Vi kom hjem til fire seks dager gamle kyllinger. -Og det er vel få som er søtere enn slike små spraglete nøster. Videre fotogene er de ikke der de piler i retning hver sin mamma om livet blir litt skummelt.
De to stolte mammaene under, en hvit og en gul, passer nøye på nøstene, og man skal passe seg for en høne som ruger eller som har kyllinger.
Det ligger et par tupper til på egg, så nå får tiden vise om det blir flere søte små.
Hanefar skal ikke beskyldes for å drive mocerne babyomsorg eller for å ha tatt ut noen pappaperm. Han sitter på øverste vaglet og tenker på helt andre ting.
Ha en flott kveld! PS. Om ett par timer trekker jeg giveawayen min, så det er ennå ikke for sent å melde seg på.
Så var vi til slutt hjemme etter en “melkerute” gjennom Europa, med påfølgende natt på hotell i Oslo. Det har kommet fire små spraglete kyllinger mens vi var borte. To mødre passer på. Hønemødre er ikke å spøke med! Ellers blomstrer både det ene og det andre. Utrolig at det bare er vel en uke siden vi var i denne hagen. Solskinn fra skyfri himmel. Det er musikk på anlegget ute,sommermusikk, og livet er riktig så bra.
En av våre nydelige bregner har virkelig skutt fart. I fronten ser man en “blåklokke”:
Dette bildet knipset jeg i et butikkvindu i Shanghai en av de første dagene vi var der. Jeg synes kommoden i pastellgrønt var så lekker. Her er det jjo vanlig at gamle ting beholdes som de er eller males hvite. Dette er jo bevis på at andre farger kan fungere minst like bra.
Ellers har jeg ikke skrevet mange innlegg fra turen vår ennå. Jeg hadde laget klar noen innlegg før vi dro, og disse “publiserte seg” jo selv. Vi hadde en flott tur, og jeg har tatt masse bilder, så nye innlegg kommer. I Shanghai var det litt mer plundrete i forhold til nett, blogging osv, så derfor får dere små “Kina-drypp” utover. Håper det er ok. Ellers befinner vi oss fremdeles i Oslo, men snart går turen hjemover. Som jeg skrev i forrige innlegg, ble vi ganske så forsinket i går, og kom oss ikke lenger enn til Oslo.
Langs veier, i kratt og ved stranden vokser rosa rugosa. Det er visst slett ingen gammel norsk rose, slik jeg trodde i min uvitenhet.
Rosa rugosa kalles og rynkerose. Den er en vakker plante med velluktende blomster, store og kjøttfulle nyper. Rynkerose sies å være ansett til å være en av de største problemartene vi har i dag fordi den fortrenger arter som høer naturlig hjemme for eksempel på stranden.
I vår hage vokser det både hvite og rosa rugosa, og det skal de få lov å fortsette med! Den rosa var over 3 meter, men frøs tilbake av frosten en vinter. Men en vinner gir seg ikke så lett, og den kom tilbake med et blomsterflor man aldri hadde sett maken til!
Disse søte te-koppene fant vi på flyplassen i Shanghai, og de fikk bli med hjem. Fra før hadde vi kjøpt en del ulike te-typer, så nå blir det koselig å drikke kinesisk te fra disse fine kinesiske kppene.
Ellers var det forsinkelser på to timer da vi startet i Shanghai. Dette førte til ombooking og ytterligere forsinkelser, så det ble en natt i Oslo. Men snart går turen hjem til Norges beste vestkant.
Og mens dagen er i ferd med å våkne her i Oslo, ønsker jeg alle en super søndag!
På sene sommerkvelder når vi sitter i hagen, er det ikke uvanlig at ett eller flere pinnsvin dukker fram fra buskene mot stakittgjerdet.
Ofte er det Stella som gjør oss oppmerksom på at det er pinnsvin i nærheten. Hun er veldig opptatt av de stikkende nøstene, og har veldig lyst å snuse litt eller skremme dem, bare litte granne. Jeg tror det har vært pinnsvin i hagen alle de årene vi har bodd i huset. Det er som regel en liten familie med to-tre barn som er der. Om det er samme familie eller slekt som har vært der alle årene er vel lite trolig, men kanskje de som er der nå er etterkommere av de første pinnsvinene i hagen vår? I følge oppslagsverk, blir pinnsvin 8-10 år gamle.
Uansett, pinnsvinsfaren, som er størst heter Olsen. Det har han hett siden guttene mine gav han det navnet da de var små. Om det er Olsen I, II eller II som opererer i hagen nattestid nå for tiden vet jeg ikke, men det er koselige dyr å ha i hagen.(Det siste bildet er lånt)
Jeg er ingen tv-slave. Snarere tvert i mot. I blant kan det være litt dumt. Når andre snakker om alt det kjekke som gikk på tv kvelden i forveien, forstår jeg jo at jeg har gått glipp av noe. Det kan være en god serie eller en spennende debatt. “Sinnasnekkeren”, “Tid for hjem” og “Årets hjem”, jo da man får da med seg noe. Man kan og plutselig dumpe borti ett eller annet som er verd å se på. Søndagsmorgener om vinteren når mannen er offshore og resten av huset sover, kan jeg godt ha kvalitetstid i pysjamasen med repriser på “Drømmedesign”.
I vårt hus bor det noen virkelige tv-slaver, noen som ligger i sofaen og glor så lenge det er bilde eller lyd på skjermen. Jeg snakker selvsagt om dyrene. Visste dere at hunder liker å se på tv? Vår kan ligge slik i timevis. I blant sukker hun litt, sovner litt og kikker bort igjen. Kattene liker også å se på Tv, men helst viss det er mennesker som vil se sammen med dem.
Her har de rigget seg til med blikket mot skjermen. Ingen tvil om at hunden foretrekker denne stolen. Det gjør jeg også, så det gjelder å sikre seg orkesterplass like godt først som sist! (Bildet er tatt mens vi ennå hadde Fia. Hun pleide alltid være klar for en TV-kveld, og lå å malte i sofaen)
Jeg er veldig glad i rosebusker. En av favorittene her i hagen er nok Hurdalsrosen.Hurdalsrosen synes jeg hører til i en gammeldags og romantisk hage, og den finnes også i mange gamle hager. Rosen kom til Norge med en prestesønn fra Hurdal. Han tok den med fra Giessen i Tyskland.
Den har et vell av rosa halvfylte blomster. Blomstene dufter ikke, så hos oss er den plantet ved siden av andre duftende arter. Selv om rosen bare blomstrer en gang i løpet av sommeren, er blomstringstiden lang.Vi har to busker, og de er vel omtrent 3 meter høye, men de kan bli ca 4 meter. Hos oss er de plantet framfor stakittet som går ut mot hovedveien. Her står de i sol fra morgen til kveld på en solskinnsdag, noe denne rosen liker godt. Ellers er Hurdalsrosen en hardfør rose, som klarer seg godt gjennom en streng vinter.
Jeg pleier ikke å ha hjerte til å plukke inn roser fra hagen. Når det gjelder Hurdalsrosen, er ikke dette noe problem. Den har så enorme mengder med blomster at her er det bare å forsyne seg. Dessuten har ikke rosen torner, noe som også gjør at de er fine å ta med inn. Rosen har stått her fra 1993,første sommeren vi bodde i huset.
Hurdalsrosen vår sett fra dammen mot stakittet og veienoveien
