukke og. Dette bildet er tatt i vannbyen i går. Flere bilder derfra kommer. Ha en flott kveld!
Jeg tipper det er mange flere enn meg som synes roser har noe helt eget over seg. I hagen har vi mange ulike roser. Det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg her på bloggen. Å få roser, det er koselig hele året.
Friske roser er nydelige, men de kan og være fine når blomstringen er på hell. Jeg liker å bevare rosene jeg får så lenge som mulig.
På kjøkkenet har jeg tørkede roser oppå kjøkkenskapene. Jada, det er sikkert mange som mener mye om det, først og fremst om støv og sånn, kan jeg tenke meg. På 80-tallet hadde jo “alle”tørkede roser på syrelutede skap. Så forsvant det ut av motebildet. Jeg kastet mine. Siden har det flere ganger blitt nye samlinger. Med jevne mellomrom har jeg kastet alt å begynt på nytt. For egentlig er det koselig å ta vare på de rosene man får, om ikke for evig, så iallfall litt lenger enn buketten vanligvis varer.
I dag har vi vært i en vannby og sett masse spennende, kjørt elvebåt og bare kost oss. Dagen ble avsluttet med litt velvære for meg og min søster. For min del handlet det om negler på fingre og tær.